4 Mosebok 13
1 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
Angraeng mah Mosi khaeah,
2 «Send ut folk til å forfara Kana’ans-landet, som eg vil gjeva Israels-borni! Ein mann for kvar ætt skal de senda, og alle skal vera av dei fremste mennerne deira.»
kai mah Israel kaminawk khaeah paek ih Kanaan prae khet hanah kami to patoeh ah; acaeng maeto thung hoi zaehoikung maeto patoeh ah, tiah a naa.
3 So sende Moses folk ut frå Paranheidi, som Herren hadde sagt, og dei han sende var alle av dei gjævaste mennerne i Israel.
Angraeng mah paek ih lok baktih toengah, Mosi mah Paran praezaek hoiah nihcae to patoeh; nihcae loe Israel zaehoikung ah oh o boih.
4 Dei heitte: Sammua, son åt Sakkur, av Rubens-ætti;
To kaminawk ih ahmin loe, Reuben acaeng thung hoiah, Zakur capa Shammua.
5 Safat, son åt Hori, av Simeons-ætti;
Simeon acaeng thung hoiah, Hori capa Shaphat.
6 Kaleb, son åt Jefunne, av Juda-ætti;
Judah acaeng thung hoiah, Jephunneh capa Kaleb.
7 Jigeal, son åt Josef, av Issakars-ætti;
Issakar acaeng thung hoiah, Joseph capa Igal.
8 Hosea, son åt Nun, av Efraims-ætti;
Ephraim acaeng thung hoiah, Nun capa Oshea.
9 Palti, son åt Rafu, av Benjamins-ætti;
Benjamin acaeng thung hoiah, Raphu capa Palti.
10 Gaddiel, son åt Sodi, av Sebulons-ætti;
Zebulun acaeng thung hoiah, Sodi capa Gaddiel.
11 Gaddi, son åt Susi, av Josefs-ætti, av Manasse-greini;
Joseph acaeng ah kaom, Mannaseh acaeng thung hoiah, Susi capa Gaddi.
12 Ammiel, son åt Gemalli, av Dans-ætti;
Dan acaeng thung hoiah, Gemalli capa Ammiel.
13 Setur, son åt Mikael, av Assers-ætti;
Asher acaeng thung hoiah, Mikhael capa Sethur.
14 Nahbi, son åt Vofsi, av Naftali-ætti;
Naphtali acaeng thung hoiah, Vophsi capa Nahbi.
15 Ge’uel, son åt Maki, av Gads-ætti.
Gad acaeng thung hoiah, Maki capa Geuel.
16 Det var dei mennerne som Moses sende ut til å rundfara landet; men Hosea, son åt Nun, kalla han Josva.
Hae kaminawk loe Mosi mah tamquta hoi prae khet han patoeh ih kami ah oh o. Mosi mah Nun capa Oshea to Jehoshua, tiah ahmin paek.
17 Han sende dei på njosningsferd til Kana’ans-landet, og sagde til deim: «Far upp her, til Sudlandet, og tak upp i fjellet,
Kanaan prae khet hanah Mosi mah nihcae to patoeh naah, aloih bang hoiah caeh o tahang ah loe, mae ah daw o tahang poe ah, tiah a naa.
18 og sjå korleis landet er laga, og um folket som bur der er sterkt eller veikt, um dei er få eller mange,
Prae loe kawbang maw oh; to ah kaom prae kaminawk loe thacak o maw, thacak o ai, kami pop o maw, pop o ai;
19 og um landet deira er godt eller låkt, og kva slag byar dei bur i, um der er læger eller borger,
nihcae ohhaih prae loe hoih maw, hoih ai; kawbaktih vangpui thungah maw oh o; buk thungah maw, to tih ai boeh loe sipae kaom vangpui thungah;
20 og um jordi er feit eller skrinn, og um der er tre eller ikkje. Ver trøystuge, og tak med dykk noko av frukti i landet!» Det var då i det bilet druvorne for til å mogna.
long loe kawbang maw oh, long loe hoih maw, hoih ai; thing pop maw, pop ai, tito khen oh; misahoih oh loe, prae thung ih thingthai doeh sin oh, tiah a naa. To nathuem ih atue loe misurthaih hmin tangsuekhaih atue ah oh.
21 So tok dei av stad, og endefor landet, alt ifrå Sinheidi til Rehob, som ligg innmed vegen til Hamat.
To pongah nihcae loe Zin praezaek hoiah caeh o moe, Hammath vangpui taeng ih Rehob ahmuen karoek to prae to a khet o.
22 Dei for upp til Sudlandet og kom til Hebron. Der budde Ahiman og Sesai og Talmai, Anaks-sønerne - Hebron var bygt sju år fyre Soan i Egyptarland. -
Aloih bang hoiah caeh o poe moe, Anak caanawk, Ahiman, Sheshai hoi Talmai ohhaih, Hebron vangpui to a phak o. Hebron vangpui loe Izip prae ih Zoan vangpui sah ai naah saning sarihto oh boeh.
23 So kom dei til Eskoldalen. Der skar dei ei vintregrein med ein druvekrans, som tvo mann laut bera millom seg på ei stong, og so nokre granateple og fikor.
Eshkol ih vacong to phak o naah, misurthaih kangbom tanghang maeto pakhruk o moe, kami hnetto mah angzawn hoi; pomogranat thaih hoi thaiduet thaih doeh angzawn hoi.
24 Den staden vart sidan heitande Eskoldalen, etter den druvekransen som Israels-sønerne skar av der.
Israel kaminawk mah to ahmuen ah kanghmat misurthaih tanghang maeto pakhruk o pongah, to ahmuen to Eshkol vacong, tiah kawk o.
25 Då det leid av fyrti dagar, kom dei att, og hadde endefare landet.
Ni qui palito pacoengah prae khethaih ahmuen hoiah amlaem o let.
26 Dei fann Moses og Aron og heile Israels-lyden i Paranheidi, i Kades, og gav fråsegn um det dei hadde set, og synte deim frukterne frå Kana’ans-landet.
Nihcae loe Mosi hoi Aaron ohhaih Paran praezaek ih Kadesh ah, Israel kaminawk khaeah angzoh o let; nihcae khaeah prae khethaih kawng to thuih pae o, kaminawk khaeah to prae thung ih thingthai to patuek o.
27 «Me kom til det landet du sende oss til, » sagde dei til Moses, «og det er visst at det landet fløymer med mjølk og honning, og her ser de frukterne som veks der.
Mosi khaeah, Nang patoeh ih prae thungah ka caeh o, to prae loe khoitui hoi tahnutui long tangak boeh; hae loe to prae thung hoi kang sin o ih thingthai ah oh.
28 Men folket som bur der, er sterkt, og byarne store, med svære murar ikring. Anaks-sønerne såg me der og,
Toe to prae thungah kaom kaminawk loe thacak o parai moe, vangpuinawk doeh len parai, vangpuinawk loe sipae thungh o boih; to ahmuen ah Anak ih caanawk to ka hnuk o.
29 og i Sudlandet bur Amalek-folket, og i fjellbygderne hetitarne og jebusitarne og amoritarne, og utmed havet og langsmed Jordan bur Kananitarne.»
Amalek kaminawk loe aloih bang prae ah oh o; Hit kaminawk, Jebus kaminawk hoi Amor kaminawk loe mae nuiah oh o; Kanaan kaminawk loe tuipui taeng hoi Jordan vapui taengah oh o, tiah a thuih pae o.
30 Då tok folket til å murra mot Moses, men Kaleb stagga på deim, og sagde: «Jau, me vil fara dit, og leggja landet under oss; me kann godt taka det.»
Kaleb mah Mosi hmaa ah kaminawk to anghaisak moe, Caeh o si loe, to prae to la o si; a pazawk o thai tih hmang, tiah a naa.
31 Men dei mennerne som hadde vore med honom, sagde: «Me torer ikkje ganga imot dette folket; dei er oss for sterke.»
Toe anih hoi nawnto caeh kaminawk mah loe, To ih kaminawk to a pazawk o thai mak ai; nihcae loe aicae pongah thacak o kue, tiah a naa o.
32 Og dei lasta burt landet for Israels-folket, og sagde: «Det landet me for igjenom og skoda, er eit land til å øyda ut folk; og alle me såg der, var kjempekarar;
Nihcae mah prae khethaih tamthang kasae to Israel kaminawk salakah haeh o; to kaminawk mah, Ka caeh moe, ka khet o ih prae loe, a thungah kaom kaminawk paaeh boih prae ah oh; to ah kaom ka hnuk o ih kaminawk boih loe len o phi.
33 der såg me risarne, Anaks-sønerne, som er av riseætt, og mot deim tyktest me å vera berre som engsprettor, og so tykte dei og.»
To ah kalen parai kami, Anak caanawk to ka hnuk o; nihcae loe kalen parai kami hoi anghum tathuk kami ah oh o; nihcae mikhnuk ah kaicae loe pakhuh baktiah ni ka oh o; kaicae loe nihcae mikhnuk ah to tiah ka oh o, tiah a naa o.
