Matteus 27
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
And it being morning, all the chief priests and elders of the people took counsel against Jesus to put Him to death.
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
And having bound Him, took Him away, and delivered Him to Pontius Pilate, the governor.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Then Judas, the one having betrayed Him, seeing that He was condemned, being seized with remorse, returned the thirty pieces of silver to the chief priests and elders,
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
saying, I sinned betraying the innocent blood. And they said, What is that to us? See thou to it.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
And throwing down the money in the temple, he departed; and having gone away hung himself.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
And the chief priests, taking the pieces of silver, said, It is not lawful to put them in the treasury, because it is the price of blood.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
And taking counsel, they purchased with them the field of the potter, for a burying place for strangers.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Therefore that field has been called, The field of blood, to this day.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Then the word having been spoken by Jeremiah the prophet, was fulfilled, saying, And they took the thirty pieces of silver, the price of Him that was valued, whom they of the sons of Israel did value;
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
and they gave them for the field of the potter, as the Lord appointed me.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
And Jesus stood before the governor: and the governor asked Him, saying; Art thou the King of the Jews? And Jesus said to him, Thou sayest it.
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
And while He is accused by the chief priests and elders, He responded nothing.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Then Pilate says to Him, Do you not hear, bow many things they witness against you?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
And He responded to him not one word, so that the governor marveled exceedingly.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
And the governor during the feast was accustomed to release to the multitude one prisoner, whom they wished.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
But they had at that time a noted prisoner called Barabbas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
Then they being assembled, Pilate said to them, Whom do you wish that I may release unto you? Barabbas? or Jesus who is called Christ?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
For he knew that they delivered Him on account of envy.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
And he sitting on his tribunal, his wife sent to him, saying, Let there be nothing to thee and that just man: for this day I suffered many things in a dream on account of Him.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
And the chief priests and elders persuaded the multitudes that they should ask Barabbas, and destroy Jesus.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
And the governor responding said to them, Which of the two do you wish that I shall release unto you? And they said Barabbas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilate says to them, Then what shall I do with Jesus who is called Christ? They all say to him, Let Him be crucified.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
And the governor said, For what evil hath He done? And they continued to cry out more vociferously, saying, Let Him be crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
And Pilate seeing that he profits nothing, but rather an uproar supervenes, having taken water, washed his hands in the presence of the multitude, saying, For I am free from the blood of this just one: you shall see to it.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
And all the people responding said, His blood be upon us, and upon our children.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then he released unto them Barabbas. And having scourged Jesus, delivered Him up that He should be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Then the soldiers of the governor taking Jesus into the judgment hall, gathered to Him the whole band.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
And having divested Him, put on Him a scarlet robe:
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and plaiting a crown of thorns put it on His head, and a reed in His right hand; and bowing the knee to Him, continued to mock Him, saying, Hail, King of the Jews!
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
And spitting on Him, they took the reed and struck Him on the head repeatedly.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
And when they mocked Him, divesting Him of the robe, they put on Him His own raiment, and led Him away to crucify Him.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
And going out they found a Cyrenean man, Simon by name: they compelled him that he should bear His cross.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
Having come to the place called Golgotha, which is called the place of a skull.
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
And they gave Him vinegar mingled with gall to drink: and tasting, He was not willing to drink it.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
And crucifying Him, they divided His garments, casting the lot,
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
and sitting down, they continued to watch Him there.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
And they placed over His head, His accusation written, THIS IS JESUS THE KING OF THE JEWS.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
Then two thieves are crucified along with Him, the one on the right and one on the left.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
And going by they continued to blaspheme Him, wagging their heads,
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
and saying, Thou that destroyest the temple, and buildest it in three days, save thyself: if thou art the Son of God, come down from the cross.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
Likewise also the chief priests mocking, with the scribes and elders, continued to say,
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
He saved others; He is not able to save Himself: if He is the King of Israel, let Him now come down from the cross, and we will believe on Him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
He trusted in God; let Him now deliver Him, if He wishes Him; for He said, I am the Son of God.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
And the thieves being crucified along with Him were also reproaching Him in the same manner.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
And from the sixth hour there was darkness over all the earth until the ninth hour.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
And about the ninth hour Jesus cried out with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
And certain ones of those standing there hearing, said, He is calling Elijah.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
And one of them running and taking a sponge, and filling it with vinegar, and extending it on a reed, gave Him drink.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
And others were saying, Let Him alone; let us see if Elijah comes about to save Him.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
And Jesus again crying with a loud voice, gave up His spirit.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And behold, the veil of the temple was rent in twain from top to bottom, and the earth did quake; and the rocks were rent;
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
and the tombs were opened; and many bodies of the sleeping saints arose;
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
and having come out of the tombs after His resurrection came into the holy city and appeared unto many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
And the centurion and those watching Jesus with him, seeing the earthquake, and the things which took place, feared exceedingly, saying, Surely this was the Son of God.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
And many women were there looking on from a distance, who followed Jesus from Galilee to minister unto Him,
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
among whom was Mary Magdalene, and Mary, the mother of James and Joses, and the mother of the sons of Zebedee.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
And it being evening, a rich man came from Arimathea, whose name was Joseph, who himself also was a disciple to Jesus.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
He having come to Pilate, begged the body of Jesus. Then Pilate commanded that the body should be given:
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
and Joseph having received the body, wrapped it in clean linen,
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and placed it in a new sepulcher, which he hewed in the rock: and having rolled a great stone to the door of the sepulcher, departed.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
And Mary Magdalene was there, and the other Mary, sitting in front of the tomb.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
And on the following day, which is after the Preparation, the chief priests and Pharisees came together to Pilate, saying,
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
Lord, we remember that that deceiver, while yet living, said, After three days I will rise.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Command therefore that the tomb be made safe until the third day, lest His disciples having come, may steal Him away, and say to the people, He is risen from the dead: and the last error shall be worse than the first.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Pilate said to them, You have a watch: go, make it safe as you know.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
And having gone, they secured the tomb, sealing the stone, with the guard.
