Matteus 25
1 Då kann himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lamporne sine og gjekk til møtes med brudgomen.
THEN shall be likened the kingdom of heaven unto ten virgins, who took their lamps, and went forth to meet the bridegroom and the bride.
2 Fem av dei var dårlege og fem vituge.
But five of them were wise, and five foolish.
3 Då dei dårlege tok lamporne sine, tok dei ikkje olje med seg,
And those foolish (ones) took their lamps, but did not take with them the oil:
4 men dei vituge tok olje med seg i krukkor attåt lamporne sine.
but those were wise who took oil in vessels with their lamps.
5 Då det no drygde fyrr brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
But while the bridegroom withheld, they all dozed and slept.
6 Men midt på natti høyrdest eit rop: No kjem brudgomen! Gakk ut og tak imot honom!
And in the dividing of the night there was the cry, Behold, the bridegroom cometh; go forth to his meeting.
7 Då vakna alle brurmøyarne og stelte lamporne sine.
Then all the virgins arose, and prepared their lamps.
8 Og dei dårlege sagde til dei vituge: «Lat oss få noko olje hjå dykk! Lamporne våre sloknar.»
But those foolish ones said to the wise, Give to us from your oil; for, behold, our lamps are gone out.
9 «Nei, » svara dei vituge, «det rekk ikkje til både åt oss og dykk. De lyt heller ganga til kræmaren og kjøpa dykk noko.»
But the wise ones answered them, saying, Lest it should not suffice for us and for you; but go to those who sell, and buy for you.
10 Med dei då var burte og vilde kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med honom inn til bryllaupet, og døri vart stengd.
And while they were gone to buy, the bridegroom came, and those who were prepared entered with him into the house of festivity, and the gate was shut.
11 Då det leid um eit bil, kom dei hine møyarne og, og sagde: «Herre, herre, lat upp for oss!»
At last came also those other virgins, saying, Our Lord, our Lord, open to us!
12 Men han svara: «Det segjer eg dykk for sant: Eg kjenner dykk ikkje.»
But he answered and said to them, Assuredly I tell you, I know you not.
13 So vak då! For de veit korkje dag eller time.
Be wakeful therefore, for you know not that day nor the hour.
14 Det er liksom med ein mann som vilde fara utanlands. Han kalla tenarane sine inn, og flidde deim midelen sin:
FOR as a man who journeyed called his servants, and delivered to them his property:
15 ein gav han fem tusund dalar, ein annan tvo tusund, og den tridje eitt tusund, etter som kvar dugde til, og so for han or landet.
To one he gave five talents, and to another two, and to another one, each man according to his faculty; and forthwith went away.
16 Den som fekk fem tusund dalar, tok straks til å handla med deim, og vann seg fem tusund til.
But he who had received five talents went and traded with them, and gained five others.
17 Sameleis den som fekk tvo tusund; han og vann tvo tusund til.
Likewise he who (had received) two by trading gained two others.
18 Men den som fekk eitt tusund, gjekk burt og grov eit hol i jordi og gøymde pengarne åt husbonden sin.
But he who had received one went, dug in the earth, and hid the money of his lord.
19 So leid det ei lang tid, då kom husbonden heim att og kravde rekneskap av tenarane sine.
After a long time the lord of those servants came, and received from them the account.
20 Og han som hadde fenge fem tusund dalar, gjekk fram og hadde med seg fem tusund til og sagde: «Herre, du gav meg fem tusund dalar; sjå her, eg hev vunne fem tusund til!»
Then he drew near who had received the five talents, and brought five others, and said, My lord, five talents thou gavest me: behold, five others I have gained by them.
21 Då sagde husbonden til honom: «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar! Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
His lord said to him, It is well, good and faithful servant; over a little thou hast been faithful, over much I will establish thee: enter into the joy of thy lord.
22 So gjekk han fram han som hadde fenge tvo tusund dalar, og sagde: «Herre, du gav meg tvo tusund dalar. Sjå her, eg hev vunne tvo tusund til!»
And he of the two talents approached, and said, My lord, two talents thou gavest me: behold, two others I have gained by them.
23 «Det var rett gjort, du gode og trugne tenar!» svara husbonden. «Du hev vore tru i det som var lite; eg vil setja deg yver mykje. Gakk inn og gled deg med husbonden din!»
His lord saith to him, It is well, servant good and faithful; over a little thou hast been faithful, over much will I establish thee: enter into the joy of thy lord.
24 Sidan kom han som hadde fenge eitt tusund dalar, og sagde: «Herre, eg kjende deg for ein streng mann, som haustar der du ikkje sådde, og sankar der du ikkje strådde.
But he also drew near who had received the one talent, and said, My lord, I knew thee, that thou wast a hard man, reaping where thou hadst not sowed, and gathering together from whence thou hadst not dispersed.
25 Difor vart eg rædd, og so gjekk eg burt og gøymde pengarne dine i jordi. Sjå her hev du ditt!»
And I feared, and went and hid thy talent in the earth: behold, thou hast thine own.
26 Då svara husbonden: «Du låke og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje sådde, og sankar der eg ikkje strådde!
His lord answered, Thou evil and slothful servant, thou didst know me that I reap where I have not sowed, and collect from whence I have not dispersed.
27 Skulde du’kje då ha sett pengarne mine i banken! so hadde eg fenge mine att med rentor når eg kom heim.
Did it not behove thee to cast my money upon the table, that when I came I might require mine own with its increase?
28 Tak ifrå honom dei tusund dalarne, og gjev deim til den som hev ti tusund!
Take therefore from him the talent, and give it unto him who hath ten talents.
29 For kvar den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
For unto him who hath shall be given, and it shall be added to him; but he who hath not, that also which he hath shall be taken from him.
30 Og kasta den duglause tenaren ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
And the indolent servant cast forth into the darknesses without; there shall be weeping and gnashing of teeth.
31 Men når Menneskjesonen kjem i sin herlegdom, og alle englarne med honom, då skal han sitja i den glimande kongsstolen;
WHEN the Son of man cometh in his glory, and all his holy angels with him, then shall he sit upon the throne of his glory.
32 alle folkeslag skal samlast framfyre honom, og han skal skilja deim åt, liksom hyrdingen skil sauerne frå geiterne,
And before him shall be gathered all nations: and he shall separate them one from another, as the shepherd separateth the sheep from the goats.
33 og setja sauerne på si høgre sida, og geiterne på den vinstre.
And he shall cause the sheep to stand upon his right hand, and the goats on his left.
34 So skal kongen segja til deim på høgre sida: «Kom hit, de velsigna borni åt far min, og tak det riket i eige som var etla åt dykk alt ifrå verdi var skapt!
Then shall the King say to them on his right hand, Come, blessed of my Father, inherit the kingdom which was to be for you from the foundation of the world.
35 For eg var svolten, og de gav meg mat; eg var tyrst, og de gav meg drikka; eg var heimlaus, og de hyste meg;
For I was hungry, and you gave me to eat; I thirsted, and you made me to drink; I was a stranger, and you received me;
36 eg var naken, og de klædde meg; eg var sjuk, og de såg um meg; eg var i fengsel, og de lydde til meg.»
I was naked, and you covered me; I was sick, and you cared for me; and I was in prison, and you came to me.
37 Då tek dei rettferdige til ords og segjer til honom: «Herre, når hev me set deg svolten, og metta deg, eller tyrst, og kveikt deg?
Then shall say unto him those righteous, Our Lord! when did we see that thou wast hungry, and fed thee, or that thou didst thirst, and we gave thee drink?
38 Når hev me set deg heimlaus, og hyst deg, eller naken, og klædt deg?
and when did we see thee a stranger, and received thee, or naked, and covered thee?
39 Når hev me set deg sjuk eller i fengsel, og lydt til deg?»
and when did we see thee sick, or in prison, and came to thee?
40 Og kongen svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de hev gjort mot ein av desse minste brørne mine, det hev de gjort imot meg.»
And the King shall answer and say to them, Amen I say to you, Inasmuch as you did it unto one of these my least brethren, unto me you did it.
41 So segjer han til deim på vinstre sida: «Gakk burt frå meg, de bannstøytte, til den ævelege elden, som er tilbudd åt djevelen og englarne hans! (aiōnios g166)
Then shall he say also unto them on his left hand, Go from me, accursed, into the fire of eternity, which was prepared for the accuser and for his angels. (aiōnios g166)
42 For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat; eg var tyrst, og de gav meg ikkje drikka;
For I was hungry and you gave me not to eat; and I thirsted, but you made me not to drink;
43 eg var heimlaus, og de hyste meg ikkje; eg var naken, og de klædde meg ikkje; eg var sjuk, og i fengsel, og de såg ikkje um meg.»
and I was a stranger, and you received me not; and naked, and you clothed me not; and I was sick, and in prison, and you visited me not.
44 Då tek dei og til ords og segjer: «Herre, når hev me set deg svolten, eller tyrst, eller heimlaus, eller naken, eller sjuk, eller i fengsel, og hev ikkje tent deg?»
Then shall they also answer and say, Our Lord! when saw we thee hungry, or thirsty, or a stranger, or naked, or sick, or in prison, and did not minister unto thee?
45 Og han svarar: «Det segjer eg dykk for sant: Alt det de ikkje hev gjort mot ein av desse minste, det hev de’kje gjort mot meg heller.»
Then shall he answer and say to them, Amen I say unto you, that inasmuch as you did it not unto one of these little ones, you did it not to me.
