Filemon 1
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus til Filemon, vår kjære ven og medarbeidar,
Paul a prisoner of Iesus Christ, and our brother Timotheus, vnto Philemon our deare friende, and fellowe helper,
2 og til Apfia, vår syster, og til Arkippus, vår medstridsmann, og til kyrkjelyden i ditt hus:
And to our deare sister Apphia, and to Archippus our fellowe souldier, and to the Church that is in thine house:
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Grace be with you, and peace from God our Father, and from the Lord Iesus Christ.
4 Eg takkar alltid min Gud, når eg kjem deg i hug i bønerne mine,
I giue thanks to my God, making mention alwaies of thee in my praiers,
5 då eg høyrer um din kjærleik og den tru som du hev til Herren Jesus og til alle dei heilage,
(When I heare of thy loue and faith, which thou hast toward the Lord Iesus, and towarde all Saintes)
6 at deira samfund med deg i trui må verta verksamt for Kristus i kjennskapen til alt det gode som er i dykk.
That the fellowship of thy faith may bee made effectuall, and that whatsoeuer good thing is in you through Christ Iesus, may be knowen.
7 For eg fekk stor gleda og trøyst ved din kjærleik, av di dei heilage er hugga i hjarta ved deg, bror!
For we haue great ioy and consolation in thy loue, because by thee, brother, the Saintes bowels are comforted.
8 Difor, endå eg hev stort frimod i Kristus til å påleggja deg det som sømelegt er,
Wherefore, though I bee very bolde in Christ to commaund thee that which is conuenient,
9 so bed eg då heller for kjærleiken skuld. Slik som eg er, den gamle Paulus, men no og Kristi Jesu fange,
Yet for loues sake I rather beseeche thee, though I be as I am, euen Paul aged, and euen nowe a prisoner for Iesus Christ.
10 bed eg deg for son min, som eg hev avla i mine lekkjor, Onesimus,
I beseeche thee for my sonne Onesimus, whome I haue begotten in my bondes,
11 som fyrr var unyttug for deg, men no er nyttug for deg og for meg, han som eg sender attende til deg.
Which in times past was to thee vnprofitable, but nowe profitable both to thee and to me,
12 Tak du imot honom, det er mitt eiga hjarta!
Whome I haue sent againe: thou therefore receiue him, that is mine owne bowels,
13 Eg hadde hug til å få hava honom hjå meg, so han i din stad kunde tena meg i mine lekkjor for evangeliet,
Whom I woulde haue reteined with mee, that in thy steade he might haue ministred vnto me in the bondes of the Gospel.
14 men utan ditt samtykkje vilde eg ingen ting gjera, so din godleik ikkje skulde vera liksom av tvang, men av fri vilje.
But without thy minde woulde I doe nothing, that thy benefite should not be as it were of necessitie, but willingly.
15 For kann henda han difor vart skild frå deg for ei stund, at du kunde få honom att til æveleg eiga, (aiōnios g166)
It may be that he therefore departed for a season, that thou shouldest receiue him for euer, (aiōnios g166)
16 ikkje lenger som træl, men meir enn ein træl, som ein kjær bror, serleg for meg, men kor mykje meir for deg, både i kjøtet og i Herren!
Not now as a seruant, but aboue a seruant, euen as a brother beloued, specially to me: howe much more then vnto thee, both in the flesh and in the Lord?
17 So sant du då held meg for din medbror, so tak imot honom som meg sjølv!
If therefore thou count our thinges common, receiue him as my selfe.
18 Og hev han gjort deg nokon urett, eller er han deg noko skuldig, so før det på mi rekning.
If he hath hurt thee, or oweth thee ought, that put on mine accounts.
19 Eg, Paulus, skriv med mi eigi hand: Eg skal betala det - at eg ikkje skal segja deg, at du skyldar meg endå deg sjølv.
I Paul haue written this with mine owne hande: I will recompense it, albeit I doe not say to thee, that thou owest moreouer vnto me euen thine owne selfe.
20 Ja, bror, lat meg då hava gagn av deg i Herren, hugga mitt hjarta i Kristus!
Yea, brother, let mee obteine this pleasure of thee in the Lord: comfort my bowels in the Lord.
21 I tiltru til din lydnad skriv eg dette til deg, eg er viss på at du vil gjera endå meir enn eg segjer.
Trusting in thine obedience, I wrote vnto thee, knowing that thou wilt do eue more then I say.
22 Stell so og til herbyrge åt meg; for eg vonar at eg ved dykkar bøner skal verta dykk gjeven.
Moreouer also prepare mee lodging: for I trust through your prayers I shall be freely giuen vnto you.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, helsar deg;
There salute thee Epaphras my felowe prisoner in Christ Iesus,
24 like eins Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidarar.
Marcus, Aristarchus, Demas and Luke, my felowe helpers.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
The grace of our Lord Iesus Christ be with your spirit, Amen. ‘Written from Rome to Philemon, and send by Onesimus a seruant.’
