Nahum 3
1 Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
What a disaster is coming upon this murderous city with all its treachery! It is full of wealth it has robbed, and always has plenty of victims.
2 Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
Listen to the noise: whips crack, wheels clatter, horses gallop, chariots rattle!
3 Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
Horsemen charge, swords flash, spears glitter! Many dead, piles of corpses, countless bodies—so many that people stumble over them.
4 Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
All this happens because the repeated prostitution of Nineveh the prostitute, the beautiful mistress with her deadly charms who seduces nations into slavery by her prostitution and her witchcraft.
5 Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
Watch out! For I am against you, declares the Lord Almighty. I will lift your skirts over your face and let the nations see your nakedness, and kingdoms see your shame.
6 Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
I will throw filth at you. I will treat you with contempt, and make a spectacle of you.
7 Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
Then everyone who sees you will shun you saying, “Nineveh is ruined! But who is going to mourn your loss?” Where should I look to find anyone to comfort you?
8 Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
Are you any better than the city of Thebes on the River Nile, surrounded by water? Water was its defense, water was its wall.
9 Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
The city ruled Egypt and Ethiopia. Put and Libya were its allies.
10 Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
Yet its people were also taken away into exile, into captivity. Their babies were dashed to pieces in every street. Their nobles were bound in chains and taken away as servants, chosen by lot.
11 Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
You too will behave like a drunk. You will hide in fear, trying to find a place safe from the enemy.
12 Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
All your fortresses are like fig trees ripe with fruit—they fall when they are shaken into the mouth of the one eating.
13 Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
Look! Your soldiers are women among you. The gates of your land are wide open to your enemies; the bars of the gates will be set on fire.
14 Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
Store water to prepare for a siege! Strengthen your fortresses! Go to the clay pits to tread it well, mix the cement, get your brick molds ready!
15 Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
But even so, there the fire will consume you, you will be cut down by the sword. You will be destroyed as if you were devoured by a swarm of locusts. So multiply yourselves like locusts, like a swarm of locusts.
16 Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
You increased your merchants so that there are more of them than the stars of heaven. But like locusts they strip everything and then fly away.
17 Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
Your leaders are like locusts, your officials like a swarm of locusts. They rest on walls on a cold day, but when the sun rises they fly away, and no one knows where they've gone.
18 Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
King of Assyria, your shepherds are asleep, your princes are slumbering. Your people are scattered across the mountains and no one can gather them.
19 Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
There is no way to heal your injuries, you are too badly wounded. Everyone who hears this news will applaud what has happened to you, for was there anyone who escaped your continuous cruelty?
