Filemon 1
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus til Filemon, vår kjære ven og medarbeidar,
Paul, a prisoner for Christ Jesus, and Timothy our brother, to Philemon, our beloved friend and fellow worker,
2 og til Apfia, vår syster, og til Arkippus, vår medstridsmann, og til kyrkjelyden i ditt hus:
and also to the beloved Apphia, to Archippus our fellow soldier, and to the church that meets in yoʋr house:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.
4 Eg takkar alltid min Gud, når eg kjem deg i hug i bønerne mine,
I give thanks to my God, always making mention of yoʋ in my prayers,
5 då eg høyrer um din kjærleik og den tru som du hev til Herren Jesus og til alle dei heilage,
because I hear of yoʋr love for all the saints and the faith that yoʋ have toward the Lord Jesus.
6 at deira samfund med deg i trui må verta verksamt for Kristus i kjennskapen til alt det gode som er i dykk.
I pray that yoʋr fellowship with us in the faith may be effective in deepening yoʋr understanding of every blessing that we have in Christ Jesus.
7 For eg fekk stor gleda og trøyst ved din kjærleik, av di dei heilage er hugga i hjarta ved deg, bror!
We are very thankful for the comfort we have received from yoʋr love, because the hearts of the saints have been refreshed through yoʋ, brother.
8 Difor, endå eg hev stort frimod i Kristus til å påleggja deg det som sømelegt er,
Therefore, although I am bold enough in Christ to command yoʋ to do what is right,
9 so bed eg då heller for kjærleiken skuld. Slik som eg er, den gamle Paulus, men no og Kristi Jesu fange,
I would rather appeal to yoʋ on the basis of love. I, Paul, an old man and now a prisoner for Jesus Christ,
10 bed eg deg for son min, som eg hev avla i mine lekkjor, Onesimus,
appeal to yoʋ on behalf of my child, Onesimus, whose father I have become during my imprisonment.
11 som fyrr var unyttug for deg, men no er nyttug for deg og for meg, han som eg sender attende til deg.
Once he was useless to yoʋ, but now he is useful both to yoʋ and to me. I am sending him back,
12 Tak du imot honom, det er mitt eiga hjarta!
and I ask yoʋ to receive him, that is, my very own heart.
13 Eg hadde hug til å få hava honom hjå meg, so han i din stad kunde tena meg i mine lekkjor for evangeliet,
I wanted to keep him with me so that he could serve me in yoʋr place during my imprisonment for the gospel.
14 men utan ditt samtykkje vilde eg ingen ting gjera, so din godleik ikkje skulde vera liksom av tvang, men av fri vilje.
But I did not want to do anything without yoʋr consent, so that yoʋr good deed would not be done out of compulsion, but of yoʋr own free will.
15 For kann henda han difor vart skild frå deg for ei stund, at du kunde få honom att til æveleg eiga, (aiōnios g166)
Perhaps the reason he was separated from yoʋ for an hour was so that yoʋ might have him back forever, (aiōnios g166)
16 ikkje lenger som træl, men meir enn ein træl, som ein kjær bror, serleg for meg, men kor mykje meir for deg, både i kjøtet og i Herren!
no longer as a slave, but more than a slave, as a beloved brother, especially to me, but even more so to yoʋ, both in the flesh and in the Lord.
17 So sant du då held meg for din medbror, so tak imot honom som meg sjølv!
So if yoʋ consider me to be a partner, receive him as yoʋ would receive me.
18 Og hev han gjort deg nokon urett, eller er han deg noko skuldig, so før det på mi rekning.
If he has wronged yoʋ in any way or owes yoʋ anything, charge it to me.
19 Eg, Paulus, skriv med mi eigi hand: Eg skal betala det - at eg ikkje skal segja deg, at du skyldar meg endå deg sjølv.
I, Paul, write this with my own hand: I will repay it (not to mention that yoʋ owe me yoʋr very own life).
20 Ja, bror, lat meg då hava gagn av deg i Herren, hugga mitt hjarta i Kristus!
Yes, brother, let me have some benefit from yoʋ in the Lord. Refresh my heart in the Lord.
21 I tiltru til din lydnad skriv eg dette til deg, eg er viss på at du vil gjera endå meir enn eg segjer.
Trusting in yoʋr obedience, I write to yoʋ, knowing that yoʋ will do even more than I ask.
22 Stell so og til herbyrge åt meg; for eg vonar at eg ved dykkar bøner skal verta dykk gjeven.
At the same time, I want yoʋ to prepare a guest room for me, for I hope that through your prayers I will be restored to you soon.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, helsar deg;
Epaphras, my fellow prisoner in Christ Jesus,
24 like eins Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidarar.
and Mark, Aristarchus, Demas, and Luke, my fellow workers, greet yoʋ.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
The grace of our Lord Jesus Christ be with your spirit. Amen.
