< Mika 2 >
1 Usæle dei som tenkjer ut urett og fyrebur vondt, med dei ligg på lega si. Straks det lyser av dag, set dei det i verk! for di det stend i deira magt.
Malheur à ceux qui méditent le crime et machinent le mal sur leur couche! Dès l'aube du matin ils l'exécutent, car leur bras est pour eux un dieu.
2 Og dei lystar etter annan manns åkrar og ranar deim, etter hus og tek deim. Dei gjer vald både mot mannen og huset hans, både mot bonden og eigedomen hans.
Ils convoitent des champs et s'en emparent, et des maisons, et ils les saisissent, et ils font violence a l'homme et à sa maison, au maître et à sa propriété.
3 Difor taler Herren soleis: Sjå, eg vil tenkja ut det som vondt er imot denne ætti, og de skal ikkje få til å smetta halsarne dykkar utor eller ganga so bratte i nakken heretter. For det vert ei vond tid.
Aussi ainsi parle l'Éternel: Voici, je médite contre cette race un désastre auquel vous ne soustrairez pas vos cols, et vous ne marcherez pas la tête levée, car ce sera un temps malheureux.
4 Den dagen skal sume kveda ei nidvisa um dykk og sume syngja ein syrgjesong, og dei skal segja: «No er det slutt, » segjer dei, «reint til avgrunns me gjekk. No skifter han arven ut som folket mitt fekk. Sjå, kor han tek han ifrå meg! Gardarne våre no eiga skal folk som burt ifrå Herren fall.»
En ce jour-là on chantera sur vous des chansons, et on élèvera une plaintive complainte, disant: « Nous sommes désolés, désolés. Il aliène la part de mon peuple! Comme Il me l'enlève! A l'infidèle Il distribue nos champs! »
5 So skal du ingen hava som strekkjer mæletråd kring jord i Herrens lyd.
C'est pourquoi tu n'auras personne qui étende le cordeau sur un lot dans l'assemblée de l'Éternel.
6 «Haldt upp med denne preikingi!» So preikar dei. «Um slikt skal dei ikkje preika! Det er då ikkje måte på hædingsord!»
« Ne déclamez pas! » déclament-ils. « Qu'ils ne déclament pas contre ces choses! leurs avanies ne cessent pas! »
7 Er dette sømeleg tale, du Jakobs hus? Er Herren kanskje brålyndt? Hev gjerningarne hans synt noko slikt? Er ikkje mykje heller ordi mine gode imot den som fer reideleg åt?
O toi qui t'appelles maison de Jacob, l'Éternel est-Il prompt à s'irriter? est-ce sa façon d'agir? « N'ai-je pas des paroles de bonté pour qui suit la droiture? »
8 Men alt lenge hev no folket mitt reist seg imot meg som uvenerne mine: De dreg kåpa av klædi på folk som fredsame gjeng vegen sin framum, og ikkje vil vita av strid.
Dès longtemps mon peuple en ennemi s'insurge; de dessus la tunique vous détachez le manteau à ceux qui passent en sécurité revenant du combat.
9 Kvinnorne i folket mitt driv de ut ifrå heimarne deira, som var gleda deira; frå borni deira tek de for alle tider prydnaden min.
Vous expulsez les femmes de mon peuple de leurs maisons chéries, et à leurs enfants vous ôtez pour toujours ce dont je les parai.
10 Upp med dykk og gakk dykkar veg! For dette er ikkje nokon kvilestad, for den sulking skuld som valdar tyning, ja, skræmeleg tyning.
Debout! et partez! car ce n'est pas ici pour vous un lieu de repos, parce que la souillure vous perd, parce que votre ruine est profonde.
11 Kom ein med vind og svik og laug og sagde: «Eg vil preika for deg um vin og sterk drykk, » sjå det vilde vera ein preikar for dette folket!
Si un homme venait vous parler en l'air et mentir en disant: « Je te prophétise sur le vin et la cervoise! » cet homme serait le prophète de ce peuple.
12 Samla, ja, samla vil eg deg, Jakob, so mange du er; sanka, ja, sanka eg leivningen av Israel. Eg vil føra deim saman som sauer til ei kvi, som ein buskap til sitt beite, so det vert dyn av menneskje.
Cependant je veux te recueillir, te recueillir, Jacob, tout entier, rassembler les restes d'Israël, les réunir comme les brebis d'un parc, comme le troupeau dans un pâturage; ils bruiront, tant il y aura d'hommes.
13 Vegbrøytaren fer fyre deim; dei bryt seg igjenom og stimar fram gjenom grindi og slepp ut; kongen deira fer fyre deim, og Herren er i brodden for deim.
Il se met en marche à leur tête Celui qui sait se faire jour; ils se font jour, ils traversent la porte, et en sortent de nouveau, et leur Roi les précède, et l'Éternel est à leur tête.