Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
And climbing into a boat, he crossed the sea, and he arrived at his own city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
And behold, they brought to him a paralytic, lying on a bed. And Jesus, seeing their faith, said to the paralytic, “Be strengthened in faith, son; your sins are forgiven you.”
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
And behold, some of the scribes said within themselves, “He is blaspheming.”
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
And when Jesus had perceived their thoughts, he said: “Why do you think such evil in your hearts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
Which is easier to say, ‘Your sins are forgiven you,’ or to say, ‘Rise up and walk?’
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But, so that you may know that the Son of man has authority on earth to forgive sins,” he then said to the paralytic, “Rise up, take up your bed, and go into your house.”
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
And he arose and went into his house.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
Then the crowd, seeing this, was frightened, and they glorified God, who gave such power to men.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
And when Jesus passed on from there, he saw, sitting at the tax office, a man named Matthew. And he said to him, “Follow me.” And rising up, he followed him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
And it happened that, as he was sitting down to eat in the house, behold, many tax collectors and sinners arrived, and they sat down to eat with Jesus and his disciples.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
And the Pharisees, seeing this, said to his disciples, “Why does your Teacher eat with tax collectors and sinners?”
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
But Jesus, hearing this, said: “It is not those who are healthy who are in need of a physician, but those who have maladies.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
So then, go out and learn what this means: ‘I desire mercy and not sacrifice.’ For I have not come to call the just, but sinners.”
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then the disciples of John drew near to him, saying, “Why do we and the Pharisees fast frequently, but your disciples do not fast?”
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
And Jesus said to them: “How can the sons of the groom mourn, while the groom is still with them? But the days will arrive when the groom will be taken away from them. And then they shall fast.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
For no one would sew a patch of new cloth onto an old garment. For it pulls its fullness away from the garment, and the tear is made worse.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Neither do they pour new wine into old wineskins. Otherwise, the wineskins rupture, and the wine pours out, and the wineskins are destroyed. Instead, they pour new wine into new wineskins. And so, both are preserved.”
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
As he was speaking these things to them, behold, a certain ruler approached and adored him, saying: “Lord, my daughter has recently passed away. But come and impose your hand upon her, and she will live.”
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
And Jesus, rising up, followed him, with his disciples.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
And behold, a woman, who had suffered from a flow of blood for twelve years, approached from behind and touched the hem of his garment.
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
For she said within herself, “If I will touch even his garment, I shall be saved.”
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
But Jesus, turning and seeing her, said: “Be strengthened in faith, daughter; your faith has made you well.” And the woman was made well from that hour.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
And when Jesus had arrived in the house of the ruler, and he had seen the musicians and the tumultuous crowd,
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
he said, “Depart. For the girl is not dead, but asleep.” And they derided him.
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
And when the crowd had been sent away, he entered. And he took her by the hand. And the girl rose up.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
And the news of this went out to that entire land.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
And as Jesus passed from there, two blind men followed him, crying out and saying, “Take pity on us, Son of David.”
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
And when he had arrived at the house, the blind men approached him. And Jesus said to them, “Do you trust that I am able to do this for you?” They say to him, “Certainly, Lord.”
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, saying, “According to your faith, so let it be done for you.”
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
And their eyes were opened. And Jesus warned them, saying, “See to it that no one knows of this.”
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But going out, they spread the news of it to all that land.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
Then, when they had departed, behold, they brought him a man who was mute, having a demon.
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
And after the demon was cast out, the mute man spoke. And the crowds wondered, saying, “Never has anything like this been seen in Israel.”
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharisees said, “By the prince of demons does he cast out demons.”
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
And Jesus traveled throughout all of the cities and towns, teaching in their synagogues, and preaching the Gospel of the kingdom, and healing every illness and every infirmity.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
Then, seeing the multitudes, he had compassion on them, because they were distressed and were reclining, like sheep without a shepherd.
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
Then he said to his disciples: “The harvest indeed is great, but the laborers are few.
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
Therefore, petition the Lord of the harvest, so that he may sent out laborers to his harvest.”
