4 Mosebok 22
1 So tok Israels-sønerne ut att, og lægra seg på Moabmoarne, på hi sida av Jordanelvi der ho renn frammed Jeriko.
And the children of Israel set forward, and pitched in the plains of Moab on this side Jordan by Jericho.
2 Då Balak, son åt Sippor, fekk spurt kva Israel hadde gjort med amoritarne,
And Balak the son of Zippor saw all that Israel had done to the Amorites.
3 då var rædsla stor i Moab. Moabitarne fælte seg for dette folket som var so mannsterkt,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
4 og sagde til hovdingarne i Midjan: «No kjem denne store hopen til å snøyda alt ikring oss, liksom uksarne når dei gneg snaudt på bøen.» Og Balak Sipporson - han var konge i Moab den tid -
And Moab said unto the elders of Midian, Now shall this company lick up all that are round about us, as the ox licks up the grass of the field. And Balak the son of Zippor was king of the Moabites at that time.
5 sende menner til Bileam, son åt Beor, som åtte heime i Petor ved Storelvi; dei skulde beda honom koma, og segja honom det frå kongen: «Det hev kome eit folk frå Egyptarland; dei er so mange at dei fyller heile landet, og dei hev slege seg ned midt fyre meg.
He sent messengers therefore unto Balaam the son of Beor to Pethor, which is by the river of the land of the children of his people, to call him, saying, Behold, there is a people come out from Egypt: behold, they cover the face of the earth, and they abide opposite to me:
6 Kjære deg, kom og bed ei våbøn yver det folket for meg; for dei er meg for sterke - då trur eg me skal vinna yver deim, so eg fær drive deim ut or landet; for eg veit at den du signar, er velsigna, og den du bannar, er forbanna.»
Come now therefore, I pray you, curse me this people; for they are too mighty for me: possibly I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land: for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
7 Sendemennerne var av det gjævaste folket i Moab og Midjan; dei hadde spåmannsløn med seg, og då dei kom til Bileam, bar dei fram bodet frå Balak.
And the elders of Moab and the elders of Midian departed with the rewards of divination in their hand; and they came unto Balaam, and spoke unto him the words of Balak.
8 Då sagde han til deim: «Ver her i natt, so skal eg gjeva dykk svar, etter det som Herren segjer meg fyre.» So gav dei seg til hjå Bileam.
And he said unto them, Lodge here this night, and I will bring you word again, as the LORD shall speak unto me: and the princes of Moab abode with Balaam.
9 Då kom Gud til Bileam, og sagde: «Kva er det for folk som er hjå deg?»
And God came unto Balaam, and said, What men are these with you?
10 Bileam svara: «Balak, son åt Sippor, Moabs konge, sender bod til meg og segjer:
And Balaam said unto God, Balak the son of Zippor, king of Moab, has sent unto me, saying,
11 «Her hev kome eit folk frå Egyptarland, og dei er so mange at dei fyller alt landet. Kom og les ei våbøn yver deim, so trur eg visst eg skal råda med deim og jaga deim ut.»»
Behold, there is a people come out of Egypt, which covers the face of the earth: come now, curse me them; possibly I shall be able to overcome them, and drive them out.
12 Då sagde Gud til Bileam: «Gakk ikkje med deim! Du skal ikkje banna det folket; for dei er velsigna.»
And God said unto Balaam, You shall not go with them; you shall not curse the people: for they are blessed.
13 Um morgonen sagde Bileam til hovdingarne som Balak hadde sendt til honom: «Far heim att! Herren vil ikkje gjeva meg lov til å fylgja med dykk.»
And Balaam rose up in the morning, and said unto the princes of Balak, Get you into your land: for the LORD refuses to give me leave to go with you.
14 So tok Moabs-hovdingarne av stad, og då dei kom heim att til Balak, sagde dei: «Bileam vilde ikkje vera med oss.»
And the princes of Moab rose up, and they went unto Balak, and said, Balaam refuses to come with us.
15 Då sende Balak andre hovdingar, fleire og gjævare enn fyrste gongen.
And Balak sent yet again princes, more, and more honourable than they.
16 Då dei kom til Bileam, sagde dei til honom: «Balak, son åt Sippor, helsar deg, og segjer: «Gode deg, kom! Seg ikkje nei!
And they came to Balaam, and said to him, Thus says Balak the son of Zippor, Let nothing, I pray you, hinder you from coming unto me:
17 Eg skal løna deg vel, og gjera alt det du segjer, berre du vil koma og banna dette folket for meg.»»
For I will promote you unto very great honour, and I will do whatsoever you say unto me: come therefore, I pray you, curse me this people.
18 Bileam svara kongsmennerne so: «Um Balak gjev meg huset fullt med sylv og gull, so kann eg ikkje gjera Herren, min Gud, imot, korkje i smått eller stort.
And Balaam answered and said unto the servants of Balak, If Balak would give me his house full of silver and gold, I cannot go beyond the word of the LORD my God, to do less or more.
19 Men ver no de og her natti yver, so fær eg høyra kva meir Herren hev å segja meg.»
Now therefore, I pray you, tarry all of you also here this night, that I may know what the LORD will say unto me more.
20 Då kom Gud um natti til Bileam, og sagde til honom: «Er desse mennerne komne her på den måten at dei vil få deg med seg, so kann du ferda deg til og fylgja deim; men gjer ikkje anna enn som eg segjer til deg.»
And God came unto Balaam at night, and said unto him, If the men come to call you, rise up, and go with them; but yet the word which I shall say unto you, that shall you do.
21 Um morgonen gjorde Bileam seg reidug, og sala asna si, og for so i veg saman med Moabs-hovdingarne.
And Balaam rose up in the morning, and saddled his ass, and went with the princes of Moab.
22 Men Gud vart harm for di han tok ut, og Herrens engel kom imot honom, og stod på vegen som ein fiende, då han kom ridande på asna i lag med båe sveinarne sine.
And God's anger was kindled because he went: and the angel of the LORD stood in the way for an adversary against him. Now he was riding upon his ass, and his two servants were with him.
23 Og asna såg Herrens engel, som stod på vegen med drege sverd i handi; då tok ho av vegen, og ut på marki; men Bileam slo henne, so ho skulde halda vegen.
And the ass saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and the ass turned aside out of the way, and went into the field: and Balaam stroke the ass, to turn her into the way.
24 Sidan møtte Herrens engel i ei geil millom vinhagarne. På båe sidor var det steingard,
But the angel of the LORD stood in a path of the vineyards, a wall being on this side, and a wall on that side.
25 og då asna såg Herrens engel, strauk ho seg innåt garden, og klemde foten åt Bileam mot steinarne. Då slo han henne att.
And when the ass saw the angel of the LORD, she thrust herself unto the wall, and crushed Balaam's foot against the wall: and he stroke her again.
26 So gjekk Herrens engel framum endå ein gong, og stod i eit trongt klemstre; der var det ikkje råd å vika undan, korkje til høgre eller vinstre,
And the angel of the LORD went further, and stood in a narrow place, where was no way to turn either to the right hand or to the left.
27 og med same asna fekk sjå Herrens engel, lagde ho seg ned under Bileam. Då vart han harm, og slo henne med staven.
And when the ass saw the angel of the LORD, she fell down under Balaam: and Balaam's anger was kindled, and he stroke the ass with a staff.
28 Men Herren gav asna mål, og ho sagde til Bileam: «Kva hev eg gjort deg? No er det tridje gongen du slær meg.»
And the LORD opened the mouth of the ass, and she said unto Balaam, What have I done unto you, that you have smitten me these three times?
29 «Du hev havt meg til narr, » svara Bileam. «Hadde eg havt eit sverd i handi, so hadde eg slege deg i hel med det same.»
And Balaam said unto the ass, Because you have mocked me: I would there were a sword in mine hand, for now would I kill you.
30 Då sagde asna: «Er’kje eg asna di, som du hev ride på alt du hev vore til? Hev eg då havt for vis å fara soleis med deg?» «Nei, » sagde Bileam,
And the ass said unto Balaam, Am not I your ass, upon which you have ridden ever since I was your unto this day? was I ever known to do so unto you? And he said, Nay.
31 og i det same opna Herren augo hans, so han såg Herrens engel, som stod på vegen med drege sverd i handi. Då kasta han seg på kne, og bøygde hovudet.
Then the LORD opened the eyes of Balaam, and he saw the angel of the LORD standing in the way, and his sword drawn in his hand: and he bowed down his head, and fell flat on his face.
32 Og Herrens engel sagde til honom: «Kvi hev du fare so, og slege asna di tri gonger? Det var eg som møtte deg som ein fiende, av di eg tykte denne ferdi var for brå.
And the angel of the LORD said unto him, Wherefore have you smitten your ass these three times? behold, I went out to withstand you, because your way is perverse before me:
33 Og asna såg meg, og tok av vegen for meg alle tri gongerne. Hadde ikkje ho teke av vegen, so hadde eg no drepe deg, men asna hadde eg spart.»
And the ass saw me, and turned from me these three times: unless she had turned from me, surely now also I had slain you, and saved her alive.
34 Då sagde Bileam til Herrens engel: «Eg hev synda; men eg visste ikkje at du stod framfyre meg på vegen; er dette deg imot, so skal eg venda heim att.»
And Balaam said unto the angel of the LORD, I have sinned; for I knew not that you stood in the way against me: now therefore, if it displease you, I will get me back again.
35 «Nei, far no du med mennerne, » svara Herrens engel, «men seg ikkje eit ord anna enn det som eg segjer deg fyre.» So tok Bileam i vegen att med kongsmennerne.
And the angel of the LORD said unto Balaam, Go with the men: but only the word that I shall speak unto you, that you shall speak. So Balaam went with the princes of Balak.
36 Då Balak fekk høyra at Bileam kom, for han til møtes med honom til den byen som låg nørdst i Moabriket, ved Arnon, ytst utmed landskilet.
And when Balak heard that Balaam was come, he went out to meet him unto a city of Moab, which is in the border of Arnon, which is in the utmost coast.
37 Og han sagde til Bileam: «Sende eg ikkje einkom bod og bad deg til meg? Kvi vilde du ikkje koma? Trur du ikkje eg er god til å løna deg for umaken?»
And Balak said unto Balaam, Did I not earnestly send unto you to call you? wherefore came you not unto me? am I not able indeed to promote you to honour?
38 «No ser du eg er komen, » svara Bileam. «Men det er vandt um eg kann segja noko; berre dei ordi som Gud legg meg i munnen, kann eg tala.»
And Balaam said unto Balak, Lo, I am come unto you: have I now any power at all to say any thing? the word that God puts in my mouth, that shall I speak.
39 So fylgde han med Balak, og dei kom til Kirjat-Husot.
And Balaam went with Balak, and they came unto Kirjathhuzoth.
40 Der slagta Balak storfe og småfe, og sende til Bileam og dei hovdingarne som var med honom.
And Balak offered oxen and sheep, and sent to Balaam, and to the princes that were with him.
41 Morgonen etter tok kongen Bileam med seg upp på Bamot-Ba’al; derifrå kunde han sjå enden av Israels-lægret.
And it came to pass on the next day, that Balak took Balaam, and brought him up into the high places of Baal, that thence he might see the utmost part of the people.
