Filippenserne 4
1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
Əmdi, ǝy ⱪerindaxlirim, sɵygǝnlirim wǝ tǝlpüngǝnlirim, mening xad-huramliⱪim, mening beximning taji bolƣuqilar, Rǝbdǝ qing turunglar, i sɵygǝnlirim!
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
Ewodiyadin ɵtünimǝn, wǝ Suntihǝdin ɵtünimǝnki, Rǝbdǝ bir oy, bir pikirdǝ bolunglar!
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
Durus, mǝn sǝndinmu tǝlǝp ⱪilimǝnki, i ⱨǝⱪiⱪiy ⱨǝmboyunturuⱪluⱪ hizmǝtdixim, bu ayallarning yardimidǝ bolƣin; mana ular mǝn wǝ Klimǝnt bilǝn billǝ, xundaⱪla namliri «ⱨayatlik dǝptiri»gǝ hatirilǝngǝn baxⱪa hizmǝtdaxlirim bilǝn billǝ hux hǝwǝr hizmitini ilgiri sürüxtǝ birgǝ kürǝx ⱪilƣan.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
Rǝbdǝ xadlininglar; mǝn yǝnǝ eytimǝnki, xadlininglar!
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Silǝrning mulayimliⱪinglar pütkül insanƣa ayan bolsun; Rǝb yeⱪindur!
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Ⱨeq ix toƣruluⱪ ǝndixǝ ⱪilmanglar; bǝlki ⱨǝrbir ixta tǝxǝkkür eytip tilikinglarni Hudaƣa dua ⱨǝm iltija arⱪiliⱪ mǝlum ⱪilinglar;
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
xu qaƣda adǝmning oyliƣinidin exip qüxidiƣan, Huda igǝ bolƣan hatirjǝmlik ⱪǝlbinglarni wǝ oy-pikringlarni Mǝsiⱨ Əysada ⱪoƣdaydu.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
Ahirida, ǝy ⱪerindaxlirim, nemǝ ixlar ⱨǝⱪiⱪǝt, nemǝ ixlar aliyjanab, nemǝ ixlar ⱨǝⱪⱪaniy, nemǝ ixlar pak, nemǝ ixlar hux-yeⱪimliⱪ, nemǝ ixlar xan-xɵⱨrǝtlik bolsa, ⱪisⱪisi ⱨǝrⱪandaⱪ ixlarda ǝhlaⱪ-pǝzilǝt yaki mahtaxⱪa layiⱪ tǝrǝplǝr bar bolsa, xu ixlarƣa kɵngül ⱪoyup oylininglar.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
Mǝndin ɵgǝngǝn, ⱪobul ⱪilƣan, angliƣan wǝ mǝndǝ kɵrgǝnlǝrning ⱨǝrⱪandiⱪi bolsa, silǝr xularƣa ǝmǝl ⱪilinglar; xundaⱪ ⱪilƣanda hatirjǝmlik Igisi bolƣan Huda silǝrgǝ yar bolidu.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
Əmdi mǝn Rǝbdǝ ziyadǝ xadlandimki, silǝr ⱨazir ahirda manga bolƣan kɵyümqanliⱪinglarni ⱪaytidin kɵrsǝttinglar (bilimǝnki, manga daim kɵyünüp kǝldinglar, ǝmma pǝⱪǝtla kɵrsitix pursiti qiⱪmidi).
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Mǝn bu gepimni, birǝr moⱨtajliⱪtin eytiwatⱪinim yoⱪ; qünki ǝⱨwalim ⱪandaⱪla boluxidin ⱪǝt’iynǝzǝr, bariƣa ⱪanaǝt ⱪilixni ɵginiwaldim.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
Mǝn osal ǝⱨwalda yaxaxni bilimǝn, ⱨǝm kǝngriqiliktǝ yaxaxnimu bilimǝn. Ⱨǝr ixta, ⱨǝr ǝⱨwalda, ⱨǝm toⱪluⱪta ⱨǝm aqliⱪta, ⱨǝm bayaxatqiliⱪta ⱨǝm moⱨtajliⱪta yaxaxning sirini ɵginiwaldim.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
Manga ⱪudrǝt Bǝrgüqigǝ tayinip ⱨǝmmǝ ixni ⱪilalaydiƣan boldum.
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
Ⱨalbuki, mening ⱪiyinqiliⱪimƣa ortaⱪ boluxunglar bilǝn yahxi ⱪildinglar.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
Silǝrgimu mǝlumki, ǝy Filippiliⱪlar, mǝn Makedoniyǝ ɵlkisidin ayrilip qiⱪⱪinimda, hux hǝwǝrni baxⱪa yǝrlǝrgǝ yǝtküzgǝn dǝslǝptiki waⱪitlarda, silǝrdin baxⱪa ⱨeqⱪandaⱪ jamaǝt berix wǝ ⱪobul ⱪilix ixlirida mǝn bilǝn ⱨǝmkarlaxmiƣan.
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
Qünki Tesalonika xǝⱨiridiki waⱪtimdimu eⱨtiyajim qüxkǝndǝ silǝr manga birnǝqqǝ ⱪetim yardǝm ǝwǝttinglar.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Mening bundaⱪ deyixim, silǝrdin birǝr sowƣatni izdǝp soriƣinim ǝmǝstur, izdiginim bolsa ⱨesawatinglarƣa [roⱨiy] mewining kɵp toplinixidin ibarǝttur.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
Lekin mǝndǝ ⱨǝmmǝ nǝrsǝ bar, ⱨǝtta yetip axⱪudǝk bar; silǝr ǝwǝtkǝnliringlarni Epafrodittin tapxuruwelip terǝmgǝ siƣmay ⱪaldim wǝ molqiliⱪⱪa qɵmdum. Bu ǝwǝtkininglar intayin huxbuy, Hudaƣa ⱪobul bolƣudǝk, xundaⱪla Uni hursǝn ⱪilidiƣan bir ⱪurbanliⱪtǝk idi.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
Wǝ mening Hudayim silǝr moⱨtaj bolƣan ⱨǝmmǝ nǝrsini Mǝsiⱨ Əysada bolƣan xan-xǝripidiki bayliⱪlarƣa asasǝn mol tǝminlǝydu.
Əmdi Hudayimiz ⱨǝm Atimizƣa ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ xan-xǝrǝp bolƣay! Amin. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
Mǝsiⱨ Əysada bolƣan barliⱪ muⱪǝddǝs bǝndilǝrgǝ salam yǝtküzünglar. Yenimdiki ⱪerindaxlardinmu silǝrgǝ salam!
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
Barliⱪ muⱪǝddǝs bǝndilǝrdin, bolupmu Ⱪǝysǝr [imperatorning] ordisida bolƣanlardin silǝrgǝ salam!
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning meⱨir-xǝpⱪiti roⱨinglarƣa yar bolƣay!
