Mika 4
1 Men det skal ganga so i dei siste dagarne, at det fjellet der Herrens hus stend, skal vera fast tufta på toppen av dei andre fjelli, og lyfta seg skal det upp yver høgderne; og folkeslagi skal strøyma upp på det.
And it has come to pass, In the latter end of the days, The mountain of the house of YHWH Is established above the top of the mountains, And it has been lifted up above the hills, And flowed to it have peoples.
2 Og mange heidningefolk skal ganga av stad og segja: «Kom, lat oss fara upp til Herrens fjell og til huset åt Jakobs Gud, so han kann læra oss um vegarne sine, og me kann ferdast på stigerne hans.» For ifrå Sion skal lovlæra ganga ut, og Herrens ord ifrå Jerusalem.
And gone have many nations and said, “Come and we go up to the mountain of YHWH, And to the house of the God of Jacob, And He teaches us of His ways, And we walk in His paths,” For a law goes forth from Zion, And a word of YHWH from Jerusalem.
3 Og han skal døma millom mange folkeslag og skifta rett for megtige heidningfolk, jamvel um dei bur langt burte. Då skal dei smida sverdi sine um til hakkor og spjoti sine til hageknivar. Folki skal ikkje lenger lyfta sverd mot kvarandre, og ikkje meir læra seg til å føra krig.
And He has judged between many peoples, And given a decision to mighty nations far off, They have beaten their swords to plowshares, And their spears to pruning-hooks, Nation does not lift up sword to nation, Nor do they learn war anymore.
4 Men kvar og ein skal sitja under sitt vintre og sitt fiketre; og ingen skal skræma deim, for Herrens, allhers drotts, munn hev tala.
And they have sat each under his vine, And under his fig tree, And there is none troubling, For the mouth of YHWH of Hosts has spoken.
5 Alle folkeslagi ferdast, kvart i sin guds namn; men me ferdast i Herrens, vår Guds, namn æveleg og alltid.
For all the peoples walk, Each in the name of its god—and we, We walk in the Name of our God YHWH, For all time and forever.
6 På den dagen, segjer Herren, skal eg samla dei haltande og sanka i hop dei burtdrivne og deim som eg hev fare vondt med.
“In that day,” a declaration of YHWH, “I gather the halting one, And the driven away one I bring together, And she whom I have afflicted.
7 Og eg vil gjera dei haltande til ein leivning, og deim som var drivne langt burt, til eit mangment folk. Og Herren skal vera konge yver deim på Sions fjell frå no og til æveleg tid.
And I have set the halting for a remnant, And the far-off for a mighty nation, And YHWH has reigned over them in Mount Zion, From now on, and for all time.
8 Og du hyrding-tårn, du dotter Sions haug! Til deg skal det koma nå, ja, koma, det forne veldet, kongeveldet til dotteri Jerusalem.
And you, O Tower of Eder, Fort of the daughter of Zion, to you it comes, Indeed, the former rule has come in, The kingdom to the daughter of Jerusalem.”
9 Men kvifor skrik du no so høgt? Finst det då ingen konge i deg? Eller er rådgjevaren din komen burt, etter di rider hev gripe deg, som ei fødande kvinna?
Now why do you shout aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, That pain as of a travailing woman has taken hold of you?
10 Vrid deg og anka deg, du dotter Sion, som ei kvinna som føder! For no lyt du ut or byen og bu ute på marki, og koma heilt til Babel! Der skal du verta frelst; der skal Herren løysa deg ut or handi på fiendarne dine.
Be pained, and bring forth, O daughter of Zion, As a travailing woman, For now you go forth from the city, And you have dwelt in the field, And you have gone to Babylon, There you are delivered, There YHWH redeems you from the hand of your enemies.
11 No hev mange heidningfolk samla seg imot deg, og dei segjer: «Ho skal verta vanhelga, so augo våre kann få sjå på Sion med lyst!»
And now, many nations have gathered against you, who are saying: “Let her be defiled, and our eyes look on Zion.”
12 Men dei kjenner ikkje Herrens tankar og skynar ikkje hans rådgjerd; for han hev samla deim som kornband på treskjarstaden.
They have not known the thoughts of YHWH, Nor have they understood His counsel, For He has gathered them as a sheaf [into] a threshing-floor.
13 So reis deg då og tresk, du dotter Sion! for eg vil gjeva deg horn av jarn og klauver av kopar, so du kann knustra mange folk; og herfanget deira skal du bannlysa åt Herren, og skattar deira til allheims drott.
Arise, and thresh, O daughter of Zion, For I make your horn iron, And I make your hooves bronze, And you have beaten small many peoples, And I have devoted to YHWH their gain, And their wealth to the Lord of the whole earth!
