< Filippenserne 4 >

1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
Therefore, brothers of mine beloved and longed for, [the] joy and crown of mine, in this way do stand firm in [the] Lord, beloved.
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
Euodia I exhort and Syntyche I exhort the same to be of mind in [the] Lord;
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
(Yes *N(K)O*) I ask also you, true yokefellow do yourself help these [women], who in the gospel labored together with me with also Clement and the rest of [the] fellow workers of mine whose names [are] in [the] book of life.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
do rejoice in [the] Lord always; again I will say, do rejoice.
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
The gentleness of you should be known to all men. The Lord [is] near.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Nothing do worry about, but in everything by prayer and by supplication with thanksgiving the requests of you should be made known to God;
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
And the peace of God which is surpassing all understanding will guard the hearts of you and the minds of you in Christ Jesus.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
Finally, brothers, whatever is true, whatever venerable, whatever right, whatever pure, whatever lovely, whatever admirable — if any excellence and if any praise — these things do think on;
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
What also you have learned and you have received and you heard and you have seen in me myself, these things do practice, and the God of peace will be with you.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
I rejoiced however in [the] Lord greatly that now at last you revived the for me caring; wherein which also you were concerned, you were lacking opportunity however.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Not for as to destitution I speak; I myself for have learned in that which I am content to be.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
I know (also *N(k)O*) [how] to be brought low, I know also [how] to abound; In everything and in all things I have learned the secret also to be full and to hunger also to abound and to be deficient;
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
[For] all things I have strength in the [One] strengthening me (in Christ. *K*)
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
But well you did having fellowship in my affliction.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
Know now also you yourselves, Philippians, that in [the] beginning of the gospel, when I went out from Macedonia, no [one] with me church partnered with regard to [the] matter of giving and receiving only except you alone;
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
For even in Thessalonica both once and twice for the needs of mine you sent.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Not for I seek after the gift, but I seek after the fruit which is abounding to [the] account of you;
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
I have however all things and abound, I have been full having received from Epaphroditus the [things] from you, an odor of a sweet smell, a sacrifice acceptable well-pleasing to God.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
And the God of mine will fill up all [the] needs of you according to (the riches *N(k)O*) of Him in glory in Christ Jesus.
20 Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
To the now God and Father of us [is] [be] the glory to the ages of the ages, Amen. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
do greet every saint in Christ Jesus. Greet you the with me myself brothers.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
Greet you all the saints, especially now those from Caesar's household.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
The grace of the Lord (of us *k*) Jesus Christ [be] with (the *no*) (spirit *N(K)O*) of you. (Amen. *KO*) (to Philippi it was written from Rome through Epaphroditus. *K*)

< Filippenserne 4 >