Matteus 27
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
But whanne the morowtid was comun, alle the princis of prestis, and the eldre men of the puple token counsel ayens Jhesu, that thei schulden take hym to the deeth.
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
And thei ledden him boundun, and bitoken to Pilat of Pounce, iustice.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Thanne Judas that bitraiede hym, say that he was dampned, he repentide, and brouyte ayen the thretti pans to the princis of prestis, and to the elder men of the puple,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
and seide, Y haue synned, bitraiynge riytful blood. And thei seiden, What to vs? bise thee.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
And whanne he hadde cast forth the siluer in the temple, he passide forth, and yede, and hongide hym silf with a snare.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
And the princis of prestis token the siluer, and seide, It is not leueful to putte it in to the treserie, for it is the prijs of blood.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
And whanne thei hadden take counsel, thei bouyten with it a feeld of a potter, in to biryyng of pilgrymys.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Herfor thilke feeld is clepid Acheldemac, that is, a feeld of blood, in to this dai.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Thanne that was fulfillid, that was seid bi the prophete Jeremye, seiynge, And thei han takun thretti pans, the prijs of a man preysid, whom thei preiseden of the children of Israel;
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
and thei yauen hem in to a feeld of a potter, as the Lord hath ordenyd to me.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
And Jhesus stood bifor the domesman; and the iustice axide him, and seide, Art thou king of Jewis?
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
Jhesus seith to hym, Thou seist. And whanne he was accusid of the princis of prestis, and of the eldere men of the puple, he answeride no thing.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Thanne Pilat seith to him, Herist thou not, hou many witnessyngis thei seien ayens thee?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
And he answeride not `to hym ony word, so that the iustice wondride greetli.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
But for a solempne dai the iustice was wont to delyuere to the puple oon boundun, whom thei wolden.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
And he hadde tho a famous man boundun, that was seid Barrabas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
Therfor Pilate seide to hem, whanne thei weren to gidere, Whom wolen ye, that Y delyuere to you? whether Barabas, or Jhesu, that is seid Crist?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
For he wiste, that bi enuye thei bitraieden hym.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
And while he sat for domesman, his wijf sente to hym, and seide, No thing to thee and to that iust man; for Y haue suffrid this dai many thingis for hym, bi a visioun.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
Forsothe the prince of prestis, and the eldere men counseiliden the puple, that thei schulden axe Barabas, but thei schulden distrye Jhesu.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
But the iustice answeride, and seide to hem, Whom of the tweyn wolen ye, that be delyuerit to you? And thei seiden, Barabas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilat seith to hem, What thanne schal Y do of Jhesu, that is seid Crist?
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
Alle seien, `Be he crucified. The iustice seith to hem, What yuel hath he doon? And thei crieden more, and seiden, Be he crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
And Pilat seynge that he profitide no thing, but that the more noyse was maad, took watir, and waischide hise hondis bifor the puple, and seide, Y am giltles of the blood of this riytful man; bise you.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
And al the puple answeride, and seide, His blood be on vs, and on oure children.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Thanne he deliuerede to hem Barabas, but he took to hem Jhesu scourgid, to be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Thanne knyytis of the iustice token Jhesu in the moot halle, and gadriden to hym al the cumpeny `of knyytis.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
And thei vnclothiden hym, and diden aboute hym a reed mantil;
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and thei foldiden a coroun of thornes, and putten on his heed, and a rehed in his riyt hoond; and thei kneliden bifore hym, and scornyden hym, and seiden, Heil, kyng of Jewis.
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
And thei speten on hym, and tooken a rehed, and smoot his heed.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
And aftir that thei hadden scorned him, thei vnclothiden hym of the mantil, and thei clothiden hym with hise clothis, and ledden hym to `crucifien hym.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
And as thei yeden out, thei founden a man of Cirenen comynge fro the toun, Symont bi name; thei constreyneden hym to take his cross.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
And thei camen in to a place that is clepid Golgatha, that is, the place of Caluarie.
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
And thei yauen hym to drynke wyne meynd with galle; and whanne he hadde tastid, he wolde not drynke.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
And aftir that thei hadden crucified hym, thei departiden his clothis, and kesten lotte, to fulfille that is seid bi the prophete, seiynge, Thei partiden to hem my clothis, and on my clooth thei kesten lott.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
And thei seten, and kepten him;
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
and setten aboue his heed his cause writun, This is Jhesu of Nazareth, kyng of Jewis.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Thanne twey theues weren crucified with hym, oon on the riythalf, and oon on the lefthalf.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
And men that passiden forth blasfemeden hym,
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
mouynge her heedis, and seiynge, Vath to thee, that distriest the temple of God, and in the thridde dai bildist it ayen; saue thou thi silf; if thou art the sone of God, come doun of the cross.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
Also and princis of prestis scornynge, with scribis and elder men,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
seiden, He made othere men saaf, he may not make hym silf saaf; if he is kyng of Israel, come he now doun fro the crosse, and we bileuen to hym;
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
he tristide in God; delyuer he hym now, if he wole; for he seide, That Y am Goddis sone.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
And the theues, that weren crucified with hym, vpbreididen hym of the same thing.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
But fro the sixte our derknessis weren maad on al the erthe, to the nynthe our.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
And aboute the nynthe our Jhesus criede with a greet vois, and seide, Heli, Heli, lamazabatany, that is, My God, my God, whi hast thou forsake me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
And summen that stoden there, and herynge, seiden, This clepith Helye.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
And anoon oon of hem rennynge, took and fillide a spounge with vynegre, and puttide on a rehed, and yaf to hym to drynke.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
But othir seiden, Suffre thou; se we whether Helie come to deliuer hym.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
Forsothe Jhesus eftsoone criede with a greet voyce, and yaf vp the goost.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And lo! the veil of the temple was to-rent in twey parties, fro the hiest to the lowest. And the erthe schoke, and stoonus weren cloue; and birielis weren openyd,
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
and many bodies of seyntis that hadden slepte, rysen vp.
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
And thei yeden out of her birielis, and aftir his resurreccioun thei camen in to the holi citee, and apperiden to many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
And the centurien and thei that weren with hym kepinge Jhesu, whanne thei saien the erthe schakynge, and tho thingis that weren doon, thei dredden greetli,
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
and seiden, Verili this was Goddis sone. And ther weren there many wymmen afer, that sueden Jhesu fro Galilee, and mynystriden to hym.
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
Among whiche was Marie Magdalene, and Marie, the modir of James, and of Joseph, and the modir of Zebedees sones.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
But whanne the euenyng was come, ther cam a riche man of Armathi, Joseph bi name, and he was a disciple of Jhesu.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
He wente to Pilat, and axide the bodi of Jhesu.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
Thanne Pilat comaundide the bodie to be youun. And whanne the bodi was takun, Joseph lappide it in a clene sendel,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and leide it in his newe biriel, that he hadde hewun in a stoon; and he walewide a greet stoon to the dore of the biriel, and wente awei.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
But Marie Maudelene and anothir Marie weren there, sittynge ayens the sepulcre.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
And on `the tother dai, that is aftir pask euen, the princis of prestis and the Farisees camen togidere to Pilat,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
and seiden, Sir, we han mynde, that thilke giloure seide yit lyuynge, Aftir thre daies Y schal rise ayen to lijf.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Therfor comaunde thou, that the sepulcre be kept in to the thridde dai; lest hise disciplis comen, and stelen hym, and seie to the puple, He hath rise fro deeth; and the laste errour schal be worse than the formere.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Pilat seide to hem, Ye han the kepyng; go ye, kepe ye as ye kunnen.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
And thei yeden forth, and kepten the sepulcre, markynge the stoon, with keperis.
