< Nehemias 9 >

1 Den fire og tjugande dagen i same månaden kom Israels-borni saman og heldt fasta. Dei hadde klædt seg i sorg og hadde mold på hovudi sine.
Now in the twenty-fourth day of this month the sons of Israel were assembled with fasting, and with sackcloth, and earth upon them.
2 Israels-ætti skilde seg ut frå alle framandfolket, steig fram og sanna synderne sine og syndeskuldi åt federne sine.
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
3 So reis dei upp kvar på sin stad medan det vart fyrelese or lovboki åt Herren, deira Gud. Det var ei øykt. Ei onnor øykt sanna dei synderne og kasta seg ned for Herren, sin Gud.
And they stood up in their place, and read in the book of the law of Jehovah their God a fourth part of the day, and another fourth part they confessed, and worshiped Jehovah their God.
4 Jesua og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani steig upp på levittramen og ropa med høg røyst til Herren, sin Gud.
Then Jeshua, and Bani, Kadmiel, Shebaniah, Bunni, Sherebiah, Bani, and Chenani, stood up upon the stairs of the Levites, and cried with a loud voice to Jehovah their God.
5 Og levitarne Jesua og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sagde: «Ris upp og lova Herren, dykkar Gud, han som er frå æva og til æva! Ja, lova vere ditt heilage namn, som er upphøgt yver alt lov og pris!
Then the Levites, Jeshua, and Kadmiel, Bani, Hashabneiah, Sherebiah, Hodiah, Shebaniah, and Pethahiah, said, Stand up and bless Jehovah your God from everlasting to everlasting. And blessed be thy glorious name, which is exalted above all blessing and praise.
6 Einast du er Herren. Du hev skapt himmelen, ja, himle-himlarne og all deira her, jordi og alt som på henne er, havi og alt som i deim er. Det er du som held liv i deim alle. Og himmelheren kastar seg ned for deg.
Thou are Jehovah, even thou alone, thou have made heaven, the heaven of heavens, with all their host, the earth and all things that are on it, the seas and all that is in them, and thou preserve them all. And the host of heaven worships thee.
7 Det var du, Herre Gud, som valde ut Abram og førde honom frå Ur i Kaldæa og gav honom namnet Abraham.
Thou are Jehovah, the God who chose Abram, and brought him forth out of Ur of the Chaldees, and gave him the name of Abraham,
8 Og du fann hjarta hans trufast for di åsyn då du gjorde du den pakti med honom at du vilde gjeva ætti hans landet åt kananiten, hetiten, amoriten, periziten, jebusiten og girgasiten. Og du heldt det du lova. For du er rettferdig.
and found his heart faithful before thee, and made a covenant with him to give the land of the Canaanite, the Hittite, the Amorite, and the Perizzite, and the Jebusite, and the Girgashite, to give it to his seed, and have performed thy words, for thou are righteous.
9 Du såg kor vondt federne våre hadde det i Egyptarland, og du høyrde ropet deira ved Raudehavet.
And thou saw the affliction of our fathers in Egypt, and heard their cry by the Red Sea,
10 Du gjorde teikn og under med Farao og alle tenarane hans og heile landslyden hans; for du visste at dei hadde fare ovmodigt åt med deim. Og soleis vann du deg eit namn som vert nemnt heilt til i dag.
and showed signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for thou knew that they dealt proudly against them, and got thee a name, as it is this day.
11 Du kløyvde havet for deim, sog dei gjekk turrskodde gjenom havet. Men dei som elte deim, deim let du søkka i djupet som stein i velduge vatn.
And thou divided the sea before them, so that they went through the midst of the sea on the dry land. And thou cast their pursuers into the depths as a stone into the mighty waters.
12 Du leidde deim um dagen med ein skystopul, og um natti med ein eldstopul til å lysa for deim på den vegen dei skulde fara.
Moreover in a pillar of cloud thou led them by day, and in a pillar of fire by night, to give them light in the way in which they should go.
13 Du steig ned på Sinaifjellet og tala med deim frå himmelen. Du gav deim rettferdige rettar, pålitande lover, gode fyreskrifter og bod.
Thou also came down upon mount Sinai, and spoke with them from heaven, and gave them right ordinances and true laws, good statutes and commandments,
14 Du gav deim kunnskap um den heilage kviledagen din, og bod og fyreskrifter og lov ved Moses, tenaren din.
and made known to them thy holy sabbath, and commanded them commandments, and statutes, and a law, by Moses thy servant.
15 Brød frå himmelen gav du deim når dei var svoltne, og vatn or berget let du fløyma når dei var tyrste. Og du baud deim fara av og leggja under seg landet du med handi i veret hadde svore å gjeva deim.
And thou gave them bread from heaven for their hunger, and brought forth water for them out of the rock for their thirst, and commanded them that they should go in to possess the land which thou had sworn to give them.
16 Men federne våre, dei var kante og hardnakka, og lydde ikkje bodi dine.
But they and our fathers dealt proudly and stiffened their neck, and did not hearken to thy commandments,
17 Dei vilde ikkje lyda. Dei agta ikkje på dei underi du hadde gjort med deim, men gjorde nakken stiv, valde seg ein hovding og vilde tråssuge fara attende til trældomen sin. Men du er ein Gud som tilgjev synd, kjærleg og mild, tolug og full av nåde; du slepte deim ikkje.
and refused to obey, neither were mindful of thy wonders that thou did among them, but stiffened their neck. And in their rebellion they appointed a captain to return to their bondage. But thou are a God ready to pardon, gracious and merciful, slow to anger, and abundant in loving kindness, and did not forsake them.
18 Ja, endå dei støypte seg ein kalv og sagde: «Dette er guden din, som fylgde deg ut or Egyptarland, » endå dei spotta deg so gruvelegt,
Yea, when they had made a molten calf for them, and said, This is thy God that brought thee up out of Egypt, and had wrought great provocations,
19 so vilde du i di store miskunn ikkje sleppa deim der i øydemarki. Skystopulen veik ikkje frå deim um dagen, men leidde deim på veg; ikkje heller veik eldstopulen frå deim um natti, men lyste for deim på den vegen dei skulde fara.
yet thou in thy manifold mercies did not forsake them in the wilderness. The pillar of cloud did not depart from over them by day to lead them in the way, neither the pillar of fire by night to show them light, and the way in which they should go.
20 Din gode ande sende du deim til lærar. Du meinka ikkje munnen deira i å få din manna; og når dei var tyste, gav du deim vatn.
Thou also gave thy good Spirit to instruct them, and did not withhold thy manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
21 Fyrti år bar du umsut for deim i øydemarki, og ingen ting vanta dei. Klædi deira vart ikkje slitne, og føterne deira trutna ikkje.
Yea, forty years thou sustained them in the wilderness, and they lacked nothing; their clothes did not grow old, and their feet did not swell.
22 Kongerike og folkeslag gav du deim i gåva, og skifte ut landsluter åt deim på alle leider. Dei hertok Sihons land, det landet som høyrde til kongen i Hesbon, og landet som høyrde til Og, kongen i Basan.
Moreover thou gave them kingdoms and peoples, which thou allotted after their portions. So they possessed the land of Sihon, even the land of the king of Heshbon, and the land of Og king of Bashan.
23 Og du auka ætti deira som stjernorne på himmelen, og du leide deim inn i det landet du lova federne deira til odel og eiga.
Their sons thou also multiplied as the stars of heaven, and brought them into the land concerning which thou said to their fathers that they should go in to possess it.
24 So kom då sønerne og hertok landet. Du kua kananitarne for deim; deim som budde i landet, bøygde du under deim og gav i deira hender, både kongarne og folki der i landet, so dei kunde gjera med deim etter eige tykkje.
So the sons went in and possessed the land. And thou subdued the inhabitants of the land before them, the Canaanites, and gave them into their hands, with their kings, and the peoples of the land, that they might do with them as they would.
25 Dei hertok borgerne og reiv til seg den feite jordi, eigna til seg hus fulle av alle gode ting, tok gravne brunnar, vinhagar, oljeplantingar og aldetre i mengd. Dei åt og vart mette og feite og gjorde seg glade dagar av din store rikdom.
And they took fortified cities, and a fat land, and possessed houses full of all good things, cisterns hewn out, vineyards, and oliveyards, and fruit trees in abundance. So they ate, and were filled, and became fat, and delighted themselves in thy great goodness.
26 Men dei gjorde seg harde og sette upp imot deg, og kasta di lovi bak ryggen sin. Dei drap profetarne dine, som vitna for deim og vilde venda deim um til deg; dei spotta deg gruveleg.
Nevertheless they were disobedient, and rebelled against thee, and cast thy law behind their back, and killed thy prophets who testified against them to turn them again to thee, and they wrought great provocations.
27 Då gav du deim i fiendevald, og valdsverk fekk dei røyna. Men når dei var i verste vande, ropa dei til deg, og du høyrde på deim frå himmelen. I di store miskunn sende du deim frelsarar som fria deim ut or fiendevald.
Therefore thou delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. And in the time of their trouble, when they cried to thee, thou heard from heaven, and according to thy manifold mercies thou gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
28 Kom dei so til ro, gjorde dei atter det som vondt var for di åsyn. Då let du deim i fiendevald, so dei vart trælka. Men når dei so ropa til deg att, so høyrde du på deim frå himmelen og fria deim ut, etter di store miskunn gong på gong.
But after they had rest, they again did evil before thee. Therefore thou left them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them. Yet when they returned, and cried to thee, thou heard from heaven, and many times thou delivered them according to thy mercies,
29 Du vitna for deim um at dei skulde venda um til di lov; men dei var kaute og lydde ikkje bodi dine. Og dei synda mot rettarne dine, dei som det gjeld um, at når menneskja held deim, skal ho få liva ved deim. Tråssuge snudde dei ryggen til, gjorde seg hardnakka og vilde ikkje lyda.
and testified against them, that thou might bring them again to thy law. Yet they dealt proudly, and did not hearken to thy commandments, but sinned against thine ordinances (which if a man does, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and stiffened their neck, and would not hear.
30 Mange år tøygde du tolmod med deim, og vitna for deim ved din ande gjenom profetarne dine. Då dei ikkje vilde høyra, gav du deim framande folk i vald.
Yet many years thou bore with them, and testified against them by thy Spirit through thy prophets. Yet they would not give ear. Therefore thou gave them into the hand of the peoples of the lands.
31 Men i di store miskunn gjorde du ikkje heilt ende på deim, og gav deim ikkje upp; for du er ein mild og kjærleg Gud.
Nevertheless in thy manifold mercies thou did not make a full end of them, nor forsake them, for thou are a gracious and merciful God.
32 Og no, vår Gud, du store, velduge, skræmelege Gud, du som held pakti og held uppe miskunni, no må du ikkje tykkja det er lite alt det vonde me hev lote lida, me og kongarne våre, hovdingarne, prestarne og profetarne våre, federne våre og heile folket ditt, frå assyrarkongarne si tid og alt til i dag.
Now therefore, our God, the great, the mighty, and the awesome God, who keeps covenant and loving kindness, let not all the travail seem little before thee, that has come upon us, on our kings, on our rulers, and on our priests, and on our prophets, and on our fathers, and on all thy people, since the time of the kings of Assyria to this day.
33 Du er rettferdig i alt det som hev kome yver oss. Du hev synt deg trufast. Me hev fare ugudleg åt.
However thou are just in all that has come upon us, for thou have dealt truly, but we have done wickedly,
34 Kongarne våre, hovdingarne våre, prestarne våre, federne våre hev ikkje halde lovi di og hev ikkje agta på bodi dine og dei åtvaringsordi du gav deim.
neither have our kings, our rulers, our priests, nor our fathers, kept thy law, nor hearkened to thy commandments and thy testimonies with which thou testified against them.
35 Jamvel då dei budde i sitt eige rike og i den store rikdomen som du hadde gjeve deim, og i det vide og feite landet som du hadde lagt ope for deim, tente dei deg ikkje, og vende ikkje um frå si vonde åtferd.
For they have not served thee in their kingdom, and in thy great goodness that thou gave them, and in the large and fat land which thou gave before them, neither did they turn from their wicked works.
36 Sjå no um dagen er me trælar. I det landet du gav federne våre til å njota landsens grøda og rikdom, sjå her er me trælar.
Behold, we are servants this day, and as for the land that thou gave to our fathers to eat the fruit of it and the good of it, behold, we are servants in it.
37 Si rike grøda ber det til bate for dei kongar som du sette yver oss for våre synder skuld. Og dei råder og rikjer etter eige tykkje yver kropparne våre og buskapen vår. Me er i stor naud.»
And it yields much increase to the kings whom thou have set over us because of our sins. Also they have power over our bodies, and over our cattle, at their pleasure, and we are in great distress.
38 På grunn av alt dette gjer me eit fast samband, som me skriv upp; og på det forsigla brevet stend: Hovdingarne, levitarne og prestarne våre.
And yet for all this we make a sure covenant, and write it, and our rulers, our Levites, and our priests, seal to it.

< Nehemias 9 >