Nahum 1
1 Framsegn um Nineve. Boki um syni hans Nahum, elkositen.
The burden of Nineueh. The booke of the vision of Nahum the Elkeshite.
2 Herren er ein streng Gud og ein hemnar, ja, ein hemnar er Herren, og full av harm; Herren hemner seg på motmennerne sine og held på vreiden mot uvenerne sine.
God is ielous, and the Lord reuengeth: the Lord reuengeth: euen the Lord of anger, the Lord will take vengeance on his aduersaries, and he reserueth wrath for his enemies.
3 Herren er sein til vreide, men han er stor i kraft, og slett ikkje let han nokon vera ustraffa. I uver og storm hev Herren sin veg, og skyerne er dumba um føterne hans.
The Lord is slow to anger, but he is great in power, and will not surely cleare the wicked: the Lord hath his way in ye whirlewind, and in the storme, and the cloudes are the dust of his feete.
4 Han trugar havet og turkar det ut, alle elvarne let han torna. Då folnar Basan og Karmel, og groren på Libanon folnar burt.
He rebuketh the sea, and dryeth it, and he dryeth vp all the riuers: Bashan is wasted and Carmel, and the floure of Lebanon is wasted.
5 Bergi bivrar for honom, og haugarne brånar. Jordi lyftar seg for hans åsyn, jordriket med alle som i det bur.
The mountaines tremble for him, and the hilles melt, and the earth is burnt at his sight, yea, the worlde, and all that dwell therein.
6 Kven kann standa for hans trugsmål, og kven kann halda ut hans brennande harm? Vreiden hans gøyser fram som eld, og bergi brest i sund for honom.
Who can stande before his wrath? or who can abide in the fiercenesse of his wrath? his wrath is powred out like fire, and the rockes are broken by him.
7 Herren er god, ei vern på trengsledagen. Han kjenner deim som trøystar seg til honom.
The Lord is good and as a strong hold in the day of trouble, and he knoweth them that trust in him.
8 Men ved ei sturtflod gjer han ende på staden der den byen stend, og uvenerne hans skal myrkret elta.
But passing ouer as with a flood, he will vtterly destroy the place thereof, and darknesse shall pursue his enemies.
9 Ja, på dykkar uråder mot Herren gjer han ende. Ikkje tvo gonger tarv trengsla koma.
What doe ye imagine against the Lord? he wil make an vtter destruction: affliction shall not rise vp the seconde time.
10 For um dei og er ihopfløkte som klungerbuska og so fulle av livssaft som deira drykk av vin, so skal dei like fullt verta uppbrende som fullturr halm.
For he shall come as vnto thornes folden one in another, and as vnto drunkards in their drunkennesse: they shall be deuoured as stubble fully dryed.
11 Frå deg gjekk det ut ein mann som hadde ilt i hugen mot Herren. Nidingskap var det han etla seg til.
There commeth one out of thee that imagineth euill against the Lord, euen a wicked counsellour.
12 So segjer Herren: Kor sterke og mange dei og mun vera, so skal dei like vel verta avskorne og kverva burt. Og um eg fyrr hev plåga deg, so skal eg ikkje gjera det no meir.
Thus saith the Lord, Though they be quiet, and also many, yet thus shall they be cut off when he shall passe by: though I haue afflicted thee, I will afflict thee no more.
13 For no vil eg brjota det oket han lagde på deg, og slita bandi dine.
For nowe I will breake his yoke from thee, and will burst thy bonds in sunder.
14 Men um deg byd Herren so: Inkje avkjøme skal heretter koma frå namnet ditt. Or huset åt guden din vil eg rydja ut både skorne og støypte bilæte. Ei grav vil eg bu til åt deg. For du er funnen for lett.
And the Lord hath giuen a commandement concerning thee, that no more of thy name be sowen: out of the house of thy gods will I cut off the grauen, and the molten image: I will make it thy graue for thee, for thou art vile.
15 Sjå, yver fjelli føterne åt honom som ber fagnadbod, han som forkynner fred! Haldt dine høgtider, Juda, fullgjer dine lovnader! For aldri meir skal nidingen draga imot deg - mot rot han uppriven.
Beholde vpon the mountaines the feete of him that declareth, and publisheth peace: O Iudah, keepe thy solemne feastes, perfourme thy vowes: for the wicked shall no more passe thorowe thee: he is vtterly cut off.
