< Filippenserne 4 >
1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
Heoi, e oku teina aroha, e hiahiatia atu nei, e toku haringa, e toku karauna, tena ra, e tu i runga i te Ariki, e oku hoa aroha.
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
He kupu tenei naku ki a Uoria, he kupu ano tenei ki a Hinatiki, kia kotahi to raua whakaaro i roto i te Ariki.
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
Na, he tohe tenei naku ki a koe, e toku hoa pono ki te mahi, ko koe hei whakamama i aua wahine, he hunga raua i uru tahi me ahau ki te tohe ki nga mea o te rongopai, me Keremeneta ano, me era atu hoki o oku hoa mahi, kei roto nei i te pukapuka o te ora o ratou ingoa.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
Kia hari tonu i roto i te Ariki: ko taku kupu ano tenei, Kia hari.
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Kia mohiotia to koutou ngakau ngawari e nga tangata katoa. Kua tata te Ariki.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Kaua e manukanuka ki tetahi mea; engari i nga mea katoa whakaaturia ki te Atua nga mea e matea ai e koutou, i runga i te karakia, i te inoi, me te whakawhetai hoki.
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
A ma te marie o te Atua, e kore nei e taea te whakaaro, e tiaki o koutou ngakau, o koutou hinengaro, i roto i a Karaiti Ihu.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
Heoi, e oku teina, ko nga mea e pono ana, ko nga mea e whai honore ana, ko nga mea e tika ana, ko nga mea e kinokore ana, ko nga mea e ataahua ana, ko nga mea e korerotia paitia ana; ki te mea he pai, ki te mea he whakamoemiti; whakaaroa enei mea.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
Ko nga mea i whakaakona ki a koutou, i riro i a koutou, i rongo ai, i kite ai ranei ki ahau, mahia enei: a ka noho te Atua o te rangimarie ki a koutou.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
Nui atu ia toku hari i roto i te Ariki mo to koutou whakaaro ki ahau katahi nei ka pihi ake ano; he mea ano ia i whakaaroa e koutou i mua, otiia kihai i whai meatanga.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Ehara taku e korero nei i te mea mo te rawakore: kua ako hoki ahau, ahakoa kei hea ahau e noho ana, kia tatu toku ngakau i reira.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
Ko te whakahoki i ahau ki raro, matau tonu i ahau; ko te whai rawa, matau tonu i ahau: i nga wahi katoa, i nga mea katoa, ka oti ahau te whakaako, kia makona, a kia mate i te kai, kia whai rawa, a kia rawakore ranei.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
Ka taea e ahau nga mea katoa i roto i a te Karaiti e whakakaha nei i ahau.
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
He ahakoa ra, he pai ta koutou mahi, i a koutou i uru nei ki toku mate.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
Na e matau ana ano ra koutou, e nga Piripai, i te timatanga o te rongopai, i ahau i haere atu ai i Makeronia, kahore he hahi i uru ki taku tikanga, ara mo tetahi mea kia tukua atu, kia homai ranei, ko koutou anake.
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
I Teharonika ano hoki kotahi, e rua, a koutou homaitanga i nga mea i matea e ahau, kia kawea ake maku.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Ehara i te mea e whai ana ahau i tetahi mea kia homai; engari e whai ana ahau kia maha ake nga hua hei mea ma koutou.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
Otiia kei te whiwhi ahau i nga mea katoa, hira noa ake hoki aku: kua ki ahau, kua tae mai nei i a Epaporitu nga mea i ahu mai i a koutou, he kakara reka, he patunga tapu e manakohia ana, ko ta te Atua e ahuareka mai ai.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
A ma toku Atua e mea kia hua nga mea katoa e matea ana e koutou, kia rite ki te nui o tona kororia, i roto i a Karaiti Ihu.
20 Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn )
Na, waiho i te Atua, ara i to tatou Matua, te kororia ake ake. Amine. (aiōn )
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
Oha atu ki te hunga tapu katoa i roto i a Karaiti Ihu. He oha atu tenei ki a koutou na nga teina i ahau nei.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
He oha atu tenei ki a koutou na te hunga tapu katoa, tenei rawa ia ta te hunga o te whare o Hiha.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
Kia tau te aroha noa o to tatou Ariki, o Ihu Karaiti ki a koutou katoa. Amine.