Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
And he ascended (into) the ship, and went over, and came to his city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
And they brought to him a paralytic lying on a bed; and Jeshu saw their faith, and said to the paralytic, Be comforted, my son, thy sins are forgiven thee.
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
But men from among the scribes said within themselves, This blasphemeth.
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
But Jeshu knew their reasonings, and said to them, Why reason ye evil in your hearts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
For which is easier, to say, Forgiven are thy sins, or to say, Arise, walk?
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But that ye may know that authority hath the Son of man in the earth to remit sins, he saith to him-the paralytic, -Arise, lift up thy bed, and go to thy house:
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
and he arose (and) went to his house.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
When the assembly saw this, they feared, and glorified Aloha who had given such power as this unto men.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
AND when Jeshu had passed thence, he saw a man who was sitting at the place of the tribute-takers, whose name was Mathai; and he said to him, Come after me; and he arose and went after him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
And while he reclined in the house, there came to him many tribute-gatherers and sinners, and reclined with Jeshu and with his disciples.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
And when the Pharishee saw (it), they say to his disciples, Why doth your master eat with tribute-takers and sinners?
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
But Jeshu, when he heard (it), said to them, The healthful have no need for the physician, but they who are diseased.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
Go, learn what that is: -" I require mercy, and not sacrifice; " for I am not come to call the righteous, but the sinners.
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then drew nigh to him the disciples of Juchanon, and said, Why do we and the Pharishee fast much, and thy disciples fast not?
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
Jeshu said to them, Neither can the sons of the marriage-chamber fast while the bridegroom is with them: but the days are coming when the bridegroom shall be taken up from them, and then shall they fast.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
No man inserteth a piece of new cloth upon an old garment, lest he should take away its fulness from that garment, and the rent be greater.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Neither do they pour new wine into old bottles, that the bottles may not be broken, and the wine be spilled, and the bottles perish. But they pour new wine into new bottles, and both are preserved.
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
WHILE he spake these words with them, a certain chief came, drew near, worshipped him, and said, My daughter is now dead; but come, lay thy hand upon her, and she shall live!
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
And Jeshu arose, with his disciples, and went after him.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
And, behold, a woman whose blood had flowed twelve years, came behind him, and touched the edge of his vestment.
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
For she was saying within herself, If I touch but his garment, I shall be healed.
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
But Jeshu turned and seeth her, and said to her, Be comforted, my daughter, thy faith hath saved thee. And the woman was healed from that very hour.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
And Jeshu came to the ruler's house, and saw the minstrels and the crowds which were making a tumult.
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
And he said to them, Retire; for the damsel is not dead, but asleep. And they laughed at him.
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
And when he had put forth the crowds, he entered, and took her by the hand; and the damsel arose.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
And the rumour of this went forth through all that land.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
AND when Jeshu had passed thence, two blind men clave to him, and besought him, and said, Have compassion on us, Son of David!
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
And when he had come into the house, these blind men were brought to him. Jeshu saith to them, Believe you that I am able to do this? They say to him, Yes, our Lord!
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, and said, As you believe be it to you.
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
And immediately their eyes were opened. And Jeshu forbad them and said, Beware lest any man know.
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But they went forth and spread the report of it through all that land.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
And when Jeshu went forth, they brought to him a dumb person in whom was a demon.
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
And when the demon had gone out, the dumb spake; and the multitudes were astonished, and said, Never was it thus seen in Isroel.
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharishee said, By the chief of the devils he casteth out devils.
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
And Jeshu itinerated in all their cities and villages, and taught in their assemblies, and preached the gospel of the kingdom, and healed all diseases and all pains.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
BUT when Jeshu saw the multitudes, he had compassion upon them, because they fainted and were dispersed as sheep that had no shepherd;
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
and said to his disciples, The harvest is great, and the labourers few.
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
Ask, therefore, from the Lord of the harvest, that he would thrust forth labourers into his harvest.
