Matteus 25
1 Då kann himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lamporne sine og gjekk til møtes med brudgomen.
“Then the Kingdom of Heaven will be like ten virgins who took their lamps and went out to meet the bridegroom.
2 Fem av dei var dårlege og fem vituge.
Five of them were foolish, and five were wise.
3 Då dei dårlege tok lamporne sine, tok dei ikkje olje med seg,
Those who were foolish, when they took their lamps, took no oil with them,
4 men dei vituge tok olje med seg i krukkor attåt lamporne sine.
but the wise took oil in their vessels with their lamps.
5 Då det no drygde fyrr brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
Now while the bridegroom delayed, they all slumbered and slept.
6 Men midt på natti høyrdest eit rop: No kjem brudgomen! Gakk ut og tak imot honom!
But at midnight there was a cry, ‘Behold! The bridegroom is coming! Come out to meet him!’
7 Då vakna alle brurmøyarne og stelte lamporne sine.
Then all those virgins arose, and trimmed their lamps.
8 Og dei dårlege sagde til dei vituge: «Lat oss få noko olje hjå dykk! Lamporne våre sloknar.»
The foolish said to the wise, ‘Give us some of your oil, for our lamps are going out.’
9 «Nei, » svara dei vituge, «det rekk ikkje til både åt oss og dykk. De lyt heller ganga til kræmaren og kjøpa dykk noko.»
But the wise answered, saying, ‘What if there isn’t enough for us and you? You go rather to those who sell, and buy for yourselves.’
10 Med dei då var burte og vilde kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med honom inn til bryllaupet, og døri vart stengd.
While they went away to buy, the bridegroom came, and those who were ready went in with him to the wedding feast, and the door was shut.
11 Då det leid um eit bil, kom dei hine møyarne og, og sagde: «Herre, herre, lat upp for oss!»
Afterward the other virgins also came, saying, ‘Lord, Lord, open to us.’
12 Men han svara: «Det segjer eg dykk for sant: Eg kjenner dykk ikkje.»
But he answered, ‘Most certainly I tell you, I don’t know you.’
13 So vak då! For de veit korkje dag eller time.
Watch therefore, for you don’t know the day nor the hour in which the Son of Man is coming.
14 Det er liksom med ein mann som vilde fara utanlands. Han kalla tenarane sine inn, og flidde deim midelen sin:
“For it is like a man going into another country, who called his own servants and entrusted his goods to them.
15 ein gav han fem tusund dalar, ein annan tvo tusund, og den tridje eitt tusund, etter som kvar dugde til, og so for han or landet.
To one he gave five talents, to another two, to another one, to each according to his own ability. Then he went on his journey.
16 Den som fekk fem tusund dalar, tok straks til å handla med deim, og vann seg fem tusund til.
Immediately he who received the five talents went and traded with them, and made another five talents.
17 Sameleis den som fekk tvo tusund; han og vann tvo tusund til.
In the same way, he also who got the two gained another two.
18 Men den som fekk eitt tusund, gjekk burt og grov eit hol i jordi og gøymde pengarne åt husbonden sin.
But he who received the one talent went away and dug in the earth and hid his lord’s money.
19 So leid det ei lang tid, då kom husbonden heim att og kravde rekneskap av tenarane sine.
“Now after a long time the lord of those servants came, and settled accounts with them.
20 Og han som hadde fenge fem tusund dalar, gjekk fram og hadde med seg fem tusund til og sagde: «Herre, du gav meg fem tusund dalar; sjå her, eg hev vunne fem tusund til!»
He who received the five talents came and brought another five talents, saying, ‘Lord, you delivered to me five talents. Behold, I have gained another five talents in addition to them.’
21 Då sagde husbonden til honom: «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar! Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
“His lord said to him, ‘Well done, good and faithful servant. You have been faithful over a few things, I will set you over many things. Enter into the joy of your lord.’
22 So gjekk han fram han som hadde fenge tvo tusund dalar, og sagde: «Herre, du gav meg tvo tusund dalar. Sjå her, eg hev vunne tvo tusund til!»
“He also who got the two talents came and said, ‘Lord, you delivered to me two talents. Behold, I have gained another two talents in addition to them.’
23 «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar!» svara husbonden. «Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
“His lord said to him, ‘Well done, good and faithful servant. You have been faithful over a few things. I will set you over many things. Enter into the joy of your lord.’
24 Sidan kom han som hadde fenge eitt tusund dalar, og sagde: «Herre, eg kjende deg for ein streng mann, som haustar der du ikkje sådde, og sankar der du ikkje strådde.
“He also who had received the one talent came and said, ‘Lord, I knew you that you are a hard man, reaping where you didn’t sow, and gathering where you didn’t scatter.
25 Difor vart eg rædd, og so gjekk eg burt og gøymde pengarne dine i jordi. Sjå her hev du ditt!»
I was afraid, and went away and hid your talent in the earth. Behold, you have what is yours.’
26 Då svara husbonden: «Du låke og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje sådde, og sankar der eg ikkje strådde!
“But his lord answered him, ‘You wicked and slothful servant. You knew that I reap where I didn’t sow, and gather where I didn’t scatter.
27 Skulde du’kje då ha sett pengarne mine i banken! so hadde eg fenge mine att med rentor når eg kom heim.
You ought therefore to have deposited my money with the bankers, and at my coming I should have received back my own with interest.
28 Tak ifrå honom dei tusund dalarne, og gjev deim til den som hev ti tusund!
Take away therefore the talent from him and give it to him who has the ten talents.
29 For kvar den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
For to everyone who has will be given, and he will have abundance, but from him who doesn’t have, even that which he has will be taken away.
30 Og kasta den duglause tenaren ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
Throw out the unprofitable servant into the outer darkness, where there will be weeping and gnashing of teeth.’
31 Men når Menneskjesonen kjem i sin herlegdom, og alle englarne med honom, då skal han sitja i den glimande kongsstolen;
“But when the Son of Man comes in his glory, and all the holy angels with him, then he will sit on the throne of his glory.
32 alle folkeslag skal samlast framfyre honom, og han skal skilja deim åt, liksom hyrdingen skil sauerne frå geiterne,
Before him all the nations will be gathered, and he will separate them one from another, as a shepherd separates the sheep from the goats.
33 og setja sauerne på si høgre sida, og geiterne på den vinstre.
He will set the sheep on his right hand, but the goats on the left.
34 So skal kongen segja til deim på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borni åt far min, og tak det riket i eige som var etla åt dykk alt ifrå verdi var skapt!
Then the King will tell those on his right hand, ‘Come, blessed of my Father, inherit the Kingdom prepared for you from the foundation of the world;
35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikka; eg var heimlaus, og de hyste meg;
for I was hungry and you gave me food to eat. I was thirsty and you gave me drink. I was a stranger and you took me in.
36 eg var naken, og de klædde meg; eg var sjuk, og de såg um meg; eg var i fengsel, og de lydde til meg.»
I was naked and you clothed me. I was sick and you visited me. I was in prison and you came to me.’
37 Då tek dei rettferdige til ords og segjer til honom: «Herre, når hev me set deg svolten, og metta deg, eller tyrst, og kveikt deg?
“Then the righteous will answer him, saying, ‘Lord, when did we see you hungry and feed you, or thirsty and give you a drink?
38 Når hev me set deg heimlaus, og hyst deg, eller naken, og klædt deg?
When did we see you as a stranger and take you in, or naked and clothe you?
39 Når hev me set deg sjuk eller i fengsel, og lydt til deg?»
When did we see you sick or in prison and come to you?’
40 Og kongen svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de hev gjort mot ein av desse minste brørne mine, det hev de gjort imot meg.»
“The King will answer them, ‘Most certainly I tell you, because you did it to one of the least of these my brothers, you did it to me.’
41 So segjer han til deim på vinstre sida: «Gakk burt frå meg, de bannstøytte, til den ævelege elden, som er tilbudd åt djevelen og englarne hans! (aiōnios g166)
Then he will say also to those on the left hand, ‘Depart from me, you cursed, into the eternal fire which is prepared for the devil and his angels; (aiōnios g166)
42 For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje drikka;
for I was hungry, and you didn’t give me food to eat; I was thirsty, and you gave me no drink;
43 eg var heimlaus, og de hyste meg ikkje; eg var naken, og de klædde meg ikkje; eg var sjuk, og i fengsel, og de såg ikkje um meg.»
I was a stranger, and you didn’t take me in; naked, and you didn’t clothe me; sick, and in prison, and you didn’t visit me.’
44 Då tek dei og til ords og segjer: «Herre, når hev me set deg svolten, eller tyrst, eller heimlaus, eller naken, eller sjuk, eller i fengsel, og hev ikkje tent deg?»
“Then they will also answer, saying, ‘Lord, when did we see you hungry, or thirsty, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and didn’t help you?’
45 Og han svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de ikkje hev gjort mot ein av desse minste, det hev de’kje gjort mot meg heller.»
“Then he will answer them, saying, ‘Most certainly I tell you, because you didn’t do it to one of the least of these, you didn’t do it to me.’
