Filemon 1
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus til Filemon, vår kjære ven og medarbeidar,
Paul, a prisoner of Jesus Christ, and Timothy our brother, to Philemon our dearly beloved, and fellowlabourer,
2 og til Apfia, vår syster, og til Arkippus, vår medstridsmann, og til kyrkjelyden i ditt hus:
And to our beloved Apphia, and Archippus our fellowsoldier, and to the church in thy house:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace to you, and peace, from God our Father and the Lord Jesus Christ.
4 Eg takkar alltid min Gud, når eg kjem deg i hug i bønerne mine,
I thank my God, making mention of thee always in my prayers,
5 då eg høyrer um din kjærleik og den tru som du hev til Herren Jesus og til alle dei heilage,
Hearing of thy love and faith, which thou hast toward the Lord Jesus, and toward all saints;
6 at deira samfund med deg i trui må verta verksamt for Kristus i kjennskapen til alt det gode som er i dykk.
That the fellowship of thy faith may become effectual by the acknowledging of every good thing which is in you in Christ Jesus.
7 For eg fekk stor gleda og trøyst ved din kjærleik, av di dei heilage er hugga i hjarta ved deg, bror!
For we have great joy and consolation in thy love, because the hearts of the saints are refreshed by thee, brother.
8 Difor, endå eg hev stort frimod i Kristus til å påleggja deg det som sømelegt er,
Therefore, though I might be very bold in Christ to command thee what is befitting,
9 so bed eg då heller for kjærleiken skuld. Slik som eg er, den gamle Paulus, men no og Kristi Jesu fange,
Yet for love’s sake I rather beseech thee, being such an one as Paul the aged, and now also a prisoner of Jesus Christ.
10 bed eg deg for son min, som eg hev avla i mine lekkjor, Onesimus,
I beseech thee for my son Onesimus, whom I have begotten in my bonds:
11 som fyrr var unyttug for deg, men no er nyttug for deg og for meg, han som eg sender attende til deg.
Who in time past was to thee unprofitable, but now profitable to thee and to me:
12 Tak du imot honom, det er mitt eiga hjarta!
Whom I have sent again: thou therefore receive him, that is, my own heart:
13 Eg hadde hug til å få hava honom hjå meg, so han i din stad kunde tena meg i mine lekkjor for evangeliet,
Whom I would have retained with me, that in thy stead he might have ministered to me in the bonds of the gospel:
14 men utan ditt samtykkje vilde eg ingen ting gjera, so din godleik ikkje skulde vera liksom av tvang, men av fri vilje.
But without thy mind I would do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
15 For kann henda han difor vart skild frå deg for ei stund, at du kunde få honom att til æveleg eiga, (aiōnios g166)
For perhaps he therefore departed for a season, that thou shouldest receive him for ever; (aiōnios g166)
16 ikkje lenger som træl, men meir enn ein træl, som ein kjær bror, serleg for meg, men kor mykje meir for deg, både i kjøtet og i Herren!
Not now as a servant, but above a servant, a brother beloved, especially to me, but how much more to thee, both in the flesh, and in the Lord?
17 So sant du då held meg for din medbror, so tak imot honom som meg sjølv!
If thou count me therefore a partner, receive him as myself.
18 Og hev han gjort deg nokon urett, eller er han deg noko skuldig, so før det på mi rekning.
If he hath wronged thee, or oweth thee any thing, put that on my account;
19 Eg, Paulus, skriv med mi eigi hand: Eg skal betala det - at eg ikkje skal segja deg, at du skyldar meg endå deg sjølv.
I Paul have written it with my own hand, I will repay it: although I do not say to thee that thou owest to me even thy own self besides.
20 Ja, bror, lat meg då hava gagn av deg i Herren, hugga mitt hjarta i Kristus!
Yea, brother, let me have joy of thee in the Lord: refresh my heart in the Lord.
21 I tiltru til din lydnad skriv eg dette til deg, eg er viss på at du vil gjera endå meir enn eg segjer.
Having confidence in thy obedience I wrote to thee, knowing that thou wilt also do more than I say.
22 Stell so og til herbyrge åt meg; for eg vonar at eg ved dykkar bøner skal verta dykk gjeven.
But at the same time prepare for me also a lodging: for I trust that through your prayers I shall be given to you.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, helsar deg;
There greet thee Epaphras, my fellowprisoner in Christ Jesus;
24 like eins Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidarar.
Mark, Aristarchus, Demas, Luke, my fellowlabourers.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen. Written from Rome to Philemon, by Onesimus a servant.
