Matteus 26
1 Då Jesus hadde tala alle desse ordi, sagde han til læresveinarne:
And it happened that, when Jesus had completed all these words, he said to his disciples,
2 «De veit at um tvo dagar er det påske; då skal Menneskjesonen gjevast i henderne på uvenerne sine, og dei skal krossfesta honom.»
“You know that after two days the Passover will begin, and the Son of man will be handed over to be crucified.”
3 Då var det dei øvste prestarne og styresmennerne for folket kom saman i garden åt øvstepresten - han heitte Kajafas -
Then the leaders of the priests and the elders of the people were gathered together in the court of the high priest, who was called Caiaphas.
4 og lagde yver at dei vilde gripa Jesus med list og slå honom i hel.
And they took counsel so that by deceitfulness they might take hold of Jesus and kill him.
5 «Men ikkje med helgi!» sagde dei; «elles kunde det verta upplaup millom folket.»
But they said, “Not on the feast day, lest perhaps there may be a tumult among the people.”
6 Medan Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon,
And when Jesus was in Bethania, in the house of Simon the leper,
7 kom det ei kvinna burt til honom med ei alabaster-krukka full av kosteleg salve; den helte ho ut på hovudet hans då han sat til bords.
a woman drew near to him, holding an alabaster box of precious ointment, and she poured it over his head while he was reclining at table.
8 Då læresveinarne såg det, vart dei harme og sagde: «Kva skal slik øyding vera til?
But the disciples, seeing this, were indignant, saying: “What is the purpose of this waste?
9 Dette kunde vore selt for mange pengar og gjeve til dei fatige.»
For this could have been sold for a great deal, so as to be given to the poor.”
10 Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi er de leide med henne? Ho hev då gjort ei god gjerning mot meg.
But Jesus, knowing this, said to them: “Why are you bothering this woman? For she has done a good deed to me.
11 Dei fatige hev de alltid hjå dykk, men meg hev de ikkje alltid.
For the poor you will always have with you. But you will not always have me.
12 Då ho slo denne salven ut yver likamen min, då vilde ho bu meg til jordferdi mi.
For in pouring this ointment on my body, she has prepared for my burial.
13 Det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi dette evangeliet vert kunngjort, der skal dei og tala um det ho hev gjort, so alle skal minnast henne.»
Amen I say to you, wherever this Gospel will be preached in the whole world, what she has done also shall be told, in memory of her.”
14 Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til dei øvste prestarne
Then one of the twelve, who was called Judas Iscariot, went to the leaders of the priests,
15 og sagde: «Kva vil de gjeva meg, so skal eg laga det so at de fær honom i dykkar magt?» Då talde dei upp tretti sylvdalar til honom.
and he said to them, “What are you willing to give me, if I hand him over to you?” So they appointed thirty pieces of silver for him.
16 Og frå den stundi søkte han eit høve til å gjeva Jesus i henderne deira.
And from then on, he sought an opportunity to betray him.
17 Den fyrste dagen i søtebrødhelgi kom læresveinarne til Jesus og sagde: «Kvar vil du me skal laga til påskemålet åt deg?»
Then, on the first day of Unleavened Bread, the disciples approached Jesus, saying, “Where do you want us to prepare for you to eat the Passover?”
18 Han svara: «Gakk inn i byen til den mannen de veit, og seg med honom: «Meisteren segjer: Det lid innpå tidi for meg; eg vil halda påske hjå deg med læresveinarne mine.»»
So Jesus said, “Go into the city, to a certain one, and say to him: ‘The Teacher said: My time is near. I am observing the Passover with you, along with my disciples.’”
19 Og læresveinarne gjorde som Jesus sagde, og laga til påskemålet.
And the disciples did just as Jesus appointed to them. And they prepared the Passover.
20 Då det vart kveld, sette han seg til bords med dei tolv.
Then, when evening arrived, he sat at table with his twelve disciples.
21 Og med dei sat og åt, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg.»
And while they were eating, he said: “Amen I say to you, that one of you is about to betray me.”
22 Då vart dei reint ille ved, og tok til å spyrja honom, kvar for seg: «Det er då vel ikkje eg, Herre?»
And being greatly saddened, each one of them began to say, “Surely, it is not I, Lord?”
23 «Den som duppa med meg i fatet, han er det som vil svika meg, » svara Jesus.
But he responded by saying: “He who dips his hand with me into the dish, the same will betray me.
24 «Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som svik Menneskjesonen! Det var betre for den mannen um han aldri var fødd.»
Indeed, the Son of man goes, just as it has been written about him. But woe to that man by whom the Son of man will be betrayed. It would be better for that man if he had not been born.”
25 Då tok Judas, svikaren, til ords og sagde: «Det er då vel ikkje eg, rabbi?» «No sagde du det sjølv, » svara han.
Then Judas, who betrayed him, responded by saying, “Surely, it is not I, Master?” He said to him, “You have said it.”
26 Med dei sat til bords, tok Jesus brødet, og signa det og braut det, og gav læresveinarne og sagde: «Tak, og et! Dette er likamen min.»
Now while they were eating the meal, Jesus took bread, and he blessed and broke and gave it to his disciples, and he said: “Take and eat. This is my body.”
27 Og han tok kalken, og takka, og gav deim og sagde: «Drikk av det alle!
And taking the chalice, he gave thanks. And he gave it to them, saying: “Drink from this, all of you.
28 Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange til forlating for synderne.
For this is my blood of the new covenant, which shall be shed for many as a remission of sins.
29 Eg segjer dykk, at heretter skal eg’kje drikka av denne druvesafti, fyrr den dagen eg drikk henne ny med dykk i riket åt far min.»
But I say to you, I will not drink again from this fruit of the vine, until that day when I will drink it new with you in the kingdom of my Father.”
30 Då dei so hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
And after a hymn was sung, they went out to the Mount of Olives.
31 Då segjer Jesus til deim: «I denne natti kjem de alle til å styggjast ved meg og forlata meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og saueflokken skal spreidast.»
Then Jesus said to them: “You will all fall away from me in this night. For it has been written: ‘I will strike the shepherd, and the sheep of the flock will be scattered.’
32 Men når eg hev stade upp att, skal eg fara fyre dykk til Galilæa.»
But after I have risen again, I will go before you to Galilee.”
33 Då tok Peter til ords og sagde: «Um alle styggjest ved deg, so skal eg aldri styggjast.»
Then Peter responded by saying to him, “Even if everyone else has fallen away from you, I will never fall away.”
34 «Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «Fyrr hanen gjel i natt, kjem du til å avneitta meg tri gonger.»
Jesus said to him, “Amen I say to you, that in this night, before the rooster crows, you will deny me three times.”
35 Men Peter sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg aldri avneitta deg.» Like eins sagde alle læresveinarne.
Peter said to him, “Even if it is necessary for me to die with you, I will not deny you.” And all the disciples spoke similarly.
36 So kom Jesus med læresveinarne til ein stad som heiter Getsemane. Då sagde han til deim: «Sit her med eg gjeng der burt og bed!»
Then Jesus went with them to a garden, which is called Gethsemani. And he said to his disciples, “Sit down here, while I go there and pray.”
37 Og han tok med seg Peter og båe Sebedæus-sønerne, og tok til å syrgja og kvidast.
And taking with him Peter and the two sons of Zebedee, he began to be sorrowful and saddened.
38 So segjer han til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak med meg!»
Then he said to them: “My soul is sorrowful, even unto death. Stay here and keep vigil with me.”
39 Og han gjekk eit lite stykke fram, og lagde seg ned på kne og bad: «Far, er det råd, so lat denne skåli takast ifrå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
And continuing on a little further, he fell prostrate on his face, praying and saying: “My Father, if it is possible, let this chalice pass away from me. Yet truly, let it not be as I will, but as you will.”
40 Då han kom attende til læresveinarne, såg han at dei sov. Då sagde han til Peter: «So var de’kje god til å vaka ein time med meg!
And he approached his disciples and found them sleeping. And he said to Peter: “So, were you not able to keep vigil with me for one hour?
41 Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
Be vigilant and pray, so that you may not enter into temptation. Indeed, the spirit is willing, but the flesh is weak.”
42 So gjekk han burt att andre gongen og bad: «Far, kann ikkje dette takast ifrå meg, og lyt eg tøma skåli, so lat det vera som du vil!»
Again, a second time, he went and prayed, saying, “My Father, if this chalice cannot pass away, unless I drink it, let your will be done.”
43 Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att; for augo deira var tunge av svevn.
And again, he went and found them sleeping, for their eyes were heavy.
44 Då let han dei vera og gjekk burt att og bad tridje gongen same bøni.
And leaving them behind, again he went and prayed for the third time, saying the same words.
45 So kom han att og sagde til læresveinarne: «De søv og kviler, de! Sjå no er stundi komi, og Menneskjesonen skal gjevast yver i syndarhender.
Then he approached his disciples and said to them: “Sleep now and rest. Behold, the hour has drawn near, and the Son of man will be delivered into the hands of sinners.
46 Statt upp, og lat oss ganga! Svikaren er ikkje langt undan.»
Rise up; let us go. Behold, he who will betray me draws near.”
47 Fyrr han hadde tala ut, kom Judas, ein av dei tolv, og med honom ein stor flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og styresmennerne.
While he was still speaking, behold, Judas, one of the twelve, arrived, and with him was a large crowd with swords and clubs, sent from the leaders of the priests and the elders of the people.
48 Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Han som eg kysser, han er det; honom skal de taka!»
And he who betrayed him gave them a sign, saying: “Whomever I will kiss, it is he. Take hold of him.”
49 Og med det same gjekk han fram til Jesus og sagde: «Heil og sæl, rabbi!» og kysste honom.
And quickly drawing close to Jesus, he said, “Hail, Master.” And he kissed him.
50 Jesus sagde til honom: «Kvi er du her, venen min?» So gjekk dei innåt og lagde hand på Jesus og greip honom.
And Jesus said to him, “Friend, for what purpose have you come?” Then they approached, and they put their hands on Jesus, and they held him.
51 Men ein av deim som var med honom, tok og drog sverdet sitt, og hogg av øyra på tenaren åt øvstepresten.
And behold, one of those who were with Jesus, extending his hand, drew his sword and struck the servant of the high priest, cutting off his ear.
52 Då sagde Jesus til honom: «Stikk sverdet ditt i slira! for alle som grip til sverdet, skal falla for sverdet.
Then Jesus said to him: “Put your sword back in its place. For all who take up the sword shall perish by the sword.
53 Eller trur du’kje eg kunde beda far min, og han i denne stundi vilde senda meg meir enn tolv herar med englar?
Or do you think that I cannot ask my Father, so that he would give me, even now, more than twelve legions of Angels?
54 Men korleis skulde då skrifterne sannast, dei som segjer at dette lyt henda?»
How then would the Scriptures be fulfilled, which say that it must be so?”
55 I same stundi sagde Jesus til flokken: «De kjem med sverd og stavar og grip meg, som eg skulde vera ein røvar. Dag etter dag sat eg i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje.
In that same hour, Jesus said to the crowds: “You went out, as if to a robber, with swords and clubs to seize me. Yet I sat daily with you, teaching in the temple, and you did not take hold of me.
56 Men alt dette hev hendt av di det laut sannast det som profetarne hev skrive.» Då tok alle læresveinarne ut, og rømde ifrå honom.
But all this has happened so that the Scriptures of the prophets may be fulfilled.” Then all the disciples fled, abandoning him.
57 Dei som hadde gripe Jesus, førde honom til Kajafas, øvstepresten; der var dei skriftlærde og styresmennerne samla.
But those who were holding Jesus led him to Caiaphas, the high priest, where the scribes and the elders had joined together.
58 Peter fylgde eit langt stykke etter, og då han kom til garden åt øvstepresten, gjekk han inn og sette seg hjå tenarane - han vilde sjå korleis det gjekk.
Then Peter followed him from a distance, as far as the court of the high priest. And going inside, he sat down with the servants, so that he might see the end.
59 Dei øvste prestarne og heile det Store Rådet leita etter range vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet;
Then the leaders of the priests and the entire council sought false testimony against Jesus, so that they might deliver him to death.
60 men endå mange falske vitne stod fram, fekk dei ikkje noko på honom. Endeleg kom det tvo som sagde:
And they did not find any, even though many false witnesses had come forward. Then, at the very end, two false witnesses came forward,
61 «Denne mannen hev sagt: «Eg kann riva ned Guds tempel og byggja det upp att på tri dagar.»»
and they said, “This man said: ‘I am able to destroy the temple of God, and, after three days, to rebuild it.’”
62 Og øvstepresten reiste seg og sagde til honom: «Svarar du inkje? Kva er det desse vitnar imot deg?»
And the high priest, rising up, said to him, “Have you nothing to respond to what these ones testify against you?”
63 Men Jesus tagde. Då tok øvstepresten til ords og sagde: «Ved den livande Gud - seg oss: Er du Messias, Guds Son?»
But Jesus was silent. And the high priest said to him, “I bind you by an oath to the living God to tell us if you are the Christ, the Son of God.”
64 Og Jesus svara: «Du hev sjølv sagt det. Men det segjer eg dykk: Frå denne stundi skal de sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma i himmelskyerne.»
Jesus said to him: “You have said it. Yet truly I say to you, hereafter you shall see the Son of man sitting at the right hand of the power of God, and coming on the clouds of heaven.”
65 Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Han hev spotta Gud! Kva skal me med fleire vitne? No høyrde de gudsspottingi.
Then the high priest tore his garments, saying: “He has blasphemed. Why do we still need witnesses? Behold, you have now heard the blasphemy.
66 Kva meiner no de?» «Han er skuldig til å døy, » svara dei.
How does it seem to you?” So they responded by saying, “He is guilty unto death.”
67 So sputta dei honom i andlitet og slo honom, sume med nevarne og sume med stavar,
Then they spit in his face, and they struck him with fists. And others struck his face with the palms of their hands,
68 og sagde: «Seg oss, Messias: Kven var det som slo deg?»
saying: “Prophesy for us, O Christ. Who is the one that struck you?”
69 Medan sat Peter utanfor, i gardsromet. Då kom det ei tenestgjenta burt til honom og sagde: «Du var og med Jesus, galilæaren.»
Yet truly, Peter sat outside in the courtyard. And a maidservant approached him, saying, “You also were with Jesus the Galilean.”
70 Men han neitta so alle høyrde det, og sagde: «Eg veit ikkje kva du talar um.»
But he denied it in the sight of them all, saying, “I do not know what you are saying.”
71 So gjekk han ut i portromet. Der fekk ei onnor gjenta sjå honom, og sagde til deim som var der: «Han var og med Jesus, nasaræaren.»
Then, as he exited by the gate, another maidservant saw him. And she said to those who were there, “This man also was with Jesus of Nazareth.”
72 Då neitta han atter, og sagde med ein eid: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
And again, he denied it with an oath, “For I do not know the man.”
73 Eit lite bil etter kom dei som stod der innåt, og sagde til Peter: «Ja menn er du og ein av deim! Det kann ein høyra på målet ditt.»
And after a little while, those who were standing nearby came and said to Peter: “Truly, you also are one of them. For even your manner of speaking reveals you.”
74 Då sette han i og banna og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og med det same gol hanen.
Then he began to curse and to swear that he had not known the man. And immediately the rooster crowed.
75 Då kom Peter i hug dei ordi Jesus hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel, skal du hava avneitta meg tri gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
And Peter remembered the words of Jesus, which he had said: “Before the rooster crows, you will deny me three times.” And going outside, he wept bitterly.
