Nahum 3
1 Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
Woe to the bloody city! It is all full of lies and rapine. The prey departs not.
2 Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
The noise of the whip, and the noise of the rattling of wheels, and prancing horses, and bounding chariots,
3 Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
the horseman mounting, and the flashing sword, and the glittering spear, and a multitude of slain, and a great heap of corpses, and there is no end of the bodies. They stumble upon their bodies,
4 Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
because of the multitude of the whoredoms of the well-favored harlot, the mistress of witchcrafts, who sells nations through her whoredoms, and families through her witchcrafts.
5 Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
Behold, I am against thee, says Jehovah of hosts, and I will uncover thy skirts upon thy face, and I will show the nations thy nakedness, and the kingdoms thy shame.
6 Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
And I will cast abominable filth upon thee, and make thee vile, and will set thee as a gazing-stock.
7 Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
And it shall come to pass, that all those who look upon thee shall flee from thee, and say, Nineveh is laid waste. Who will bemoan her? From where shall I seek comforters for thee?
8 Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
Are thou better than No-amon, that was situated among the rivers, that had the waters round about her, whose rampart was the sea, and her wall was of the sea?
9 Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
Ethiopia and Egypt were her strength, and it was infinite. Put and Lubim were thy helpers.
10 Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
Yet she was carried away. She went into captivity. Her young sons also were dashed in pieces at the head of all the streets. And they cast lots for her honorable men, and all her great men were bound in chains.
11 Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
Thou also shall be drunken. Thou shall be hid. Thou also shall seek a stronghold because of the enemy.
12 Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
All thy fortresses shall be like fig trees with the first ripe figs. If they be shaken, they fall into the mouth of the eater.
13 Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
Behold, thy people in the midst of thee are women. The gates of thy land are set wide open to thine enemies. The fire has devoured thy bars.
14 Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
Draw thee water for the siege. Strengthen thy fortresses. Go into the clay, and tread the mortar. Make strong the brick kiln.
15 Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
There the fire shall devour thee. The sword shall cut thee off. It shall devour thee like the canker-worm. Make thyself many as the canker-worm. Make thyself many as the locust.
16 Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
Thou have multiplied thy merchants above the stars of heaven. The canker-worm ravages, and flees away.
17 Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
Thy rulers are as the locusts, and thy marshals as the swarms of grasshoppers, which encamp in the hedges in the cold day, but when the sun arises they flee away, and their place is not known where they are.
18 Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
Thy shepherds slumber, O king of Assyria. Thy nobles are at rest. Thy people are scattered upon the mountains, and there is none to gather them.
19 Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
There is no assuaging of thy hurt. Thy wound is grievous. All who hear the report of thee clap their hands over thee, for upon whom has not thy wickedness passed continually?
