Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
Afterwards Jesus got into a boat, and, crossing over, came to his own city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
There some people brought to him a paralysed man on a bed. When Jesus saw their faith, he said to the man, ‘Courage, child! Your sins are forgiven.’
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
Then some of the teachers of the Law said to themselves, ‘This man is blaspheming!’
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
Knowing their thoughts, Jesus exclaimed, ‘Why do your cherish such wicked thoughts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
Which, I ask, is the easier? – to say “Your sins are forgiven”? Or to say “Get up, and walk”?
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But to show you that the Son of Man has power on earth to forgive sins’ – then he said to the paralysed man – ‘Get up, take up your bed, and return to your home.’
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
The man got up and went to his home.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
When the crowd saw this, they were awe-struck, and praised God for giving such power to human beings.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
As Jesus went along, he saw a man, called Matthew, sitting in the tax office, and said to him, ‘Follow me.’ Matthew got up and followed him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
And, later on, when he was having dinner in the house, a number of tax collectors and outcasts came in and took their places at the table with Jesus and his disciples.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
When the Pharisees saw this, they said to his disciples, ‘Why does your teacher eat in the company of tax collectors and outcasts?’
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
On hearing this, Jesus said, ‘It is not those who are healthy who need a doctor, but those who are ill.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
Go and learn what this means – “I desire mercy, and not sacrifice”; for I did not come to call the religious, but the outcast.’
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then John’s disciples came to Jesus, and asked, ‘Why do we and the Pharisees fast while your disciples do not?’
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
Jesus answered, ‘Can the groom’s friends mourn as long as the groom is with them? But the days will come, when the groom will be taken away from them, and they will fast then.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
Nobody ever puts a piece of unshrunk cloth on an old garment; for such a patch tears away from the garment, and a worse tear is made.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Nor do people put new wine into old wine-skins; for, if they do, the skins burst, and the wine runs out, and the skins are lost; but they put new wine into fresh skins, and so both are preserved.’
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
While Jesus was saying this, a synagogue leader came up and bowed to the ground before him. ‘My daughter,’ he said, ‘has just died; but come and place your hand on her, and she will be restored to life.’
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
So Jesus rose and followed him, and his disciples went also.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
But meanwhile a woman, who had been suffering from haemorrhage for twelve years, came up behind and touched the tassel of his cloak.
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
‘If I only touch his cloak,’ she said to herself, ‘I will get well.’
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
Turning and seeing her, Jesus said, ‘Courage, daughter! Your faith has delivered you.’ And at that very moment she became well.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
When Jesus reached the leader’s house, seeing the flute players, and a number of people all in confusion,
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
he said, ‘Go away, the little girl is not dead; she is asleep.’ They began to laugh at him;
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
but, when the people had been sent out, Jesus went in, and took the little girl’s hand, and she rose.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
The report of this spread through all that part of the country.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
As Jesus was passing on from there, he was followed by two blind men, who kept calling out, ‘Take pity on us, Son of David!’
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
When he had gone indoors, the blind men came up to him; and Jesus asked them, ‘Do you believe that I am able to do this?’ ‘Yes, Master!’ they answered.
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, and said, ‘It will be according to your faith.’
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
Then their eyes were opened. Jesus sternly cautioned them. ‘See that no one knows of it,’ he said.
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But the men went out, and spread the news about him through all that part of the country.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
Just as they were going out, some people brought up to Jesus a dumb man who was possessed by a demon;
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
and, as soon as the demon had been driven out, the dumb man spoke. The people were astonished at this, and exclaimed, ‘Nothing like this has ever been seen in Israel!’
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharisees said, ‘He drives out the demons by the help of the chief of the demons.’
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
Jesus went round all the towns and the villages, teaching in their synagogues, proclaiming the good news of the kingdom, and curing every kind of disease and every kind of sickness.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
But, when he saw the crowds, his heart was moved with compassion for them, because they were distressed and harassed, like sheep without a shepherd;
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
and he said to his disciples, ‘The harvest is abundant, but the labourers are few.
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
Therefore pray to the owner of the harvest to send labourers to gather in his harvest.’
