4 Mosebok 35

1 Og Herren tala atter til Moses på Moabmoarne ved Jordan, midt for Jeriko, og sagde:

And Jehovah spoke to Moses in the plains of Moab by the Jordan at Jericho, saying,

2 «Seg til Israels-sønerne: «De skal gjeva levitarne byar til bustad i det landet de kjem til å eiga, og utmarki som ligg ikring, skal de og lata levitarne få.

Command the sons of Israel, that they give to the Levites from the inheritance of their possession cities to dwell in. And ye shall give suburbs for the cities round about them to the Levites.

3 Byarne skal dei hava til å bu i, og utmarki som høyrer til, skal vera til beite for klyvdyri og feet og all buskapen deira.

And they shall have the cities to dwell in, and their suburbs shall be for their cattle, and for their substance, and for all their beasts.

4 Utmarki som de gjev levitarne, skal nå tusund alner ut ifrå bymuren rundt ikring.

And the suburbs of the cities, which ye shall give to the Levites, shall be from the wall of the city and outward a thousand cubits round about.

5 Utanfor byen skal de mæla upp tvo tusund alner på austsida, og tvo tusund alner på sudsida, og tvo tusund alner på vestsida, og tvo tusund alner på nordsida, og byen skal liggja midt i; det skal vera bymarkerne deira.

And ye shall measure outside the city for the east side two thousand cubits, and for the south side two thousand cubits, and for the west side two thousand cubits, and for the north side two thousand cubits, the city being in the midst. This shall be to them the suburbs of the cities.

6 Dei byarne som de gjev levitarne, skal vera dei seks fredstaderne, som dråpsmenner kann røma til, og attåt deim skal de gjeva tvo og fyrti andre byar.

And of the cities which ye shall give to the Levites, there shall be the six cities of refuge, which ye shall give for the manslayer to flee to. And besides them ye shall give forty-two cities.

7 I alt skal de gjeva levitarne åtte og fyrti byar med beitemarkerne som høyrer til.

All the cities which ye shall give to the Levites shall be forty-eight cities, them with their suburbs.

8 Og av dei byarne som de gjev deim av eigedomen åt Israels-sønerne, skal dei taka fleire frå den som hev mykje land, og færre frå den som hev lite. Kvar skal gjeva levitarne byar etter som han hev fenge land til.»»

And concerning the cities which ye shall give of the possession of the sons of Israel, from the many ye shall take many, and from the few ye shall take few. Everyone according to his inheritance which he inherits shall give of his cities to the Levites.

9 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:

And Jehovah spoke to Moses, saying,

10 «Tala til Israels-sønerne og seg til deim: «Når de fer yver Jordan og til Kana’ans-landet,

Speak to the sons of Israel, and say to them, When ye pass over the Jordan into the land of Canaan,

11 so lyt de velja dykk ut nokre byar som de skal hava til fredstader, so ein dråpsmann som uviljande hev drepe nokon, kann røma dit.

then ye shall appoint cities to be cities of refuge for you, that the manslayer who kills any person unwittingly may flee there.

12 Dei byarne skal vera dykk til ei trygd mot den som vil hemna dråpet, so dråpsmannen ikkje skal lata livet, fyrr han hev stade til doms for lyden.

And the cities shall be to you for refuge from the avenger, that the manslayer not die until he stands before the congregation for judgment.

13 Dei byarne som de tek til fredstader, skal vera seks i talet.

And the cities which ye shall give shall be for you six cities of refuge.

14 Tri av deim skal vera på austsida av Jordan og tri i Kana’ans-landet; fredstader skal dei vera.

Ye shall give three cities beyond the Jordan, and three cities ye shall give in the land of Canaan. They shall be cities of refuge.

15 Både for Israels-borni og for dei framande og innflutte som bur millom deim, skal desse seks byarne vera til ei livd, so den som uviljande hev drepe nokon, kann søkja dit.

For the sons of Israel, and for the stranger and for the sojourner among them, these six cities shall be for refuge, that everyone who kills any person unwittingly may flee there.

16 Den som slær ein med eit jarnhandyvle, so han døyr, han er ein manndråpar, og manndråparen skal lata livet.

But if he smote him with an instrument of iron, so that he died, he is a murderer. The murderer shall surely be put to death.

17 Tek nokon ein stein, stor nok til å drepa ein mann, og slær ein med so han døyr, då er han ein manndråpar, og manndråparen skal lata livet.

And if he smote him with a stone in the hand, by which a man may die, and he died, he is a murderer. The murderer shall surely be put to death.

18 Tek nokon eit trehandyvle som dei kann drepa folk med, og slær ein med det, so han døyr, då er han ein manndråpar, og manndråparen skal lata livet.

Or if he smote him with a weapon of wood in the hand, by which a man may die, and he died, he is a murderer. The murderer shall surely be put to death.

19 Det er blodhemnaren kann slå manndråparen i hel; so snøgt som han finn honom, skal han slå honom i hel.

The avenger of blood shall himself put the murderer to death. When he meets him, he shall put him to death.

20 Dersom nokon støyter til ein av hat, eller kastar noko på honom med vilje, so han døyr,

And if he thrust him from hatred, or hurled at him, lying in wait, so that he died,

21 eller av fiendskap slær ein med neven, so han døyr, so skal den som gjorde det lata livet; han er ein manndråpar: og blodhemnaren skal slå honom i hel so snøgt han finn honom.

or in enmity smote him with his hand, so that he died, he who smote him shall surely be put to death. He is a murderer. The avenger of blood shall put the murderer to death, when he meets him.

22 Men dersom nokon støyter til ein av vanvare, utan fiendskap, eller kastar einkvar tingen på honom mot sin vilje,

But if he thrust him suddenly without enmity, or hurled upon him anything without lying in wait,

23 eller råmar honom med ein stein, stor nok til å drepa ein mann, og ikkje ser honom, og han døyr av det, men dråpsmannen ikkje var hans uven eller vilde honom vondt,

or with any stone, by which a man may die, not seeing him, and cast it upon him, so that he died, and he was not his enemy, nor sought his harm,

24 då skal lyden døma millom dråpsmannen og blodhemnaren etter desse loverne.

then the congregation shall judge between the smiter and the avenger of blood according to these ordinances.

25 Og lyden skal verja dråpsmannen for blodhemnaren, og føra honom attende til fredstaden som han hadde søkt til, og der skal han vera til øvstepresten, han som er salva med den heilage oljen, er avliden.

And the congregation shall deliver the manslayer out of the hand of the avenger of blood, and the congregation shall restore him to his city of refuge where he fled. And he shall dwell in it until the death of the high priest, who was anointed with the holy oil.

26 Men kjem han utum fredstaden som han hev tydt til,

But if the manslayer shall at any time go beyond the border of his city of refuge where he flees,

27 og blodhemnaren råkar honom der - utanfor fredstaden - so kann hemnaren slå honom i hel, og det skal ikkje reknast for manndråp;

and the avenger of blood find him outside the border of his city of refuge, and the avenger of blood kills the manslayer, he shall not be guilty of blood,

28 for dråpsmannen lyt halda seg i fredstaden sin, til øvstepresten er avliden; då fyrst kann han fara heim att til si eigi bygd og sin eigedom.

because he should have remained in his city of refuge until the death of the high priest. But after the death of the high priest the manslayer shall return into the land of his possession.

29 Dette skal gjelda for lov og rett hjå dykk alle tider og alle stader.

And these things shall be for a statute and ordinance to you throughout your generations in all your dwellings.

30 Hev nokon gjort manndråp, so skal han lata livet, so framt det er meir enn eitt vitne mot honom; etter ein manns vitnemål må ingen dømast frå livet.

Whoever kills any person, the murderer shall be slain at the mouth of witnesses, but one witness shall not testify against any person so that he dies.

31 De må ikkje taka imot løysepengar for ein som er saka i manndråp og dømt til dauden, han skal lata livet.

Moreover ye shall take no ransom for the life of a murderer who is guilty of death, but he shall surely be put to death.

32 Og de må ikkje taka imot løysepengar for ein som hev tydt til ein fredstad, og lata honom koma ut att og bu ein annan stad i landet, fyrr øvstepresten er avliden.

And ye shall take no ransom for him who has fled to his city of refuge, that he may come again to dwell in the land, until the death of the priest.

33 De skal ikkje vanhelga det landet de bur i; for blodet vanhelgar landet, og landet fær ikkje soning for blodet som hev runne der utan med blodet av den som rende det ut.

So ye shall not pollute the land in which ye are, for blood, it pollutes the land. And no expiation can be made for the land for the blood that is shed in it, but by the blood of him who shed it.

34 Difor skal du ikkje sulka det landet de bur i, og som eg hev min bustad i; for eg Herren, hev bustaden min millom Israels-folket.»»

And thou shall not defile the land which ye inhabit, in the midst of which I dwell, for I, Jehovah, dwell in the midst of the sons of Israel.