Matteus 6
1 Agta dykk at de ikkje gjer dei gode gjerningarne dykkar for augo på folk, so dei skal sjå kor gjæve de er! For då hev de ingi løn i vente hjå far dykkar i himmelen.
Takith hede, that ye do not youre riytwisnesse bifor men, to be seyn of hem, ellis ye schulen haue no meede at youre fadir that is in heuenes.
2 Vil du gjeva ei sælebotsgåva, so blås ikkje fyrst i luren um det, som hyklarane gjer i synagogorne og på gatorne, so folk skal rosa deim; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn!
Therfore whanne thou doist almes, nyle thou trumpe tofore thee, as ypocritis doon in synagogis and stretis, that thei be worschipid of men; sotheli Y seie to you, they han resseyued her meede.
3 Men når du gjev ei sælebotsgåva, so lat’kje den vinstre handi di vita kva den høgre handi di gjer!
But whanne thou doist almes, knowe not thi left hond what thi riyt hond doith, that thin almes be in hidils,
4 Lat gåva di vera duld, og far din som ser det som dult er, han skal løna deg upp i dagen!
and thi fadir that seeth in hiddils, schal quyte thee.
5 Når de bed, so far ikkje åt som hyklarane! For dei vil helst standa i synagogorne og på gatehyrno og halda bøn, so dei kann få syna seg fram for folk; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn.
And whanne ye preyen, ye schulen not be as ipocritis, that louen to preye stondynge in synagogis and corneris of stretis, to be seyn of men; treuli Y seie to you, thei han resseyued her meede.
6 Men når du vil beda, då gakk inn i kammerset ditt, og lat att døri, og bed til far din som er i det dulde, og far din som ser i det dulde, skal løna deg upp i dagen.
But whanne thou schalt preye, entre in to thi couche, and whanne the dore is schet, preye thi fadir in hidils, and thi fadir that seeth in hidils, schal yelde to thee.
7 Remsa ikkje upp mange ord når de bed! So gjer heidningarne - dei trur bønerne deira skal høyrast for dei mange ordi skuld.
But in preiyng nyle yee speke myche, as hethene men doon, for thei gessen that thei ben herd in her myche speche.
8 Gjer då ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, fyrr de bed honom um det.
Therfor nyle ye be maad lich to hem, for your fadir woot what is nede to you, bifore that ye axen hym.
9 Soleis skal de beda: Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast;
And thus ye schulen preye, Oure fadir that art in heuenes, halewid be thi name;
10 lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen;
thi kyngdoom come to; be thi wille don `in erthe as in heuene;
11 gjev oss i dag vårt daglege brød;
yyue to vs this dai oure `breed ouer othir substaunce;
12 og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn;
and foryyue to vs oure dettis, as we foryyuen to oure dettouris;
13 og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og magti og æra i all æva! Amen.
and lede vs not in to temptacioun, but delyuere vs fro yuel. Amen.
14 For um de forlet andre misgjerningarne deira, so skal far dykkar i himmelen forlata dykk og;
For if ye foryyuen to men her synnes, youre heuenli fadir schal foryyue to you youre trespassis.
15 men forlet de ikkje andre, so skal ikkje far dykkar heller forlata dykkar misgjerningar.
Sotheli if ye foryyuen not to men, nether youre fadir schal foryyue to you youre synnes.
16 Når de fastar, skal de ikkje laga dykk sturne som hyklarane; for dei skaper seg til i andlitet, so folk skal sjå at dei fastar; det segjer eg dykk for sant: Dei hev alt fenge si løn.
But whanne ye fasten, nyle ye be maad as ypocritis sorewful, for thei defacen hem silf, to seme fastyng to men; treuli Y seie to you, they han resseyued her meede.
17 Men når du fastar, då salva hovudet og två andlitet ditt,
But whanne thou fastist, anoynte thin heed, and waische thi face,
18 so ikkje folk, men far din i det dulde, kann sjå at du fastar, og far din som ser i det dulde, skal løna deg.
that thou be not seen fastynge to men, but to thi fadir that is in hidlis, and thi fadir that seeth in priuey, shal yelde to thee.
19 Samla dykk ikkje skattar på jordi, der mol og makk et og øyder, og tjuvar bryt seg inn og stel,
Nile ye tresoure to you tresouris in erthe, where ruste and mouyte destrieth, and where theues deluen out and stelen;
20 men samla dykk skattar i himmelen, der korkje mol eller makk øydelegg, og tjuvar aldri bryt seg inn og stel!
but gadere to you tresouris in heuene, where nether ruste ne mouyte distrieth, and where theues deluen not out, ne stelen.
21 For der skatten din er, der vil hjarta ditt og vera.
For where thi tresoure is, there also thin herte is.
22 Auga er ljoset i likamen; er auga ditt klårt, so vert heile likamen ljos;
The lanterne of thi bodi is thin iye; if thin iye be symple, al thi bodi shal be liytful;
23 er auga ditt dimt, so vert heile likamen myrk. Når då ljoset inni deg er myrkt, kor stort vert ikkje myrkret då!
but if thin iye be weiward, al thi bodi shal be derk. If thanne the liyt that is in thee be derknessis, how grete schulen thilk derknessis be?
24 Ingen kann tena tvo herrar; for anten vil han hata den eine og halda utav den andre, eller halda seg til den eine og vanvyrda hin; de kann ikkje tena både Gud og Mammon.
No man may serue tweyn lordis, for ethir he schal hate `the toon, and loue the tother; ethir he shal susteyne `the toon, and dispise the tothir. Ye moun not serue God and richessis.
25 Difor segjer eg dykk: Syt ikkje for livet dykkar, kva de skal eta og kva de skal drikka, eller for likamen dykkar, kva de skal klæda dykk med! Er ikkje livet meir enn maten og likamen meir enn klædi?
Therfor I seie to you, that ye be not bisi to youre lijf, what ye schulen ete; nether to youre bodi, with what ye schulen be clothid. Whether lijf is not more than meete, and the bodie more than cloth?
26 Sjå på fuglarne i lufti: Dei sår ikkje, og haustar ikkje, og samlar ikkje i hus, og far dykkar i himmelen føder deim like vel. Er ikkje de mykje meir enn dei?
Biholde ye the foulis of the eire, for thei sowen not, nethir repen, nethir gaderen in to bernes; and youre fadir of heuene fedith hem. Whether ye ben not more worthi than thei?
27 Og kven av dykk kann leggja ei einaste aln til livsvegen sin, um han syter aldri so mykje?
But who of you thenkynge mai putte to his stature o cubit?
28 Og kvi syter de for klædi? Sjå liljorne på marki, korleis dei veks! Dei arbeider ikkje, dei spinn ikkje;
And of clothing what ben ye bisye? Biholde ye the lilies of the feeld, how thei wexen. Thei trauelen not, nether spynnen;
29 men eg segjer dykk at ikkje sjølve Salomo i all sin herlegdom var so klædd som ei av deim.
and Y seie to you, Salomon in al his glorie was not keuered as oon of these.
30 Klæder no Gud soleis graset på marki, det som stend i dag og vert kasta i omnen i morgon, skulde han då’kje mykje heller klæda dykk, de fåtruande!
And if God clothith thus the hei of the feeld, that to day is, and to morewe is cast in to an ouen, hou myche more you of litel feith?
31 So må de då ikkje syta og segja: «Kva skal me eta?» eller: «Kva skal me drikka?» eller: «Kva skal me klæda oss med?»
Therfor nyle ye be bisi, seiynge, What schulen we ete? or, What schulen we drinke? or, With what thing schulen we be keuered?
32 For alt det spør heidningarne etter; men far dykkar i himmelen veit at alt sovore treng de um.
For hethene men seken alle these thingis; and youre fadir woot, that ye han nede to alle these thingis.
33 Søk fyrst Guds rike og hans rettferd, so skal de få alt dette attpå!
Therfor seke ye first the kyngdom of God, and his riytfulnesse, and alle these thingis shulen be cast to you.
34 So syt då ikkje for morgondagen! Morgondagen lyt syta for seg. Kvar dag hev nok med si møda.
Therfor nyle ye be bisy in to the morew, for the morew shal be bisi to `hym silf; for it suffisith to the dai his owen malice.
