Mika 3
1 Og eg sagde: Høyr, de Jakobs hovdingar, og de fyrstar for Israels hus! Høyrer det ikkje dykk til å vita kva som er rett?
Kinunak, “Ita, dumngegkayo, dakayo a mangidadaulo iti Jacob ken agturturay iti balay ni Israel: Saan kadi a rumbeng a maawatanyo ti hustisia?
2 De som hatar det gode og elskar det vonde, de som flår skinnet av folk og kjøtet av beini deira,
Dakayo a manggurgura iti naimbag ken mangay-ayat iti dakes, dakayo a manglaplaplap iti kudilda, iti lasagda manipud kadagiti tulangda-
3 de som et mitt folks kjøt og riv hudi av deim, og beini deira bryt de sund, og breider deim ut liksom i ei gryta, liksom kjøtet ein legg i panna.
dakayo met a mangkakaan iti lasag dagiti tattaok, ken manglaplapgis iti kudilda, mangtuktukkol kadagiti tulangda ken mangtadtadtad kadakuada, a kasla karne nga iluto iti banga, a kasla karne iti kaldero.
4 Då skal dei ropa til Herren; men han skal ikkje svara deim; dylja skal han si åsyn for deim på den tidi, av di dei gjorde det som vondt var i si åtferd.
Ket dakayo a mangiturturay, umawagkayonto kenni Yahweh, ngem saanakayonto a sungbatan. Iti dayta a tiempo, saannakayonto a denggen, gapu ta naka-aramidkayo iti dakes.”
5 Soleis talar Herren mot dei profetarne som vildrar folket mitt, mot deim som ropar: «Fred!» når dei fær noko å bruka tennerne sine på, men som eggjar til heilag strid mot deim som ikkje stikk dei noko i munnen.
Kastoy ti kuna ni Yahweh maipapan kadagiti profeta a mangiyaw-awan kadagiti tattaok: “Ipablaakda kadagiti mangpakpakan kadakuada, ‘Addanto iti kinarang-ay.' Ngem para kadagiti awan ti maipakanna kadakuada, mangirugida iti gubat a maibusor kenkuana.
6 Difor skal natt koma yver dykk utan syn, og myrker utan spådom. Ja, soli skal ganga ned yver profetarne, og dagen skal verta myrk yver deim.
Ngarud, agbalinto daytoy a rabii kadakayo ket awanton ti masirmatayo; sumipngetto daytoy tapno awanto ti maipadtoyo. Lumnekton ti init kadagiti profeta, ket sumipngetto ti aldaw kadakuada.
7 Og sjåarane skal skjemmast, og spåmennerne blygjast; dei alle skal hylja skjegget sitt, sidan det ikkje kjem noko svar frå Gud.
Maibabainto dagiti mammadles, ken mariribukanto dagiti mammadto. Apputendanto amin dagiti bibigda, ta saankonto ida a sungbatan.”
8 Men eg, eg er full av kraft ved Herrens ande og av rettskjensla og mannsmod, so eg kann vitna for Jakob um hans fråfall og for Israel um hans synd.
Ngem no maipapan kaniak, napnoanak iti pannakabalin babaen iti Espiritu ni Yahweh, ken napnoanak iti hustisia ken bileg, a mangibutaktak iti panagsalungasing ni Jacob ken iti basol ni Israel.
9 Høyr dette, de hovdingar for Jakobs hus, og de fyrstar for Israels hus, de som styggjest ved det som er rett og krøkjer alt som er beint,
Ita, denggenyo daytoy, dakayo a mangidadaulo iti balay ni Jacob, ken agturturay iti balay ni Israel, dakayo a mangurgura iti hustisia, ken mangkilkillo iti amin a nalinteg.
10 de som byggjer upp Sion med blod og Jerusalem med urett -
Ipatakderyo ti Sion babaen iti panagpasayasay iti dara ken ti Jerusalem babaen iti kinadakes.
11 hovdingarne der dømer for mutor, prestarne lærer for løn, og profetarne spår for pengar, alt medan dei styd seg på Herren og segjer: «Er ikkje Herren midt imillom oss? Det kjem ingi ulukka yver oss.»
Mangukom dagiti mangidadauloyo gapu iti pasuksok, mangisuro dagiti padiyo gapu iti gunggona, ken agipadto dagiti profetayo gapu iti kuarta. Ngem agsadagkayo latta kenni Yahweh ket kunayo, “Saan kadi nga adda kadatayo ni Yahweh? Awanto ti dakes nga umay kadatayo.”
12 Difor skal for dykkar skuld Sion verta pløgd som ein åker og Jerusalem skal verta til steinrøysar, og tempelberget til skoghaugar.
Ngarud, gapu kadakayo, maaradonto ti Sion a kas iti maysa a talon, agbalinto ti Jerusalem a gabsuon iti nagrebbaan, ken agbalinto ti turod iti templo a kasla kabakiran a turod.
