Nahum 3
1 Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
Lok amlaihaih hoi hmuenmae lomhaih hoiah kakoi, kami bohhaih apet ai, athii palong thaih vangpui nang, khosak na bing!
2 Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
Bohhaih qui tuenh, hrang lakok khok tuenh, hrang lok hoi hrang lakok caehhaih atuennawk to oh.
3 Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
Hrang angthueng kaminawk loe sumsen hoi rong kampha tayae to van ah atoengh o tahang: pop parai kaminawk to hum o, pop parai kami qok, kroek laek ai qoknawk to oh, kaminawk loe qok nuiah amtimh o:
4 Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
tangzat zaw kami mah koeh baktiah zoek moe, miklet kop nongpata mah miklet sakhaih hoiah imthung takoh kaminawk to a zawh moe, angmah ih tangzat zawhhaih hoiah acaeng kaminawk to tamna ah zawh ving boeh.
5 Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
Khenah, nang loe misa ah kang suek, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih; na buen ih canghnak to mikhmai khoek to kang thlaeh pae han, azat thok bangkrai ah na ohhaih to prae kaminawk boih khaeah kam tuengsak han.
6 Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
Panuet thok hmuen na nuiah ka vah moe, patoek koi kaom kami ah kang sak han, minawk mah khet kur ih kami ah kang sak han.
7 Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
Nang hnu kaminawk boih mah na cawn o taak ueloe, Nineveh loe amro boeh; mi mah maw anih qah haih tih? Nang pathloepkung naah maw ka pakrong han? tiah thui o tih.
8 Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
Nang loe tuipuinawk taengah kaom, tui mah takui khoep ih No vangpui pongah na hoih kue maw? Vangpui loe tuipui mah takui moe, tuipui loe anih han tapang ah oh.
9 Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
Ethiopia hoi Izip loe anih thacakhaih ah oh, anih loe boenghaih om ai; Put hoi Lubim loe nang bomkung ah oh hoi.
10 Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
Toe anih loe misong ah caeh o haih, saning kanawk a caanawk loe lamkrung kruek ah amhet o; a oep ih kaminawk han taham khethaih phoisa vah pae o moe, kalen anih ih kaminawk to sumqui hoiah pathlet o.
11 Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
Nangcae doeh mu na paqui o tih; nang hawk o ueloe, misa thung hoi abuephaih ahmuen to na pakrong o tih.
12 Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
Na misa abuephaih ahmuennawk loe kahmin thaiduet thaih baktiah ni oh o: akung ahuenh naah kaminawk mah caak hanah kangmuen athaih baktiah ni oh o.
13 Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
Khenah, nang salakah misatuh kaminawk loe nongpata baktiah ni oh o: na prae khongkhanawk loe na misanawk hanah kakawk ah paong tih: hmai mah na khongkhanawk to kangh tih.
14 Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
Na vangpui takui khoep nathung naek hanah tui to doh oh, long to naep oh, hmaiqoeng oh loe, okkhe hoiah misa angvaenghaih tapang to kacakah sah oh.
15 Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
To tiah na sak o cadoeh nangcae loe hmai mah kangh ueloe, sumsen hoiah na takroek o tih; pakhu mah cang caak baktiah na caa o boih tih: nangmacae hoi nangmacae to khoinget baktiah pung oh loe, pakhunawk baktiah pop oh.
16 Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
Hmuenmae zaw kaminawk loe van ih cakaeh pongah pop o: toe pakhuh mah na prae to caak boih moe, ang zawk o taak ving boeh.
17 Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
Nangcae toepkung angraengnawk loe pakhu baktiah oh o, nangcae han misatuh angraengnawk loe angqai na niah tapang ah kacuk, pakhunawk baktiah oh o; toe ni bet naah loe kalah bangah azawk o boih, nihcae ohhaih ahmuen to mi mah doeh panoek ai.
18 Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
Aw Assyria siangpahrang, nang ih tuu toep kaminawk loe iih angam o; oep kaom na toksah kaminawk loe maiphu thungah anghak o: nang ih kaminawk loe maenawk nuiah anghaeh o phang boeh, nihcae nawnto pakhueng kami mi doeh om ai.
19 Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
Nang ih ahma loe nung parai, na hma loe hoih thai ai boeh: nang ih tamthang thaih kaminawk boih mah ban na tabaeng o thui tih, boeng thai ai na sethaih mah nganbawh kana paek ai ih kami oh o maw?
