Nehemias 1
1 Fråsegni hans Nehemia, son åt Hakalja. I kislev månad, i det tjugande styringsåret, medan eg var i borg i Susan,
Hakaliah capa Nehemiah ih loknawk loe, Susan vangpui ah ka oh nathuem, saning pumphaeto haih, Khislev khrah ah,
2 kom Hanani dit, ein av brørne mine, og med honom nokre andre frå Juda. Eg frette deim ut om jødarne, dei av fangarne som hadde sloppe heim att, og um Jerusalem.
kam nawk maeto Hanani loe thoemto Judah kaminawk hoi nawnto angzoh, to naah nihcae khaeah misong ah kaom Judah kaminawk hoi Jerusalem vangpui kawng to ka dueng.
3 Dei svara meg: «Dei av fangarne som hev sloppe heim att og er der i jarleriket, dei lid ulukkeleg skam og skade. Muren kring Jerusalem ligg nedbroten, og portarne er uppbrende.»
Nihcae mah kai khaeah, Misong loih kaminawk hoi prae thungah kaom kaminawk loe paroeai raihaih tong o; Jerusalem tapang loe amtim rup boeh, tapang khongkhanawk doeh hmai mah kang boih boeh, tiah ang thuih o.
4 Då eg høyrde denne fretnaden, sette eg meg ned og gret og syrgde dag etter dag. Eg fasta og bad til Gud i himmelen.
To lok to ka thaih naah, anghnut moe, ka qah; ni nazetto maw loe palung ka set moe, buhcaa ai ah, van Sithaw khaeah lawk ka thuih.
5 Eg sagde: «Å kjære Herre Gud i himmelen, den store, agelege Gud, som held pakti og held uppe miskunni mot deim som elskar honom, og som held bodi hans!
Hae tiah lawk ka thuih, Aw Angraeng, van Sithaw, lensawk moe, zitthok Angraeng, a palung ih kami hoi a paek ih lok tahngai kaminawk khaeah, a lokmaihaih baktih toengah koepsakkung Sithaw,
6 Å, lat øyra ditt agta på bøni mi! Lat augo dine vera opne! Høyr tenaren din når eg kjem fram for deg og bed i dag! Dag og natt gjer eg bøner for Israels-borni, tenarane dine. Eg sannar synderne våre, som me Israels-borni hev gjort mot deg. Me hev synda både eg og ætti mi.
na tamna, Israel kaminawk hanah, khoving khodai, na hmaa ah, na tamna mah kang thuih ih lok to thaih hanah, na mikpadai ah loe, na naa to patueng raeh; kaicae Israel caanawk mah ka sak o ih zaehaihnawk, kaimah hoi kam pa imthung takoh mah sak ih zaehaihnawk boih na hmaa ah kang taphong.
7 Ille hev me forbrote oss mot deg. Me hev ikkje halde bodi og loverne og retterne som du baud Moses, tenaren din.
Na hmaa ah kahoih ai hmuen ka sak o moeng boeh, na tamna Mosi khaeah na paek ih loknawk, daan hoi lok takroekhaihnawk to ka pazui o ai boeh.
8 Men kom i hug det ordet du gav Moses, tenaren din: «Fer de med svik, so vil eg spreida dykk millom folki;
Na tamna Mosi khaeah, Zaehaih na sak o nahaeloe, prae kalah kaminawk salakah kam hetsak phang han;
9 men vender de um til meg og held bodi mine og liver etter deim, so vil eg sanka dei spreidde, um dei so var burtstøytte til himmelens ende, og eg vil føra deim til den staden eg hev valt ut til bustad åt namnet mitt.»
toe kai khaeah nam laem let moe, ka paek ih loknawk na pazui o pacoengah, na sak o nahaeloe, van tlim ih kangthla koek prae ah na haek o langlacadoeh, to ahmuen hoiah kang tacuu o let moe, ka hmin caksak hanah ka qoih ih ahmuen ah kang hoih o let han, tiah na thuih ih lok to poek let ah.
10 Dei er då tenarane dine og folket ditt som du fria ut med di store magt og di sterke hand.
Vaihiah hae kaminawk hae kalensawk thacakhaih, na ban thacakhaih hoiah na krang ih, na tamna hoi nangmah ih kami ah ni oh o.
11 Å Herre, lat øyra ditt agta på bøni frå tenaren din og bøni frå tenarane dine, dei som gjerne vil ottast ditt namn. Å, lat tenaren din hava lukka med seg i dag; lat meg finna medhug hjå denne mannen!» - Eg var den gongen skjenkjar hjå kongen.
Aw Angraeng, na tamna lawkthuihaih hoi na hmin azathaih paek hanah na tamna ih lawkthuihaih lok hae na tahngai pae ah; vaihi na tamna hae tahamhoihaih paek ah; hae kami hmaa ah khosak hoihaih akoepsak ah, tiah lawkthuih.
