Mika 4
1 Men det skal ganga so i dei siste dagarne, at det fjellet der Herrens hus stend, skal vera fast tufta på toppen av dei andre fjelli, og lyfta seg skal det upp yver høgderne; og folkeslagi skal strøyma upp på det.
And it shall come to pass in the last days, that the mountain of the Lord's house shall be firmly established on the top of the mountains, and shall be exalted above the hills; and unto it shall people flow.
2 Og mange heidningefolk skal ganga av stad og segja: «Kom, lat oss fara upp til Herrens fjell og til huset åt Jakobs Gud, so han kann læra oss um vegarne sine, og me kann ferdast på stigerne hans.» For ifrå Sion skal lovlæra ganga ut, og Herrens ord ifrå Jerusalem.
And many nations shall come, and say, Come ye, and let us go up to the mountain of the Lord, and to the house of the God of Jacob; that he may teach us of his ways, and we may walk in his paths; for out of Zion shall go forth the law, and the word of the Lord out of Jerusalem.
3 Og han skal døma millom mange folkeslag og skifta rett for megtige heidningfolk, jamvel um dei bur langt burte. Då skal dei smida sverdi sine um til hakkor og spjoti sine til hageknivar. Folki skal ikkje lenger lyfta sverd mot kvarandre, og ikkje meir læra seg til å føra krig.
And he shall judge between many people, and decide for strong nations even afar off; and they shall beat their swords into plough-shares, and their spears into pruning-knives: nation shall not lift up sword against nation, and they shall not learn any more war.
4 Men kvar og ein skal sitja under sitt vintre og sitt fiketre; og ingen skal skræma deim, for Herrens, allhers drotts, munn hev tala.
But they shall sit every man under his vine and under his fig-tree, with none to make them afraid; for the mouth of the Lord of hosts hath spoken it.
5 Alle folkeslagi ferdast, kvart i sin guds namn; men me ferdast i Herrens, vår Guds, namn æveleg og alltid.
[But] though all the people should walk every one in the name of his god, yet will we walk in the name of the Lord our God for ever and ever.
6 På den dagen, segjer Herren, skal eg samla dei haltande og sanka i hop dei burtdrivne og deim som eg hev fare vondt med.
On that day, saith the Lord, will I assemble her that halteth, and her that is driven out will I gather, and her to whom I have done evil;
7 Og eg vil gjera dei haltande til ein leivning, og deim som var drivne langt burt, til eit mangment folk. Og Herren skal vera konge yver deim på Sions fjell frå no og til æveleg tid.
And I will make of her that halted a remnant, and of her that was cast off far away a strong nation: and the Lord will reign over them on mount Zion, from this time and unto eternity.
8 Og du hyrding-tårn, du dotter Sions haug! Til deg skal det koma nå, ja, koma, det forne veldet, kongeveldet til dotteri Jerusalem.
And thou, O tower of flocks, the strong-hold of the daughter of Zion, unto thee shall go, and shall come, the former dominion, the kingdom belonging to the daughter of Jerusalem.
9 Men kvifor skrik du no so høgt? Finst det då ingen konge i deg? Eller er rådgjevaren din komen burt, etter di rider hev gripe deg, som ei fødande kvinna?
Now why dost thou cry aloud? is there no king in thee? is thy counsellor lost? that pangs have seized on thee as on a woman in travail?
10 Vrid deg og anka deg, du dotter Sion, som ei kvinna som føder! For no lyt du ut or byen og bu ute på marki, og koma heilt til Babel! Der skal du verta frelst; der skal Herren løysa deg ut or handi på fiendarne dine.
Be in pain, and labor to bring forth, O daughter of Zion, like a woman in travail; for now shalt thou go forth out of the town, and thou shalt dwell in the field, and thou shalt go as far as Babylon; there shalt thou be delivered; there will the Lord redeem thee from the grasp of thy enemies.
11 No hev mange heidningfolk samla seg imot deg, og dei segjer: «Ho skal verta vanhelga, so augo våre kann få sjå på Sion med lyst!»
And now many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look with pleasure on Zion.
12 Men dei kjenner ikkje Herrens tankar og skynar ikkje hans rådgjerd; for han hev samla deim som kornband på treskjarstaden.
But they know not the thoughts of the Lord, and they understand not his counsel: that he will [once] gather them as the sheaves into the threshing-floor.
13 So reis deg då og tresk, du dotter Sion! for eg vil gjeva deg horn av jarn og klauver av kopar, so du kann knustra mange folk; og herfanget deira skal du bannlysa åt Herren, og skattar deira til allheims drott.
Arise and thresh, O daughter of Zion; for I will render thy horn iron, and thy hoofs will I render copper, and thou shalt beat in pieces many people: and I will devote unto the Lord their ill-gotten gain, and their substance unto the Lord of the whole earth.
