< Matteus 25 >
1 Då kann himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lamporne sine og gjekk til møtes med brudgomen.
« Alors le royaume des cieux sera semblable à dix vierges qui, ayant pris leur lampe, allèrent à la rencontre de l'époux.
2 Fem av dei var dårlege og fem vituge.
Cinq d'entre elles étaient folles, et cinq étaient sages.
3 Då dei dårlege tok lamporne sine, tok dei ikkje olje med seg,
Les insensées, en prenant leurs lampes, n'ont pas pris d'huile avec elles,
4 men dei vituge tok olje med seg i krukkor attåt lamporne sine.
mais les sages ont pris de l'huile dans leurs vases avec leurs lampes.
5 Då det no drygde fyrr brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
Pendant que l'époux tardait, elles s'assoupissaient et dormaient toutes.
6 Men midt på natti høyrdest eit rop: No kjem brudgomen! Gakk ut og tak imot honom!
Mais, à minuit, on cria: « Voici! Voici l'époux qui vient. Sortez à sa rencontre!
7 Då vakna alle brurmøyarne og stelte lamporne sine.
Alors toutes les vierges se levèrent et préparèrent leurs lampes.
8 Og dei dårlege sagde til dei vituge: «Lat oss få noko olje hjå dykk! Lamporne våre sloknar.»
Les folles dirent aux sages: Donnez-nous de votre huile, car nos lampes s'éteignent.
9 «Nei, » svara dei vituge, «det rekk ikkje til både åt oss og dykk. De lyt heller ganga til kræmaren og kjøpa dykk noko.»
Mais les sages répondirent: « Et s'il n'y en a pas assez pour nous et pour vous? Allez plutôt chez ceux qui vendent, et achetez pour vous.
10 Med dei då var burte og vilde kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med honom inn til bryllaupet, og døri vart stengd.
Pendant qu'elles s'en allaient acheter, l'époux arriva; celles qui étaient prêtes entrèrent avec lui au festin des noces, et la porte fut fermée.
11 Då det leid um eit bil, kom dei hine møyarne og, og sagde: «Herre, herre, lat upp for oss!»
Ensuite, les autres vierges vinrent aussi, disant: « Seigneur, Seigneur, ouvre-nous ».
12 Men han svara: «Det segjer eg dykk for sant: Eg kjenner dykk ikkje.»
Mais il répondit: « En vérité, je vous le dis, je ne vous connais pas.
13 So vak då! For de veit korkje dag eller time.
Veillez donc, car vous ne connaissez ni le jour ni l'heure où le Fils de l'homme va venir.
14 Det er liksom med ein mann som vilde fara utanlands. Han kalla tenarane sine inn, og flidde deim midelen sin:
« Car il en est comme d'un homme qui, se rendant dans un autre pays, a appelé ses propres serviteurs et leur a confié ses biens.
15 ein gav han fem tusund dalar, ein annan tvo tusund, og den tridje eitt tusund, etter som kvar dugde til, og so for han or landet.
Il donna à l'un cinq talents, à un autre deux, à un autre encore un, à chacun selon ses capacités. Puis il se mit en route.
16 Den som fekk fem tusund dalar, tok straks til å handla med deim, og vann seg fem tusund til.
Aussitôt, celui qui avait reçu les cinq talents alla commercer avec eux, et gagna cinq autres talents.
17 Sameleis den som fekk tvo tusund; han og vann tvo tusund til.
De même, celui qui avait reçu les deux talents en gagna deux autres.
18 Men den som fekk eitt tusund, gjekk burt og grov eit hol i jordi og gøymde pengarne åt husbonden sin.
Mais celui qui avait reçu un talent s'en alla, creusa dans la terre et cacha l'argent de son maître.
19 So leid det ei lang tid, då kom husbonden heim att og kravde rekneskap av tenarane sine.
Longtemps après, le maître de ces serviteurs vint et régla ses comptes avec eux.
20 Og han som hadde fenge fem tusund dalar, gjekk fram og hadde med seg fem tusund til og sagde: «Herre, du gav meg fem tusund dalar; sjå her, eg hev vunne fem tusund til!»
Celui qui avait reçu les cinq talents vint apporter cinq autres talents, en disant: « Seigneur, tu m'as livré cinq talents. Voici que j'ai gagné cinq autres talents en plus d'eux'.
21 Då sagde husbonden til honom: «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar! Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
Son maître lui dit: « C'est bien, bon et fidèle serviteur. Tu as été fidèle en peu de choses, je vais te confier beaucoup de choses. Entre dans la joie de ton maître.
22 So gjekk han fram han som hadde fenge tvo tusund dalar, og sagde: «Herre, du gav meg tvo tusund dalar. Sjå her, eg hev vunne tvo tusund til!»
« Celui qui a reçu les deux talents s'est approché et a dit: « Seigneur, tu m'as remis deux talents. Voici que j'ai gagné deux autres talents en plus d'eux'.
23 «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar!» svara husbonden. «Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
Son maître lui dit: « C'est bien, serviteur bon et fidèle. Tu as été fidèle pour peu de choses. Je vais te confier beaucoup de choses. Entre dans la joie de ton maître.
24 Sidan kom han som hadde fenge eitt tusund dalar, og sagde: «Herre, eg kjende deg for ein streng mann, som haustar der du ikkje sådde, og sankar der du ikkje strådde.
Celui qui avait reçu un talent s'approcha et dit: « Seigneur, je savais que tu es un homme dur, qui moissonne là où il n'a pas semé, et qui rassemble là où il n'a pas dispersé.
25 Difor vart eg rædd, og so gjekk eg burt og gøymde pengarne dine i jordi. Sjå her hev du ditt!»
J'ai eu peur, et je suis allé cacher ton talent dans la terre. Voici que tu as ce qui t'appartient.
26 Då svara husbonden: «Du låke og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje sådde, og sankar der eg ikkje strådde!
« Mais son maître lui répondit: « Serviteur méchant et paresseux. Tu savais que je moissonne où je n'ai pas semé, et que j'amasse où je n'ai pas dispersé.
27 Skulde du’kje då ha sett pengarne mine i banken! so hadde eg fenge mine att med rentor når eg kom heim.
Tu aurais donc dû déposer mon argent chez les banquiers, et à mon retour, j'aurais reçu le mien avec un intérêt.
28 Tak ifrå honom dei tusund dalarne, og gjev deim til den som hev ti tusund!
Ôtez-lui donc le talent et donnez-le à celui qui a les dix talents.
29 For kvar den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
Car on donnera à celui qui a, et il aura l'abondance, mais à celui qui n'a pas, on ôtera même ce qu'il a.
30 Og kasta den duglause tenaren ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
Jetez le serviteur inutile dans les ténèbres du dehors, où il y aura des pleurs et des grincements de dents.''
31 Men når Menneskjesonen kjem i sin herlegdom, og alle englarne med honom, då skal han sitja i den glimande kongsstolen;
« Mais quand le Fils de l'homme viendra dans sa gloire, et tous les saints anges avec lui, alors il s'assiéra sur le trône de sa gloire.
32 alle folkeslag skal samlast framfyre honom, og han skal skilja deim åt, liksom hyrdingen skil sauerne frå geiterne,
Toutes les nations seront rassemblées devant lui, et il les séparera les unes des autres, comme un berger sépare les brebis des boucs.
33 og setja sauerne på si høgre sida, og geiterne på den vinstre.
Il placera les brebis à sa droite, mais les boucs à sa gauche.
34 So skal kongen segja til deim på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borni åt far min, og tak det riket i eige som var etla åt dykk alt ifrå verdi var skapt!
Alors le Roi dira à ceux qui seront à sa droite: « Venez, les bénis de mon Père, recevez en héritage le Royaume qui vous a été préparé dès la fondation du monde.
35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikka; eg var heimlaus, og de hyste meg;
Car j'ai eu faim et vous m'avez donné à manger. J'avais soif et vous m'avez donné à boire. J'étais un étranger et vous m'avez accueilli.
36 eg var naken, og de klædde meg; eg var sjuk, og de såg um meg; eg var i fengsel, og de lydde til meg.»
J'étais nu, et vous m'avez habillé. J'étais malade et vous m'avez visité. J'étais en prison et vous êtes venus à moi ».
37 Då tek dei rettferdige til ords og segjer til honom: «Herre, når hev me set deg svolten, og metta deg, eller tyrst, og kveikt deg?
Alors les justes lui répondront: « Seigneur, quand t'avons-nous vu avoir faim et te nourrir, ou avoir soif et te donner à boire?
38 Når hev me set deg heimlaus, og hyst deg, eller naken, og klædt deg?
Quand t'avons-nous vu étranger et t'avons-nous accueilli, ou nu et t'avons-nous vêtu?
39 Når hev me set deg sjuk eller i fengsel, og lydt til deg?»
Quand t'avons-nous vu malade ou en prison, et sommes-nous venus à toi?
40 Og kongen svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de hev gjort mot ein av desse minste brørne mine, det hev de gjort imot meg.»
Le roi leur répondra: « Je vous le dis en vérité, parce que vous l'avez fait à l'un de ces plus petits de mes frères, c'est à moi que vous l'avez fait ».
41 So segjer han til deim på vinstre sida: «Gakk burt frå meg, de bannstøytte, til den ævelege elden, som er tilbudd åt djevelen og englarne hans! (aiōnios )
Puis il dira aussi à ceux qui seront à sa gauche: « Retirez-vous de moi, maudits, dans le feu éternel qui a été préparé pour le diable et ses anges; (aiōnios )
42 For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje drikka;
car j'ai eu faim, et vous ne m'avez pas donné à manger; j'ai eu soif, et vous ne m'avez pas donné à boire;
43 eg var heimlaus, og de hyste meg ikkje; eg var naken, og de klædde meg ikkje; eg var sjuk, og i fengsel, og de såg ikkje um meg.»
j'étais étranger, et vous ne m'avez pas recueilli; nu, et vous ne m'avez pas vêtu; malade, et en prison, et vous ne m'avez pas visité ».
44 Då tek dei og til ords og segjer: «Herre, når hev me set deg svolten, eller tyrst, eller heimlaus, eller naken, eller sjuk, eller i fengsel, og hev ikkje tent deg?»
« Ils répondront aussi en disant: « Seigneur, quand t'avons-nous vu avoir faim, ou avoir soif, ou être étranger, ou être nu, ou malade, ou en prison, et ne t'avons-nous pas secouru? ».
45 Og han svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de ikkje hev gjort mot ein av desse minste, det hev de’kje gjort mot meg heller.»
« Alors il leur répondra: Je vous le dis en vérité, parce que vous ne l'avez pas fait à l'un de ces plus petits, c'est à moi que vous ne l'avez pas fait.
46 So skal dei ganga burt til æveleg straff, men dei rettferdige til eit ævelegt liv. (aiōnios )
Ceux-là iront au châtiment éternel, mais les justes à la vie éternelle. » (aiōnios )