Filemon 1
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus til Filemon, vår kjære ven og medarbeidar,
Mǝsiⱨ Əysaning mǝⱨbusi mǝnki Pawlus wǝ ⱪerindiximiz Timotiydin sɵyümlükimiz wǝ hizmǝtdiximiz Filemonƣa
2 og til Apfia, vår syster, og til Arkippus, vår medstridsmann, og til kyrkjelyden i ditt hus:
wǝ singlimiz Afiyaƣa, sǝpdiximiz Arkippusⱪa wǝ ɵyüngdǝ yiƣilidiƣan jamaǝtkǝ salam!
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Huda’Atimiz wǝ Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨdin silǝrgǝ meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ hatirjǝmlik bolƣay!
4 Eg takkar alltid min Gud, når eg kjem deg i hug i bønerne mine,
Rǝbbimiz Əysaƣa wǝ barliⱪ muⱪǝddǝs bǝndilǝrgǝ bolƣan meⱨir-muⱨǝbbiting wǝ ixǝnq-etiⱪadingni anglap, mǝn dualirimda ⱨǝmixǝ seni yad etip turuwatimǝn, sǝn üqün tǝxǝkkür eytimǝn;
5 då eg høyrer um din kjærleik og den tru som du hev til Herren Jesus og til alle dei heilage,
6 at deira samfund med deg i trui må verta verksamt for Kristus i kjennskapen til alt det gode som er i dykk.
Bizgǝ nesip bolƣan, Mǝsiⱨni uluƣlaydiƣan barliⱪ yahxi iltipatni toluⱪ tonup yetixing bilǝn, sening etiⱪadning ǝmǝlliridǝ mǝrdlǝrqǝ ortaⱪlixixing küqǝytilsun dǝp dua ⱪilimǝn.
7 For eg fekk stor gleda og trøyst ved din kjærleik, av di dei heilage er hugga i hjarta ved deg, bror!
Qünki sening meⱨir-muⱨǝbbiting manga zor huxalliⱪ wǝ riƣbǝt elip kǝldi; qünki i ⱪerindixim, muⱪǝddǝs bǝndilǝrning iq-baƣirliri sening arⱪiliⱪ kɵp sɵyündürüldi.
8 Difor, endå eg hev stort frimod i Kristus til å påleggja deg det som sømelegt er,
Xunga, gǝrqǝ seni layiⱪ ixni ⱪilixⱪa buyruxⱪa Mǝsiⱨdǝ jür’ǝtlik bolalisammu,
9 so bed eg då heller for kjærleiken skuld. Slik som eg er, den gamle Paulus, men no og Kristi Jesu fange,
lekin yǝnila muⱨǝbbǝtning türtkisi bilǝn mǝnki ⱪeri Pawlus ⱨǝmdǝ ⱨazirmu Əysa Mǝsiⱨning mǝⱨbusi bolux süpitidǝ sanga iltimas ⱪilip ɵtünüxni layiⱪ kɵrdum —
10 bed eg deg for son min, som eg hev avla i mine lekkjor, Onesimus,
kixǝnlǝrdǝ turup tuƣⱪan balam, yǝni Onesimus toƣruluⱪ iltimasim bar.
11 som fyrr var unyttug for deg, men no er nyttug for deg og for meg, han som eg sender attende til deg.
U burun sanga paydisiz bolƣan bolsimu, ǝmma ⱨazir sangimu, mangimu paydiliⱪtur.
12 Tak du imot honom, det er mitt eiga hjarta!
Mǝn ⱨazir uni — janjigirimni sening yeningƣa ⱪayturup ǝwǝtimǝn.
13 Eg hadde hug til å få hava honom hjå meg, so han i din stad kunde tena meg i mine lekkjor for evangeliet,
Hux hǝwǝrni dǝp kixǝnlǝrdǝ turƣinimda uni sening ornungda mening hizmitimdǝ boluxⱪa yenimda ⱪaldurup ⱪalƣum bar idi;
14 men utan ditt samtykkje vilde eg ingen ting gjera, so din godleik ikkje skulde vera liksom av tvang, men av fri vilje.
biraⱪ sening raziliⱪingni almay ⱨeqnemini ⱪilƣum yoⱪ; xundaⱪ ⱪilƣanda sening manga ⱪilƣan yahxiliⱪing mǝjburiy ǝmǝs, bǝlki razimǝnlik bilǝn bolidu.
15 For kann henda han difor vart skild frå deg for ei stund, at du kunde få honom att til æveleg eiga, (aiōnios g166)
Qünki sening Onesimustin waⱪitliⱪ mǝⱨrum bolƣiningning sǝwǝbi, bǝlkim dǝl sening uningƣa ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ nesiwǝ boluxung üqün idi. (aiōnios g166)
16 ikkje lenger som træl, men meir enn ein træl, som ein kjær bror, serleg for meg, men kor mykje meir for deg, både i kjøtet og i Herren!
Mening xundaⱪ deginim, uningƣa ⱪul ⱪatarida ǝmǝs, bǝlki ⱪuldin kɵp üstün — manga nǝⱪǝdǝr sɵyümlük, xundaⱪla sanga tehimu xundaⱪ bolidiƣan (insaniy munasiwǝtlǝr bilǝn ⱨǝm Rǝbdǝ bolƣan munasiwǝt bilǝn), sɵyümlük ⱪerindax ⱪatarida igǝ bolisǝn;
17 So sant du då held meg for din medbror, so tak imot honom som meg sjølv!
xuning üqün, ǝgǝr sǝn meni ⱨǝmdax ⱪatarida kɵrsǝng, uni meni ⱪobul ⱪilƣandǝk ⱪobul ⱪilƣin.
18 Og hev han gjort deg nokon urett, eller er han deg noko skuldig, so før det på mi rekning.
Əgǝr burun u sanga birǝr yolsizliⱪ ⱪilƣan bolsa yaki sanga ⱪǝrzdar bolƣan bolsa, buni mening ⱨesabimƣa yazƣin.
19 Eg, Paulus, skriv med mi eigi hand: Eg skal betala det - at eg ikkje skal segja deg, at du skyldar meg endå deg sjølv.
Mana mǝnki Pawlus bu sɵzlǝrni ɵz ⱪolum bilǝn yeziwatimǝn: ⱪǝrzi bolsa ɵzüm ⱪayturimǝn; lekin mǝn sanga ɵzüngning jening bilǝn manga ⱪǝrzdar bolƣiningni tilƣa almaymǝn.
20 Ja, bror, lat meg då hava gagn av deg i Herren, hugga mitt hjarta i Kristus!
Xunga, ǝy ⱪerindixim, mǝn Rǝbdǝ sǝndin mǝnpǝǝtkǝ erixmǝkqimǝn; iq-baƣirlirimni Mǝsiⱨdǝ sɵyündürgin.
21 I tiltru til din lydnad skriv eg dette til deg, eg er viss på at du vil gjera endå meir enn eg segjer.
Ixǝnqim sɵzümni anglaydiƣanliⱪingƣa kamil bolup wǝ soriƣanlirimdin artuⱪ orunlaydiƣanliⱪingni bilip, sanga muxundaⱪ yazdim.
22 Stell so og til herbyrge åt meg; for eg vonar at eg ved dykkar bøner skal verta dykk gjeven.
Bulardin baxⱪa, manga turalƣu jay tǝyyarlap ⱪoyƣin. Qünki dualiringlar arⱪiliⱪ mening silǝrgǝ ⱪayturup beriliximni ümid ⱪilimǝn.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, helsar deg;
Əysa Mǝsiⱨkǝ hizmǝt ⱪilƣanliⱪi üqün zindandixim bolƣan Əpafras,
24 like eins Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidarar.
hizmǝtdaxlirim Markus, Aristarhus, Demas wǝ Luⱪalardin sanga salam.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning meⱨir-xǝpⱪiti roⱨinglarƣa yar bolƣay!
