Nehemias 6

1 Då no Sanballat og Tobia og arabaren Gesem og dei hine fiendarne våre fekk spurt at eg hadde bygt upp muren, og at det ikkje fanst nokon rivna att i honom - endå hadde eg ikkje sett inn dører i portarne -

And it was just when it was heard by Sanballat and Tobiah and by Geshem the Arab and by [the] rest of enemies our that I had rebuilt the wall and not it was left in it a breach also until the time that doors not I had set up in the gates.

2 då sende Sanballat og Gesem bod til meg med dei ordi: «Kom, lat oss setja stemna med kvarandre i ein av landsbyarne i Onodalen!» Dei tenkte å gjera meg eitkvart ilt.

And he sent Sanballat and Geshem to me saying come! so let us meet together at Kephirim in [the] plain of Ono and they [were] planning to do to me harm.

3 Eg sende bod attende og svara deim: «Eg driv på med eit stort arbeid, so eg kann ikkje koma ned. Kvi skulde arbeidet kvila, når eg gjekk frå det og kom ned til dykk?»

And I sent! to them messengers saying a work great I [am] doing and not I am able to go down why? will it cease the work when I will let drop it and I will go down to you.

4 Fire gonger sende dei same bodet til meg; kvar gong gav eg deim same svaret.

And they sent to me according to the manner this four times and I sent back to them according to the manner this.

5 Femte gongen sende Sanballat same bodet, og det med drengjen sin med ope brev i handi.

And he sent to me Sanballat according to the manner this a time fifth servant his and a letter open [was] in hand his.

6 Der stod skrive: «Det ordet gjeng millom grannefolki, og Gasmu segjer det same, at du og jødarne tenkjer på upprør mot kongen, og det er difor du byggjer upp att muren; ja, at du etlar deg verta kongen deira, so segjer dei.

[was] written In it among the nations it has been heard and Gashmu [is] saying you and the Jews [are] planning to rebel there-fore you [are] rebuilding the wall and you [are] about to become of them king according to the words these.

7 Og at du jamvel hev tinga deg profetar til å ropa ut i Jerusalem at du er konge i Juda. No vil kongen få høyra um dette. Kom då, lat oss samrådast!»

And also prophets you have appointed to proclaim on you in Jerusalem saying a king [is] in Judah and now it will be heard by the king according to the words these and therefore come! so let us take counsel together.

8 Då sende eg dette svaret: «Ingen ting hev hendt av det du nemner; det er noko du sjølv hev funne på.»

And I sent! to him saying not it has occurred according to the words these which you [are] saying that from heart your you [are] inventing them.

9 Dei tekte alle dei skulde skræma oss, so henderne våre skulde valna og arbeidet verta ugjort. Men styrk du henderne mine!

For all of them [were] making afraid us saying they will drop hands their from the work and not it will be done and therefore strengthen hands my.

10 Eg kom inn i huset åt Semaja, son åt Delaja, soneson åt Mehetabel, medan han heldt seg inne. Han sagde: «Lat oss ganga saman til Guds hus, inn i templet, og stengja dørerne til templet; for dei kjem og vil drepa deg, ja, dei kjem um natti og vil drepa deg.»

And I I went [the] house of Shemaiah [the] son of Delaiah [the] son of Mehetabel and he [was] shut up and he said let us meet to [the] house of God to [the] middle of the temple and let us close [the] doors of the temple for [people are] coming to kill you and night [people are] coming to kill you.

11 Men eg svara: «Skulde ein mann som eg røma sin veg? Eller kann ein mann som eg ganga inn i heilagdomen og endå få liva? Eg gjeng ikkje.»

And I said! ¿ a man like me will he flee and who? [is] like me who he will go into the temple and he will live not I will go.

12 Eg skyna greidt at ikkje Gud hadde sendt honom, han tala dette profetordet yver meg berre av di Tobia og Sanballat hadde leigt honom til det.

And I recognized! and there! not God he had sent him for the prophecy he had spoken on me and Tobiah and Sanballat he had hired him.

13 Meiningi med dette var at han skulde skræma meg til å gjera so og dermed forsynda meg. Det vilde gjenge på æra mi, so dei kunde ført spott og skam yver meg.

So that [was] hired he so that I may be afraid and I may act thus and I will sin and it will become for them a name bad so that they may reproach me.

14 Min Gud, kom i hug Tobia og Sanballat for desse verki hans, og like eins profetkvinna Noadja og dei hine profetarne som vilde skræma meg.

Remember! O God my to Tobiah and to Sanballat according to works his these and also Noadiah the prophetess and to [the] rest of the prophets who they were making afraid me.

15 Muren vart fullt ferdig på tvo og femti dagar, den fem og tjugande dagen i månaden elul.

And it was complete the wall on [day] twenty and five of Elul to fifty and two day[s].

16 Då alle fiendarne våre spurde dette, då ottast alle grannefolki, og dei minka mykje i sine eigne augo. Dei skyna at dette arbeidet var eit verk av vår Gud.

And it was just when they heard all enemies our and they were afraid all the nations which [were] around us and they fell exceedingly in own eyes their and they knew that from with God our it had been done the work this.

17 I dei dagarne skreiv dei jødiske adelsmennerne mange brev som gjekk til Tobia, og frå Tobia kom det brev attende til deim.

Also - in the days those [were] multiplying [the] nobles of Judah letters their [which were] going to Tobiah and [those] which [belonged] to Tobiah [were] coming to them.

18 Mange jødar var i svorne vener av honom; han var måg til Sekanja Arahsson; og Johanan, son hans, var gift med dotter åt Mesullam Berekjason.

For many [people] in Judah [were] lords of oath to him for [was] a son-in-law he of Shecaniah [the] son of Arah and Jehohanan son his he had taken [the] daughter of Meshullam [the] son of Berekiah.

19 Gong på gong tala dei med meg um dygderne hans, og mine ord bar dei fram til honom. Tobia sende ogso brev til å skræma meg.

Also good deeds his they were telling before me and words my they were sending out to him letters he sent Tobiah to make afraid me.