Matteus 8
1 Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
And when he was come down from the mountain, great multitudes followed him.
2 Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
And behold, there came to him a leper and worshipped him, saying, Lord, if thou wilt, thou canst make me clean.
3 Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
And he stretched forth his hand, and touched him, saying, I will; be thou made clean. And straightway his leprosy was cleansed.
4 Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
And Jesus saith unto him, See thou tell no man; but go thy way, shew thyself to the priest, and offer the gift that Moses commanded, for a testimony unto them.
5 Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
And when he was entered into Capernaum, there came unto him a centurion, beseeching him,
6 «Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
and saying, Lord, my servant lieth in the house sick of the palsy, grievously tormented.
7 «Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
And he saith unto him, I will come and heal him.
8 «Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
And the centurion answered and said, Lord, I am not worthy that thou shouldest come under my roof: but only say the word, and my servant shall be healed.
9 For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
For I also am a man under authority, having under myself soldiers: and I say to this one, Go, and he goeth; and to another, Come, and he cometh; and to my servant, Do this, and he doeth it.
10 Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
And when Jesus heard it, he marveled, and said to them that followed, Verily I say unto you, I have not found so great faith, no, not in Israel.
11 Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
And I say unto you, that many shall come from the east and the west, and shall sit down with Abraham, and Isaac, and Jacob, in the kingdom of heaven:
12 men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
but the sons of the kingdom shall be cast forth into the outer darkness: there shall be the weeping and gnashing of teeth.
13 So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
And Jesus said unto the centurion, Go thy way; as thou hast believed, [so] be it done unto thee. And the servant was healed in that hour.
14 Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
And when Jesus was come into Peter’s house, he saw his wife’s mother lying sick of a fever.
15 So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
And he touched her hand, and the fever left her; and she arose, and ministered unto him.
16 Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
And when even was come, they brought unto him many possessed with devils: and he cast out the spirits with a word, and healed all that were sick:
17 Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
that it might be fulfilled which was spoken by Isaiah the prophet, saying, Himself took our infirmities, and bare our diseases.
18 Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
Now when Jesus saw great multitudes about him, he gave commandment to depart unto the other side.
19 I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
And there came a scribe, and said unto him, Master, I will follow thee whithersoever thou goest.
20 Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
And Jesus saith unto him, The foxes have holes, and the birds of the heaven [have] nests; but the Son of man hath not where to lay his head.
21 Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
And another of the disciples said unto him, Lord, suffer me first to go and bury my father.
22 Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
But Jesus saith unto him, Follow me; and leave the dead to bury their own dead.
23 So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
And when he was entered into a boat, his disciples followed him.
24 Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
And behold, there arose a great tempest in the sea, insomuch that the boat was covered with the waves: but he was asleep.
25 Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
And they came to him, and awoke him, saying, Save, Lord; we perish.
26 «Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
And he saith unto them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then he arose, and rebuked the winds and the sea; and there was a great calm.
27 Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
And the men marveled, saying, What manner of man is this, that even the winds and the sea obey him?
28 Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
And when he was come to the other side into the country of the Gadarenes, there met him two possessed with devils, coming forth out of the tombs, exceeding fierce, so that no man could pass by that way.
29 Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
And behold, they cried out, saying, What have we to do with thee, thou Son of God? art thou come hither to torment us before the time?
30 Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
Now there was afar off from them a herd of many swine feeding.
31 So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
And the devils besought him, saying, If thou cast us out, send us away into the herd of swine.
32 «Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
And he said unto them, Go. And they came out, and went into the swine: and behold, the whole herd rushed down the steep into the sea, and perished in the waters.
33 Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
And they that fed them fled, and went away into the city, and told everything, and what was befallen to them that were possessed with devils.
34 Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
And behold, all the city came out to meet Jesus: and when they saw him, they besought [him] that he would depart from their borders.
