4 Mosebok 13
1 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
And the LORD spoke unto Moses, saying:
2 «Send ut folk til å forfara Kana’ans-landet, som eg vil gjeva Israels-borni! Ein mann for kvar ætt skal de senda, og alle skal vera av dei fremste mennerne deira.»
'Send thou men, that they may spy out the land of Canaan, which I give unto the children of Israel; of every tribe of their fathers shall ye send a man, every one a prince among them.'
3 So sende Moses folk ut frå Paranheidi, som Herren hadde sagt, og dei han sende var alle av dei gjævaste mennerne i Israel.
And Moses sent them from the wilderness of Paran according to the commandment of the LORD; all of them men who were heads of the children of Israel.
4 Dei heitte: Sammua, son åt Sakkur, av Rubens-ætti;
And these were their names: of the tribe of Reuben, Shammua the son of Zaccur.
5 Safat, son åt Hori, av Simeons-ætti;
Of the tribe of Simeon, Shaphat the son of Hori.
6 Kaleb, son åt Jefunne, av Juda-ætti;
Of the tribe of Judah, Caleb the son of Jephunneh.
7 Jigeal, son åt Josef, av Issakars-ætti;
Of the tribe of Issachar, Igal the son of Joseph.
8 Hosea, son åt Nun, av Efraims-ætti;
Of the tribe of Ephraim, Hoshea the son of Nun.
9 Palti, son åt Rafu, av Benjamins-ætti;
Of the tribe of Benjamin, Palti the son of Raphu.
10 Gaddiel, son åt Sodi, av Sebulons-ætti;
Of the tribe of Zebulun, Gaddiel the son of Sodi.
11 Gaddi, son åt Susi, av Josefs-ætti, av Manasse-greini;
Of the tribe of Joseph, namely, of the tribe of Manasseh, Gaddi the son of Susi.
12 Ammiel, son åt Gemalli, av Dans-ætti;
Of the tribe of Dan, Ammiel the son of Gemalli.
13 Setur, son åt Mikael, av Assers-ætti;
Of the tribe of Asher, Sethur the son of Michael.
14 Nahbi, son åt Vofsi, av Naftali-ætti;
Of the tribe of Naphtali, Nahbi the son of Vophsi.
15 Ge’uel, son åt Maki, av Gads-ætti.
Of the tribe of Gad, Geuel the son of Machi.
16 Det var dei mennerne som Moses sende ut til å rundfara landet; men Hosea, son åt Nun, kalla han Josva.
These are the names of the men that Moses sent to spy out the land. And Moses called Hoshea the son of Nun Joshua.
17 Han sende dei på njosningsferd til Kana’ans-landet, og sagde til deim: «Far upp her, til Sudlandet, og tak upp i fjellet,
And Moses sent them to spy out the land of Canaan, and said unto them: 'Get you up here into the South, and go up into the mountains;
18 og sjå korleis landet er laga, og um folket som bur der er sterkt eller veikt, um dei er få eller mange,
and see the land, what it is; and the people that dwelleth therein, whether they are strong or weak, whether they are few or many;
19 og um landet deira er godt eller låkt, og kva slag byar dei bur i, um der er læger eller borger,
and what the land is that they dwell in, whether it is good or bad; and what cities they are that they dwell in, whether in camps, or in strongholds;
20 og um jordi er feit eller skrinn, og um der er tre eller ikkje. Ver trøystuge, og tak med dykk noko av frukti i landet!» Det var då i det bilet druvorne for til å mogna.
and what the land is, whether it is fat or lean, whether there is wood therein, or not. And be ye of good courage, and bring of the fruit of the land.' — Now the time was the time of the first-ripe grapes. —
21 So tok dei av stad, og endefor landet, alt ifrå Sinheidi til Rehob, som ligg innmed vegen til Hamat.
So they went up, and spied out the land from the wilderness of Zin unto Rehob, at the entrance to Hamath.
22 Dei for upp til Sudlandet og kom til Hebron. Der budde Ahiman og Sesai og Talmai, Anaks-sønerne - Hebron var bygt sju år fyre Soan i Egyptarland. -
And they went up into the South, and came unto Hebron; and Ahiman, Sheshai, and Talmai, the children of Anak, were there. — Now Hebron was built seven years before Zoan in Egypt. —
23 So kom dei til Eskoldalen. Der skar dei ei vintregrein med ein druvekrans, som tvo mann laut bera millom seg på ei stong, og so nokre granateple og fikor.
And they came unto the valley of Eshcol, and cut down from thence a branch with one cluster of grapes, and they bore it upon a pole between two; they took also of the pomegranates, and of the figs. —
24 Den staden vart sidan heitande Eskoldalen, etter den druvekransen som Israels-sønerne skar av der.
That place was called the valley of Eshcol, because of the cluster which the children of Israel cut down from thence. —
25 Då det leid av fyrti dagar, kom dei att, og hadde endefare landet.
And they returned from spying out the land at the end of forty days.
26 Dei fann Moses og Aron og heile Israels-lyden i Paranheidi, i Kades, og gav fråsegn um det dei hadde set, og synte deim frukterne frå Kana’ans-landet.
And they went and came to Moses, and to Aaron, and to all the congregation of the children of Israel, unto the wilderness of Paran, to Kadesh; and brought back word unto them, and unto all the congregation, and showed them the fruit of the land.
27 «Me kom til det landet du sende oss til, » sagde dei til Moses, «og det er visst at det landet fløymer med mjølk og honning, og her ser de frukterne som veks der.
And they told him, and said: 'We came unto the land whither thou sentest us, and surely it floweth with milk and honey; and this is the fruit of it.
28 Men folket som bur der, er sterkt, og byarne store, med svære murar ikring. Anaks-sønerne såg me der og,
Howbeit the people that dwell in the land are fierce, and the cities are fortified, and very great; and moreover we saw the children of Anak there.
29 og i Sudlandet bur Amalek-folket, og i fjellbygderne hetitarne og jebusitarne og amoritarne, og utmed havet og langsmed Jordan bur Kananitarne.»
Amalek dwelleth in the land of the South; and the Hittite, and the Jebusite, and the Amorite, dwell in the mountains; and the Canaanite dwelleth by the sea, and along by the side of the Jordan.'
30 Då tok folket til å murra mot Moses, men Kaleb stagga på deim, og sagde: «Jau, me vil fara dit, og leggja landet under oss; me kann godt taka det.»
And Caleb stilled the people toward Moses, and said: 'We should go up at once, and possess it; for we are well able to overcome it.'
31 Men dei mennerne som hadde vore med honom, sagde: «Me torer ikkje ganga imot dette folket; dei er oss for sterke.»
But the men that went up with him said: 'We are not able to go up against the people; for they are stronger than we.'
32 Og dei lasta burt landet for Israels-folket, og sagde: «Det landet me for igjenom og skoda, er eit land til å øyda ut folk; og alle me såg der, var kjempekarar;
And they spread an evil report of the land which they had spied out unto the children of Israel, saying: 'The land, through which we have passed to spy it out, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of great stature.
33 der såg me risarne, Anaks-sønerne, som er av riseætt, og mot deim tyktest me å vera berre som engsprettor, og so tykte dei og.»
And there we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim; and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.'
