4 Mosebok 31
1 Og Herren tala til Moses, og sagde:
Pǝrwǝrdigar Musaƣa sɵz ⱪilip: —
2 «Du skal taka hemn for det som midjanitarne hev gjort Israels-borni; sidan skal du fara til federne dine.»
Sǝn Midiyanlardin Israillarning intiⱪamini al, andin ɵz hǝlⱪliringgǝ ⱪoxulisǝn, — dedi.
3 Då tala Moses til folket, og sagde: «Lat nokre av mannskapet dykkar bu seg til herferd! Dei skal koma yver midjanitarne, og føra Herrens hemn yver Midjan.
Musa hǝlⱪⱪǝ mundaⱪ dedi: — Aranglardin jǝnggǝ qiⱪixⱪa bir türküm adǝmlǝrni ⱪorallandurunglar; andin ular Midiyanlardin Pǝrwǝrdigar üqün intiⱪam elixⱪa atlansun.
4 Tusund mann frå kvar av Israels-ætterne skal de senda ut i herferd.»
Silǝr Israillarning ⱨǝrbir ⱪǝbilisidin jǝng ⱪilixⱪa mingdin adǝm mangdurunglar.
5 Av dei mange tusund i Israel baud dei då ut tusund mann frå kvar ætt, tolv tusund herbudde menner.
Xuning bilǝn tümǝnligǝn Israil hǝlⱪining ⱨǝr ⱪǝbilisidin mingdin, jǝmiy on ikki ming adǝm jǝng ⱪilixⱪa ⱪorallanduruldi.
6 Deim sende Moses ut i herferd, tusund mann frå kvar ætt, og med deim sende han Pinehas, son åt Eleazar, øvstepresten; han hadde med seg dei heilage gognerne og stridslurarne.
Musa ⱨǝr ⱪǝbilidin mingdin adǝmni jǝng ⱪilixⱪa mangdurdi ⱨǝmdǝ Əliazarning oƣli Finiⱨasni ular bilǝn billǝ mangdurdi, Finiⱨasning ⱪolida muⱪǝddǝs ǝswablar wǝ agaⱨ kanay bar idi.
7 Og dei gjorde ei herferd mot Midjan, so som Herren hadde sagt med Moses, og slo i hel alle karmenner.
Ular Pǝrwǝrdigarning Musaƣa buyruƣini boyiqǝ Midiyanlar bilǝn soⱪuxⱪili qiⱪip, ǝrkǝklǝrning ⱨǝmmisini ɵltürüwǝtti;
8 Og millom deim som dei drap, var kongarne i Midjan, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, dei fem Midjans-kongarne; og Bileam, son åt Beor, fall og for sverdet deira.
muxu ɵltürülgǝnlǝrdin baxⱪa, yǝnǝ Midiyanning Əwi, Rǝkǝm, Zur, Hur wǝ Rǝba degǝn bǝx padixaⱨini ɵltürdi; yǝnǝ Beorning oƣli Balaamni ⱪiliq bilǝn qepip taxlidi.
9 So tok dei konorne og borni åt midjanitarne og klyvdyri og bufeet deira og alt det dei åtte;
Israillar Midiyanlarning hotun-ⱪizliri wǝ balilirini tutⱪun ⱪilip kǝtti, yǝnǝ ularning pütün qarwa malliri, ⱪoy padiliri wǝ mal-mülüklirini olja ⱪildi;
10 og alle borgarne i det landet dei hadde slege seg ned i og alle tjeldlægri deira, sette dei eld på.
ular turuwatⱪan yǝrlǝrdiki barliⱪ xǝⱨǝr wǝ barliⱪ bargaⱨliriƣa ot ⱪoyuwǝtti;
11 Og alt herfanget og alt folket og feet dei hadde teke,
ular adǝm bolsun mal bolsun barliⱪ ƣǝniymǝt, barliⱪ oljini elip kǝtti;
12 førde dei dit som Moses og Eleazar, øvstepresten, og heile Israels-lyden var - til lægret på Moabmoarne ved Jordan, midt for Jeriko - både fangarne og feet og alt det andre herfanget.
ular tutⱪan ǝsirlǝrni ⱨǝm olja-ƣǝniymǝtni Moab tüzlǝngliklirigǝ, Iordan dǝryasi boyiƣa jaylaxⱪan Yerihoning udulidiki bargaⱨⱪa ǝkilip, Musa bilǝn kaⱨin Əliazarƣa, xundaⱪla Israillarning jamaitigǝ tapxurdi.
13 Og Moses og Eleazar, øvstepresten, og alle dei høgste i lyden gjekk til møtes med deim utanfor lægret.
Musa, kaⱨin Əliazar wǝ jamaǝtning barliⱪ ǝmirliri bargaⱨning sirtiƣa qiⱪip ularni ⱪarxi aldi.
14 Men Moses var vond på hovdingarne som kom heim frå stridsferdi, både dei som stod yver tusund og dei som stod yver hundrad mann,
Lekin Musa jǝngdin ⱪaytⱪan ⱨǝrbiy sǝrdarlarƣa, yǝni mingbexi, yüzbexilarƣa hapa bolup: —
15 og han sagde til deim: «Hev de spart alle kvinnorne?
Silǝr ayallarning ⱨǝmmisini tirik ⱪaldurdunglarmu?
16 Det var då dei som lydde Bileams råd og lokka Israels-sønerne til å svika Herren for Peors skuld, so sotti kom yver Herrens lyd.
Ⱪaranglar, dǝl xular Balaamning ⱨiylǝ-mǝsliⱨǝti bilǝn Peordiki ixta Israillarni Pǝrwǝrdigar aldida gunaⱨⱪa patⱪuzuxi bilǝn, Pǝrwǝrdigarning jamaitigǝ waba yaƣdurulƣan ǝmǝsmu?
17 Slå no i hel alle sveinborn, og alle kvinnor som hev ått mann eller havt med karfolk å gjera!
Əmdi silǝr barliⱪ oƣul balilarni ɵltürüwetinglar, ǝrlǝr bilǝn munasiwǝt ɵtküzgǝn ayallarni ⱪoymay ɵltürüwetinglar.
18 Men alle ungmøyar som ikkje hev havt med karfolk å gjera, skal de spara, og dei skal høyra dykk til.
Biraⱪ yax ⱪizlar, yǝni ǝrlǝr bilǝn munasiwǝt ɵtküzmigǝnlǝrni bolsa, ɵzliringlarƣa tirik ⱪaldurunglar.
19 Og so lyt de halda dykk utanfor lægret i sju dagar, og alle som hev slege nokon i hel eller kome nær nokon som er i helslegen, lyt reinsa seg for synd den tridje og den sjuande dagen, både dei og fangarne deira.
Silǝr bargaⱨ sirtida yǝttǝ kün qedir tikip turunglar; adǝm ɵltürgǝn wǝ ɵlükkǝ tǝgkǝn ⱨǝrkim üqinqi küni wǝ yǝttinqi küni ɵzini paklisun; silǝr wǝ silǝr ǝsir ⱪilƣan kixilǝrning ⱨǝmmisi xundaⱪ ⱪilsun.
20 Og alle klæde, og alt som er gjort av ler eller geiteragg, og alle trekjerald lyt de reinsa.»
Barliⱪ kiyim-keqǝk, terǝ ǝswab üskünilǝr, tiwitta toⱪulƣan barliⱪ nǝrsilǝr ⱨǝm yaƣaq ǝswab-üskünilǝrning ⱨǝmmisini paklanglar, — dedi.
21 Og Eleazar, øvstepresten, sagde til dei mennerne som hadde vore med i herferdi: «Denne fyresegni hev Herren gjeve Moses:
Kaⱨin Əliazar jǝnggǝ qiⱪip ⱪaytⱪan lǝxkǝrlǝrgǝ: — Mana Pǝrwǝrdigar Musaƣa buyruƣan ⱪanun-bǝlgilimǝ:
22 Gull og sylv, kopar og jarn, tin og bly,
altun, kümüx, mis, tɵmür, ⱪǝlǝy, ⱪoƣuxun ⱪatarliⱪ
23 alt som toler eld, skal de hava i elden, so vert det reint; de lyt berre etterpå skira det med vigslevatn; men alt som ikkje toler eld, skal de hava i vatn.
otⱪa qidamliⱪ nǝrsilǝrning ⱨǝmmisini ottin ɵtküzünglar, xundaⱪ ⱪilsanglar pak ⱨesablinidu; xundaⱪtimu, yǝnila «napakliⱪni qiⱪarƣuqi su» bilǝn pakizlanglar; otⱪa qidamsiz nǝrsilǝrni xu sudin ɵtküzünglar.
24 Og den sjuande dagen skal de två klædi dykkar, so vert de reine, og sidan kann de koma inn i lægret.»
Yǝttinqi küni kiyimliringlarni yuyunglar, andin silǝr pak ⱨesablinisilǝr; andin keyin bargaⱨⱪa kirsǝnglar bolidu, — dedi.
25 Og Herren sagde til Moses:
Pǝrwǝrdigar Musaƣa sɵz ⱪilip mundaⱪ dedi: —
26 «Du og Eleazar, øvstepresten, og ættehovdingarne i lyden skal taka tal på alt folket og feet som er fanga,
Sǝn kaⱨin Əliazar wǝ jamaǝt iqidiki ⱪǝbilǝ kattiliri bilǝn birliktǝ elinƣan olja-ƣǝnimǝtning, adǝm bolsun, qarpay bolsun, xularning omumiy sanini ⱨesablap qiⱪⱪin;
27 og skifta det likt millom stridsmennerne som var med i herferdi og alt hitt folket.
olja-ƣǝniymǝtni ikkigǝ bɵl, yerimini jǝnggǝ qiⱪⱪanlarƣa bǝr, ⱪalƣan yerimini barliⱪ jamaǝtkǝ bǝr.
28 Og du skal taka ei avgift av stridsmennerne: eitt liv for kvart femhundrad, både av folk og av storfe og asen og småfe;
Sǝn yǝnǝ qiⱪip jǝnggǝ ⱪatnaxⱪan lǝxkǝrlǝr alidiƣan adǝm, kala, exǝk yaki ⱪoy padiliridin bǝx yüzdin birini Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan ülüx bolsun dǝp ayriƣin;
29 det skal de taka av den helvti som fell på herfolket, og gjeva det til Eleazar, øvstepresten; det skal vera ei reida til Herren.
silǝr xuni lǝxkǝrlǝrgǝ tǝwǝ bolƣan yerimidin elip Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» süpitidǝ kaⱨin Əliazarƣa tapxurunglar.
30 Og av den helvti som fell på dei hine Israels-sønerne, skal du taka ut eit liv for kvart halvhundrad, både av folk og av kyr og asen og sauer - av alt feet - og gjeva deim til levitarne som hev umsut med alt det som skal gjerast i Herrens hus.»
Israillarƣa tǝwǝ bolƣan yerimining adǝm, kala, exǝk, ⱪoy padiliri, xundaⱪla ⱨǝrhil ⱨaywanlardin ǝlliktin birini Pǝrwǝrdigarning jamaǝt qediriƣa ⱪaraxⱪa mǝs’ul bolƣan Lawiylarƣa beringlar.
31 Moses og Eleazar, øvstepresten, gjorde som Herren hadde sagt til Moses.
Xuning bilǝn Musa bilǝn kaⱨin Əliazar Pǝrwǝrdigarning Musaƣa buyruƣinidǝk ⱪildi.
32 Og herfanget, det som var att av alt det stridsfolket hadde teke, det var: sauer og geiter: seks hundrad og fem og sytti tusund;
Əmdi olja-ƣǝniymǝt, yǝni jǝnggǝ qiⱪⱪan lǝxkǝrlǝr eliwalƣan nǝrsilǝrdin ⱪalƣini ⱪoy jǝmiy altǝ yüz yǝtmix bǝx ming,
33 uksar og kyr: tvo og sytti tusund;
kala yǝtmix ikki ming,
34 asen: ein og seksti tusund;
exǝk atmix bir ming,
35 av folk - kvinnor som ikkje hadde vore nær nokon karmann - var det i alt tvo og tretti tusund.
ǝrkǝklǝr bilǝn munasiwǝt ɵtküzmigǝn ⱪizlar ottuz ikki ming qiⱪti.
36 Helvti av dette, den luten som fall på hermennerne, var då: småfe: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad i talet,
Jǝnggǝ qiⱪⱪanlarning ülüxi, yǝni ularƣa tǝwǝ yerimi, ⱪoy jǝmiy üq yüz ottuz yǝttǝ ming bǝx yüz;
37 so avgifti til Herren av sauerne og geiterne vart seks hundrad og fem og sytti;
bu ⱪoy padiliridin Pǝrwǝrdigarƣa atalƣini altǝ yüz yǝtmix bǝx boldi;
38 uksar og kyr: seks og tretti tusund; av deim var avgifti til Herren tvo og sytti;
kala ottuz altǝ ming, buningdin Pǝrwǝrdigarƣa atalƣini yǝtmix ikki boldi.
39 asen: tretti tusund og fem hundrad, og avgifti av deim til Herren ein og seksti;
Exǝk ottuz ming bǝx yüz qiⱪti, buningdin Pǝrwǝrdigarƣa atalƣini atmix bir boldi.
40 fangar: sekstan tusund, og av deim i avgift til Herren tvo og tretti ungmøyar.
Adǝm on altǝ ming qiⱪti, buningdin Pǝrwǝrdigarƣa atalƣini ottuz ikki adǝm boldi.
41 Og Moses gav avgifti, det som skulde vera reida åt Herren, til Eleazar, øvstepresten, som Herren hadde sagt med honom.
Musa Pǝrwǝrdigar ɵzigǝ buyruƣini boyiqǝ Pǝrwǝrdigarƣa sunulidiƣan «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» bolƣan ülüxni kaⱨin Əliazarƣa tapxurup bǝrdi.
42 Den helvti som kom på dei hine Israels-sønerne, og som Moses hadde skift ifrå hermennerne,
Israillarƣa tǝwǝ bolƣan yerimi, yǝni Musa jǝnggǝ qiⱪip kǝlgǝnlǝrdin elip bɵlüp bǝrgini —
43 den helvti som lyden fekk, det var: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad sauer og geiter,
jamaǝtkǝ tǝwǝ bolƣan xu yerimi — ⱪoy üq yüz ottuz yǝttǝ ming bǝx yüz,
44 og seks og tretti tusund uksar og kyr,
kala ottuz altǝ ming,
45 og tretti tusund og fem hundrad asen,
exǝk ottuz ming bǝx yüz,
46 og sekstan tusund fangar.
adǝm on altǝ ming idi.
47 Av denne helvti - den som fall på Israels-sønerne - tok Moses ut eit liv for kvart halvhundrad av både folk og fe, og gav deim til levitarne som greidde det som skulde gjerast i Herrens hus, soleis som Herren hadde sagt med honom.
Musa Pǝrwǝrdigar ɵzigǝ buyruƣini boyiqǝ, Israillarƣa tǝwǝ bolƣan xu yerimining, mǝyli adǝm yaki ⱨaywan bolsun, ǝlliktin birini ayrip elip Pǝrwǝrdigarning ibadǝt qediriƣa ⱪaraxⱪa mǝs’ul bolƣan Lawiylarƣa tapxurdi.
48 So gjekk hovdingarne yver herflokkarne, både dei yver tusund og dei yver hundrad mann, fram for Moses
Pütkül ⱪoxunning sǝrdarliri, ming bexi, yüz bexiliri Musa bilǝn kɵrüxkili kelip,
49 og sagde til honom: «Me hev teke tal på stridsmennerne som me hadde under oss, og det vantar ikkje ein mann.
Musaƣa: — Hizmǝtkarlirining ⱪol astida jǝng ⱪilƣan lǝxkǝrlǝrning omumiy sanini sanaⱪtin ɵtküzsǝk birimu kǝm qiⱪmidi.
50 Difor kjem me no kvar med det gullet me hev vunne: armringar og armband og fingerringar og øyreringar og kulelekkjor; det skal vera ei gåva til Herren og ein løysepening for livet vårt.»
Xunga, mana Pǝrwǝrdigarning ⱨuzurida ɵzimizning gunaⱨining kafariti üqün ⱨǝrⱪaysimiz erixkǝnlǝrni Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan ⱨǝdiyǝ ⱪilimiz — altun buyumlar, put-ⱪol zǝnjirliri, bilǝzük, mɵⱨür üzük, zirǝ-ⱨalⱪa, marjanlarning ⱨǝmmisini elip kǝlduⱪ, — dedi.
51 Og Moses og Eleazar, øvstepresten, tok imot gullet dei kom med; alt saman var det fint arbeidde ting.
Xuning bilǝn Musa bilǝn kaⱨin Əliazar ular ǝkǝlgǝn altunlarni, yǝni altunda yasalƣan ⱨǝrhil buyumlarni aldi.
52 Gullet som dei vigde åt Herren, var i alt elleve hundrad merker; det var gåva frå hovdingarne.
Ularning ming bexi wǝ yüz bexiliridin alƣini Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» süpitidǝ sunuldi; barliⱪ altun jǝmiy on altǝ ming yǝttǝ yüz ǝllik xǝkǝl qiⱪti
53 Men mannskapet hadde og vunne mykje gull, kvar åt seg.
(lǝxkǝrlǝrning ⱨǝrbiri ɵzliri üqün mal-mülükni bulang-talang ⱪilixⱪanidi).
54 Då Moses og Eleazar, øvstepresten, hadde teke imot gullet av hovdingarne, bar dei det inn i møtetjeldet og gøymde det der til ei minning for Herren um Israels-folket.
Musa bilǝn kaⱨin Əliazar ming bexi wǝ yüz bexilirining ⱪolidin altunni elip, jamaǝt qedirining iqigǝ ǝkirip, uni Pǝrwǝrdigarning ⱨuzurida Israillar üqün yadnamǝ ⱪildi.
