Matteus 5
1 Då Jesus såg folkehopen, gjekk han upp i fjellet; der sette han seg ned, og læresveinarne hans kom burt til honom.
When Jesus saw the crowds, he went up on the mountain. And when he sat down, his disciples came to him.
2 Då tok han til ords og lærde deim og sagde:
Then he opened his mouth and taught them, saying,
3 «Sæle dei som er fatige i åndi! Himmelriket er deira!
“Blessed are the poor in spirit, for theirs is the kingdom of heaven.
4 Sæle dei som syrgjer! Dei skal verta trøysta.
Blessed are those who mourn, for they will be comforted.
5 Sæle dei tolsame! Dei skal erva jordi.
Blessed are the meek, for they will inherit the earth.
6 Sæle dei som hungrar og tyrster etter rettferd! Dei skal verta metta.
Blessed are those who hunger and thirst for righteousness, for they will be filled.
7 Sæle dei miskunnsame! Dei skal få miskunn.
Blessed are the merciful, for they will receive mercy.
8 Sæle dei som er reine i hjarta! Dei skal sjå Gud.
Blessed are the pure in heart, for they will see God.
9 Sæle dei fredkjære! Dei skal kallast Guds born.
Blessed are the peacemakers, for they will be called sons of God.
10 Sæle dei som vert forfylgde for rettferdi si! Himmelriket er deira.
Blessed are those who are persecuted for righteousness' sake, for theirs is the kingdom of heaven.
11 Sæle er de når dei spottar dykk og forfylgjer dykk og talar berre vondt um dykk for mi skuld, og lyg det.
Blessed are you when others reproach you, persecute you, and say all kinds of evil against you falsely on my account.
12 Ver glade og fegne! Stor er løni dykkar i himmelen. For soleis forfylgde dei dei profetarne som var til fyre dykk.
Rejoice and be glad, for great is your reward in heaven; for in the same way they persecuted the prophets who were before you.
13 De er saltet på jordi! Vert saltet dove, kva skal so det saltast med? Det duger då ikkje til anna enn til å kastast ut og trakkast på.
“You are the salt of the earth, but if salt loses its flavor, with what shall it be seasoned? It is no longer fit for anything but to be thrown out and trampled under people's feet.
14 De er ljoset i verdi. Den byen som ligg på eit fjell, kann ikkje dyljast.
“You are the light of the world. A city set on a hill cannot be hidden,
15 Ingen kveikjer eit ljos og set det under skjeppa, men i staken; då lyser det for alle som er i huset.
nor do people light a lamp and put it under a basket, but on a lampstand, and it shines for all who are in the house.
16 Soleis skal de lata ljoset dykkar lysa for folk, so dei kann sjå dei gode gjerningarne dykkar og prisa Far dykkar i himmelen!
Let your light shine before others in such a way that they may see your good works and glorify your Father in heaven.
17 De må ikkje tru eg er komen for å avlysa lovi eller profetarne. Eg er ikkje komen for å avlysa, men for å fullføra.
“Do not think that I have come to abolish the Law or the Prophets. I have not come to abolish them, but to fulfill them.
18 For det segjer eg dykk for sant: Fyrr himmelen og jordi forgjengst, skal ikkje den minste bokstav, ikkje ein einaste prikk i lovi forgangast, fyrr alt saman er fullgjort.
For truly I say to you, until heaven and earth pass away, not one letter or stroke of a letter will by any means pass from the law until all is accomplished.
19 Um då nokon bryt eit einaste av desse minste bodi, og lærer folk soleis, so skal han kallast den minste i himmelriket; men den som held deim og lærer deim ifrå seg, han skal kallast stor i himmelriket.
Therefore whoever does away with one of the least of these commandments and teaches others to do likewise will be called least in the kingdom of heaven, but whoever practices them and teaches them will be called great in the kingdom of heaven.
20 For det segjer eg dykk, at er ikkje dykkar rettferd mykje større enn rettferdi åt dei skriftlærde og farisæarane, so kjem de aldri inn i himmelriket.
For I tell you, unless your righteousness surpasses that of the scribes and Pharisees, you will certainly not enter the kingdom of heaven.
21 De hev høyrt det er sagt til dei gamle: «Du skal ikkje drepa! Den som drep, skal koma for retten.»
“You have heard that it was said to those of old, ‘Yoʋ shall not murder,’ and, ‘Whoever murders will be subject to judgment.’
22 Men eg segjer dykk at den som er vond på bror sin forutan grunn, han skal koma for retten; og den som segjer til bror sin: «Din stakar!» han skal koma for rådet; og den som segjer: «Din dåre!» han skal koma i helviteselden. (Geenna g1067)
But I say to you that everyone who is rashly angry with his brother will be subject to judgment. Whoever says to his brother, ‘Yoʋ idiot,’ will be subject to the Sanhedrin. And whoever says, ‘Yoʋ fool,’ will be subject to the fires of hell. (Geenna g1067)
23 Når du då gjeng fram til altaret med offeret ditt, og du der kjem i hug at bror din hev noko imot deg,
So if yoʋ are offering yoʋr gift at the altar and there remember that yoʋr brother has something against yoʋ,
24 so lat offeret ditt liggja der framfor altaret - gakk fyrst burt og gjer det godt at med bror din, og kom so og ber fram offeret ditt!
leave yoʋr gift there before the altar and go. First be reconciled to yoʋr brother, and then come and offer yoʋr gift.
25 Ver snar til å laga deg etter motparten din den stundi du er med honom på vegen! Elles stemner han deg for domaren, og domaren sender deg yver til futen, og du vert kasta i fengsel;
Make friends with yoʋr adversary quickly while yoʋ are on the way with him, lest yoʋr adversary hand yoʋ over to the judge, and the judge hand yoʋ over to the guard, and yoʋ be thrown into prison.
26 det segjer eg deg for visst: Du slepp ikkje ut att fyrr du hev greidt siste kvitten.
Truly I say to yoʋ, yoʋ will certainly not come out of there until yoʋ have paid the last penny.
27 De hev høyrt det er sagt: «Du skal ikkje gjera hor!»
“You have heard that it was said, ‘Yoʋ shall not commit adultery.’
28 Men eg segjer dykk at den som ser på ei kvinna og lyster etter henne, han hev alt gjort hor med henne i hjarta sitt.
But I say to you that everyone who looks at a woman to lust after her has already committed adultery with her in his heart.
29 Um det høgre auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Du er betre faren du misser ein av lemerne dine, enn at heile likamen vert kasta i helvite. (Geenna g1067)
So if yoʋr right eye causes yoʋ to stumble, pluck it out and throw it away from yoʋ. For it is better for yoʋ to have one of yoʋr members perish, than for yoʋr whole body to be thrown into hell. (Geenna g1067)
30 Og um den høgre handi freistar deg, so hogg henne av og kasta henne frå deg! Du er betre faren du misser ein lem enn at heile likamen din kjem i helvite. (Geenna g1067)
And if yoʋr right hand causes yoʋ to stumble, cut it off and throw it away from yoʋ. For it is better for yoʋ to have one of yoʋr members perish, than for yoʋr whole body to be thrown into hell. (Geenna g1067)
31 Det er sagt: «Den som skil seg frå kona si, skal gjeve henne skilsmålsbrev.»
“It was also said, ‘Whoever divorces his wife must give her a certificate of divorce.’
32 Men eg segjer dykk at den som skil seg frå kona si for anna enn utruskap, han valdar at ho gjer hor, og den som gifter seg med ei fråskild kona, han gjer hor.
But I say to you that whoever divorces his wife, apart from a matter of fornication, makes her commit adultery. And whoever marries a divorced woman commits adultery.
33 Sameleis hev de høyrt det er sagt til dei gamle: «Du skal ikkje gjera rang eid, men svara Herren for eidarne dine!»
“Again, you have heard that it was said to those of old, ‘Yoʋ shall not break an oath, but shall keep yoʋr oaths to the Lord.’
34 Men eg segjer dykk at de aldri skal sverja, korkje ved himmelen, for det er Guds høgsæte,
But I say to you, do not swear at all, neither by heaven, for it is the throne of God;
35 eller ved jordi, for det er fotbenken hans, eller ved Jerusalem, for det er staden åt den store kongen.
nor by the earth, for it is the footstool of his feet; nor by Jerusalem, for it is the city of the great King.
36 Ikkje skal du heller sverja ved hovudet ditt; for du kann ikkje gjera eit hår kvitt eller svart.
Neither shall yoʋ swear by yoʋr head, for yoʋ cannot make one hair white or black.
37 Når de talar, so lat det vera «Ja, ja!» og «Nei, nei!» Alt som gjeng yver det, kjem av det vonde.
But let your ‘Yes’ be ‘Yes’ and your ‘No’ be ‘No’; for whatever is more than these is from the evil one.
38 De hev høyrt det er sagt: «Auga for auga og tonn for tonn!»
“You have heard that it was said, ‘An eye for an eye and a tooth for a tooth.’
39 Men eg segjer dykk at de ikkje skal setja dykk imot den som gjer vondt. Um ein slær deg på den høgre kinni, so snu den vinstre og til honom.
But I say to you, do not resist one who is evil. Rather, if anyone slaps yoʋ on the right cheek, turn to him the other also.
40 Og vil nokon trætta til seg trøya di, so lat honom få kjolen med.
If anyone wants to sue yoʋ and take away yoʋr tunic, let him have yoʋr cloak also.
41 Og trugar nokon deg til å fylgja honom ei mil, so fylg du honom tvo mil.
And if anyone presses yoʋ into service for one mile, go with him two.
42 Gjev den som bed deg, og snu deg ikkje frå den som vil låna av deg!
Give to everyone who asks of yoʋ, and do not turn away from anyone who wants to borrow from yoʋ.
43 De hev høyrt det er sagt: «Du skal elska næsten din og hata fienden din!»
“You have heard that it was said, ‘Yoʋ shall love yoʋr neighbor and hate yoʋr enemy.’
44 Men eg segjer dykk: Elska fiendarne dykkar, velsigna deim som bannar dykk, gjer vel mot deim som hatar dykk, og bed for deim som forfylgjer dykk!
But I say to you, love your enemies, bless those who curse you, do good to those who hate you, and pray for those who mistreat you and persecute you,
45 då er de rette borni åt far dykkar i himmelen; for han let soli si skina yver vonde og gode, og let det regna yver rettferdige og urettferdige.
so that you may be sons of your Father in heaven. For he makes his sun rise on the evil and the good, and sends rain on the righteous and the unrighteous.
46 For um de elskar deim som elskar dykk, kva løn kann de venta for det? Gjer ikkje tollmennerne like eins?
For if you love those who love you, what reward do you have? Do not even the tax collectors do the same?
47 Og um de helsar «Guds fred» berre til brørne dykkar, kva stort gjer de då? Gjer ikkje heidningarne det same?
And if you greet only your friends, what are you doing that is out of the ordinary? Do not even the tax collectors do that?
48 Ver då de fullkomne, som far dykkar i himmelen er!
You therefore shall be perfect, just as your Father in heaven is perfect.
