Filippenserne 2

1 Er det då nokor trøyst i Kristus, er det nokor hugsvaling i kjærleik, er det noko samfund i Anden, er det nokor medkjensla og miskunn:

If there be therfore any consolation in Christ, if any comfort of loue, if any fellowship of the Spirit, if any compassion and mercie,

2 so gjer mi gleda fullkomi, so de hev same hug, med di de hev same kjærleiken og samlyndte hev den eine hugen,

Fulfill my ioye, that ye be like minded, hauing the same loue, being of one accorde, and of one iudgement,

3 ikkje gjer noko av stridssykja eller lyst til tom æra, men i audmykt vyrder kvarandre høgre enn dykk sjølve.

That nothing be done through contention or vaine glory, but that in meekenesse of minde euery man esteeme other better then himselfe.

4 Sjå ikkje kvar på sin eigen bate, men kvar på baten til dei andre og!

Looke not euery man on his owne things, but euery man also on the things of other men.

5 Lat dette huglaget vera i dykk, som og var i Kristus Jesus,

Let the same minde be in you that was euen in Christ Iesus,

6 han som, då han var i Guds skapnad, ikkje heldt det for eit ran å vera Gud lik,

Who being in ye forme of God, thought it no robberie to be equall with God:

7 men gav sjølv avkall på det og tok ein tenars skapnad på seg, med di han kom i likning med menneskje, og då han i åtferd var funnen som eit menneskje,

But he made himself of no reputation, and tooke on him ye forme of a seruant, and was made like vnto men, and was founde in shape as a man.

8 nedra han seg sjølv, so han vart lydug alt til dauden, ja til dauden på krossen.

He humbled himselfe, and became obedient vnto the death, euen the death of the Crosse.

9 Difor hev og Gud storleg upphøgt honom og gjeve honom det namn som er yver kvart eit namn,

Wherefore God hath also highly exalted him, and giuen him a Name aboue euery name,

10 so i Jesu namn skal kvart kne bøygja seg, deira som er i himmelen og på jordi og under jordi,

That at the Name of Iesus shoulde euery knee bowe, both of things in heauen, and things in earth, and things vnder the earth,

11 og kvar tunga skal sanna at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders æra.

And that euery tongue shoulde confesse that Iesus Christ is the Lord, vnto the glory of God the Father.

12 Difor, mine kjære, liksom de alltid hev vore lyduge, so arbeid, ikkje berre som i mitt nærvære, men no endå meir i mitt fråvære, på dykkar frelse med age og otte!

Wherefore my beloued, as ye haue alwayes obeyed me, not as in my presence only, but now much more in mine absence, so make an end of your owne saluation with feare and trembling.

13 For Gud er den som verkar i dykk både å vilja og verka for sin gode vilje.

For it is God which worketh in you, both the will and the deede, euen of his good pleasure.

14 Gjer alt utan murring og tvilsmål,

Do all things without murmuring and reasonings,

15 so de kann vera lastelause og reine, Guds ulastande born midt i ei ukyndt og rangsnudd ætt, der de syner dykk som ljos i verdi,

That ye may be blamelesse, and pure, and the sonnes of God without rebuke in the middes of a naughtie and crooked nation, among whom yee shine as lights in the world,

16 med di de held fram livsens ord, meg til ros på Kristi dag, at eg ikkje hev laupe til unyttes eller arbeidt til unyttes.

Holding forth the worde of life, that I may reioyce in the day of Christ, that I haue not runne in vaine, neither haue laboured in vaine.

17 Men um eg og vert ofra, medan eg gjer altartenesta og ber dykkar tru fram til offer, so gled eg meg og gled meg saman med dykk alle.

Yea, and though I bee offered vp vpon the sacrifice, and seruice of your faith, I am glad, and reioyce with you all.

18 Gled og de dykk like eins, og gled dykk saman med meg!

For the same cause also be ye glad, and reioyce with me.

19 Eg hev den voni i Herren Jesus, at eg snart kann senda Timoteus til dykk, so eg og kann verta glad i hug, når eg fær vita korleis det er med dykk.

And I trust in the Lord Iesus, to sende Timotheus shortly vnto you, that I also may be of good comfort, when I knowe your state.

20 For eg hev ingen med slikt eit lynde, som so ærleg kann hava umsut for dykk.

For I haue no man like minded, who will faithfully care for your matters.

21 For dei søkjer alle sitt eige, ikkje det som høyrer Jesus Kristus til;

For all seeke their owne, and not that which is Iesus Christes.

22 men hans prøvde truskap kjenner de, at liksom ein son tenar far sin, so hev han tent med meg for evangeliet.

But yee knowe the proofe of him, that as a sonne with the father, hee hath serued with me in the Gospel.

23 Honom vonar eg då å kunna senda straks når eg ser utgangen på saki mi.

Him therefore I hope to send assoone as I knowe howe it will goe with me,

24 Men eg hev den tillit i Herren at eg og sjølv skal koma snart.

And trust in the Lord, that I also my selfe shall come shortly.

25 Eg fann det naudsynleg å senda til dykk Epafroditus, min bror og medarbeidar og medstridsmann og dykkar sendemann og tenar til hjelp for mi trong,

But I supposed it necessarie to sende my brother Epaphroditus vnto you, my companion in labour, and fellowe souldier, euen your messenger, and he that ministred vnto me such things as I wanted.

26 av di han lengta etter dykk alle, og var ottefull for di de hadde høyrt at han var sjuk.

For he longed after all you, and was full of heauinesse, because yee had heard that hee had beene sicke.

27 For han var verkeleg sjuk og dauden nær; men Gud gjorde miskunn mot honom, ja, ikkje berre mot honom, men mot meg og, so eg ikkje skulde hava sorg på sorg.

And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.

28 Difor sender eg honom so mykje snarare, at de kann gleda dykk ved å sjå honom att, og eg vera meir sutlaus.

I sent him therefore the more diligently, that when yee shoulde see him againe, yee might reioyce, and I might be the lesse sorowfull.

29 Tak då imot han i Herren med all gleda, og haldt slike i æra!

Receiue him therefore in the Lord with all gladnesse, and make much of such:

30 For for Kristi gjerning skuld kom han dauden nær, då han ikkje vyrde sitt liv, so han kunde bøta på saknaden av dykk ved tenesta mot meg.

Because that for the woorke of Christ he was neere vnto death, and regarded not his life, to fulfill that seruice which was lacking on your part towarde me.