Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
After getting into the boat, Jesus went back across the sea and came to his own city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
And behold, some men brought to him a paralytic lying on a bed. When Jesus saw their faith, he said to the paralytic, “Take courage, son; yoʋr sins are forgiven yoʋ.”
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
And behold, some of the scribes said to themselves, “This man is blaspheming.”
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
Perceiving their thoughts, Jesus said, “Why are you thinking evil things in your hearts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
Which is easier, to say, ‘Yoʋr sins are forgiven,’ or to say, ‘Rise and walk’?
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But so that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins”—then he said to the paralytic—“Rise, pick up yoʋr bed, and go to yoʋr house.”
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
So he rose and went to his house.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
When the crowds saw it, they were amazed and glorified God, who had given such authority to men.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
As Jesus went on from there, he saw a man named Matthew sitting at the tax booth. Jesus said to him, “Follow me,” so Matthew rose and followed him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
Later, as Jesus reclined at the table in Matthew's house, behold, many tax collectors and sinners came and reclined with him and his disciples.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
When the Pharisees saw this, they said to his disciples, “Why is your teacher eating with tax collectors and sinners?”
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
When Jesus heard this, he said to them, “It is not the healthy who need a physician, but the sick.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
Go and learn what this means: ‘I desire mercy and not sacrifice,’ for I did not come to call the righteous, but sinners to repentance.”
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then the disciples of John came to Jesus and said, “Why is it that we and the Pharisees fast often, but yoʋr disciples do not fast?”
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
Jesus said to them, “Can the bridegroom's attendants mourn as long as the bridegroom is with them? But the days are coming when the bridegroom will be taken away from them, and then they will fast.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
No one puts a piece of unshrunk cloth on an old garment, for the patch would pull away from the garment, and a worse tear would be made.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Neither do people put new wine into old wineskins. For the wineskins would burst, spilling the wine and ruining the wineskins. But new wine is put into new wineskins, and both are preserved.”
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
As he said these things to them, behold, a ruler came and bowed down before him, saying, “My daughter has just now died, but come and lay yoʋr hand on her, and she will live.”
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
So Jesus rose and followed him, and so did his disciples.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
And behold, a woman who had suffered from a flow of blood for twelve years came up behind him and touched the fringe of his garment.
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
For she said to herself, “If only I touch his garment, I will be healed.”
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
But when Jesus turned around and saw her, he said, “Take courage, daughter; yoʋr faith has healed yoʋ.” And the woman was healed from that hour.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
When Jesus came to the house of the ruler and saw the flute players and the crowd making a commotion,
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
he said to them, “Go away, for the girl is not dead but sleeping.” And they began laughing at him.
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
But when the crowd had been put outside, he went in and took hold of the girl's hand, and she arose.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
And news of this spread throughout that entire region.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
As Jesus went on from there, two blind men followed him, crying out, “Have mercy on us, Son of David!”
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
When he went into the house, the blind men came to him, and Jesus said to them, “Do you believe that I am able to do this?” They said to him, “Yes, Lord.”
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, saying, “Let it be done for yoʋ according to your faith.”
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
And their eyes were opened. Then Jesus sternly warned them, “Make sure no one finds out about this.”
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But they went out and spread the news about him throughout that entire region.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
As they were going away, behold, a mute man possessed by a demon was brought to Jesus.
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
When the demon had been cast out, the mute man spoke, and the crowds were amazed, saying, “Such a thing has never been seen in Israel.”
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharisees said, “By the ruler of demons he casts out demons.”
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
Then Jesus went throughout all the cities and villages, teaching in their synagogues, preaching the gospel of the kingdom, and healing every disease and every sickness among the people.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
When he saw the crowds, he was moved with compassion for them, because they were harassed and helpless, like sheep without a shepherd.
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
Then he said to his disciples, “The harvest is plentiful, but the workers are few.
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
Therefore ask the Lord of the harvest to send out workers into his harvest.”
