Matteus 27
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
When it was morning, all the chief priests and the elders of the people have consulted against Jesus, how they might procure his death,
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
conducted him bound to Pontius Pilate, the procurator, to whom they delivered him up.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Then Judas, who had betrayed him, finding that he was condemned, repented; and returning the thirty shekels to the chief priests and the elders,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
said, I have sinner, in that I have betrayed the innocent. They answered, What is that to us? See you to that.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
After which, having thrown down the money in the temple, he went away, and strangled himself.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
The chief priests taking the money, said, It is not lawful to put it into the sacred treasury, because it is the price of blood.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
But, after deliberating, they bought with it the potter's field, to be a burying place for strangers,
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
for which reason that field is, to this day, called, The Field of Blood.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Then was the word of Jeremiah the Prophet verified, "The thirty shekels, the price at which he was valued, I took, as the Lord appointed me, from the sons of Israel,
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
who gave them for the potter's field.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
Now Jesus appeared before the procurator, who questioned him, saying, You are the King of the Jews? He answered, You say right.
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
But when he was arraigned by the chief priests and the elders, he made no reply.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Then Pilate said to him, Do you not hear of how many crimes they accuse you?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
But he answered not one word, which surprised the procurator exceedingly.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
Now the procurator was accustomed to release, at the festival, any one of the prisoners whom the multitude demanded.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
And they had then a famous prisoners named Barabbas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
Therefore. when they were assembled, Pilate said to them, Whom shall I release to you? Barabbas, or Jesus, who is called Messiah?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
(For he perceived that through envy they had delivered him up;
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
besides, while he was sitting on the tribunal, his wife sent him this message, Have nothing to do with this innocent person; for today, I have suffered much in a dream, on his account.)
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
But the chief priests and elders instigated the populace to demand Barabbas, and cause Jesus to be executed.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
Therefore, when the procurator asked, which of the two he should release, they all answered, Barabbas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilate replied, What then shall I do with Jesus, whom they call Messiah? They all answered, Let him be crucified.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
The procurator said, Why? What evil has he done? But they cried the louder, saying, Let him be crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
Pilate perceiving that he was so far from prevailing, that they grew more tumultuous, took water, and washed his hands before the multitude, saying, I am guiltless of the blood of this innocent person. See you to it.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
And all the people answering, said, His blood be upon us, and upon your children.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then he released Barabbas to them, and having caused Jesus to be scourged, delivered him up to be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
After this, the procurator's soldiers took Jesus into the pretorium, where they gathered around him all the band.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
And having stripped him, they robed him in a scarlet cloak,
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and crowned him with a wreath of thorns, and put a rod in his right hand, and kneeling before him in mockery. cried, Hail, King of the Jews!
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
And spitting upon him, they took the rod and struck him with it on the head.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
When they had mocked him, they disrobed him again, and having put his own raiment on him, led him away to crucify him.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
As they went out of the city, they met one Simon, a Cyrenian, whom they constrained to carry the cross;
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
and being arrived at a place called Golgotha, which signifies a Place of Skulls,
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
they gave him to drink, vinegar mixed with wormwood, which, having tasted, he would not drink.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
After they had nailed him to the cross, they parted his garments by lot.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
And having sat down there, they guarded him.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
And over his head they placed this inscription, denoting the cause of his death: THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Two robbers also were crucified with him, one at his right hand, and the other at his left.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
Meanwhile the passengers reviled him, shaking their heads,
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
and saying, You who could demolish the temple, and rebuild it in three days; if you be God's Son, come down from the cross.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
The chief priests also, with the scribes and elders, deriding him, said,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
He saved others: can he not save himself? If he be King of Israel, let him now descend from the cross, and we will believe him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
He trusted in God. Let God deliver him now, if he regard him; for he called himself God's Son.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
The robbers too, his fellow-sufferers, upbraided him in the same manner.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
Now from the sixth hour to the ninth, the whole land was in darkness.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
About the ninth hour, Jesus cried aloud, saying, Eli, Eli, lama sabacthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
Some of the bystanders hearing this, said, He calls Elijah.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
Instantly one of them ran, brought a sponge, and soaked it in vinegar, and having fastened it to a stick, presented it to him to drink.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
The rest said, Forbear, we shall see whether Elijah will come to save him.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
Jesus having again cried with a loud voice, resigned his spirit.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And, behold, the vail of the temple was rent in two from top to bottom, the earth trembled, and the rocks split.
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
Graves also burst open; and after his resurrection, the bodies of several saints who slept were raised,
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
came out of the graves, went into the holy city, and were seen by many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
Now the centurion, and they who, with him, guarded Jesus, observing the earthquake, and what passed, were exceedingly terrified, and said, This was certainly the son of a god.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
Several women also were there, looking on at a distance, who had followed Jesus from Galilee, assisting him with their service.
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
Among them were Mary the Magdalene, and Mary the mother of James and Joses, and the mother of Zebedee's sons.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
In the evening a rich Arimathean named Joseph, who was himself a disciple of Jesus,
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
went to Pilate and begged the body of Jesus. Pilate having given orders to deliver it to Joseph,
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
he took the body, wrapped it in clean linen,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and deposited it in his own tomb, which he had newly caused to be hewn in the rock; and having rolled a great stone to the entrance, he went away.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
Now Mary the Magdalene, and the other Mary were there, sitting over against the sepulcher.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
On the morrow, being the day of preparation, the chief priests and the Pharisees repaired in a body to Pilate,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
and said, My lord, we remember that this impostor, when alive, said, Within three days I shall be raised.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Command, therefore, that the sepulcher be guarded till the third day, lest his disciples come and steal him, and say to the people, He is raised from the dead; for this last imposture would prove worse than the first.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Pilate answered, You have a guard; make the sepulcher as secure as you can.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
Accordingly they went and secured it, sealing the stone, and posting guards.
