Matteus 24
1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
Da Jesus gikk ut fra templet og var på vei bort, kom disiplene til ham og lurte på om han ikke syntes de storslåtte tempelbygningene var praktfulle.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
Han svarte:”Tro meg, alt dette som dere nå ser, kommer til å bli jevnet med jorden. Stein skal ikke bli tilbake på stein.”
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
Litt seinere satt Jesus på skråningen av Oljeberget og var alene med disiplene. De kom bort til ham og spurte:”Når skal dette skje? Hva blir tegnet som viser at du kommer, og at tidenes slutt nærmer seg?” (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
Jesus sa til dem:”Vær på vakt så ingen lurer dere.
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
Mange skal komme i navnet mitt og påstå at de er Messias, den lovede kongen, og de skal lede mange vill.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
Dere kommer til å få høre om krig og trussel om krig, men la dere ikke skremme. Det må bli krig, men det betyr ikke at slutten er kommet.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
Folk og land skal reise seg mot hverandre, og det blir sultekatastrofer og jordskjelv på det ene stedet etter det andre.
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
Men dette er bare begynnelsen på de veene som skal komme.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
Myndighetene kommer til å torturere og drepe dere, og alle folk skal hate dere for at dere tilhører meg.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
Mange av dere kommer til å fornekte troen og forråde og hate hverandre.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
Andre vil lære falske budskap om Gud og forsøke å føre mange vill.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
Mens ondskapen og lovløsheten øker over alt, kommer kjærligheten til å bli kald hos de fleste.
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
Men den som holder ut til slutten, skal bli frelst.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
Det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, skal bli spredd i hele verden, slik at alle folk får høre det. Så skal slutten komme.
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
En dag skal det skje som Gud har sagt ved profeten Daniel. Dere skal få se et motbydelig avgudsbilde stå på det stedet som tilhører Gud. Den som leser dette, skal nøye legge merke til hvert ord.
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene.
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
De som er oppe på taket må ikke gå inn i huset for å pakke.
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
De som er ute på åkeren må ikke løpe hjem for å hente klær.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
Stakkars de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine!
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
Be at dere ikke må rømme om vinteren eller på hviledagen.
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
Denne katastrofen skal bli så vanskelig at verden aldri før har opplevd noe tilsvarende, og heller ikke kommer til å oppleve det igjen.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
Ja, dersom ikke denne tiden ble forkortet, vil ikke et eneste menneske overleve. Men nå vil tiden bli forkortet, etter som Gud vil skåne dem som takker ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
Om noen da sier til dere:’Nå har Messias, den lovede kongen, kommet. Her er han’, eller:’Der er han’, så ikke tro på de!
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
Mange skal komme og påstå at de kan frelse verden, og mange skal holde fram falske budskap om Gud, og de skal gjøre store mirakler og tegn for om mulig å bedra også dem som tilhører Gud.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Men husk på at jeg har advart dere!
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
Får dere altså høre et rykte om at Messias, den lovede kongen, har kommet igjen og er ute i ørkenen, da bry dere ikke om å gå for å se etter. Og sier noen at han har skjult seg et eller annet sted, ikke tro på det!
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
For akkurat som når lynet flammer over himmelen fra øst til vest, slik skal det være når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
Det skal være like tydelig som når gribbene sirkler og samler seg rundt den døde kroppen til byttet.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
Så fort denne trengselstiden er slutt, kommer solen til å bli formørket og månen skal slutte å lyse. Stjernene skal bli slynget ut av sine baner, og kreftene i universet skal bli rokket.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
Da skal mitt, Menneskesønnen, sitt tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal jamre seg og klage. De skal få se meg, Menneskesønnen, komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
Til lyden av gjallende trompeter skal jeg sende ut mine engler til alle verdenshjørner, slik at de når hele jorden. De skal samle alle dem som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre han.”
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
Jesus fortsatte å gjøre seg forstått ved å bruke et nytt bilde. Han sa:”Lær av fikentreet. Når sevjen stiger i grenene og løvet begynner å springe ut, da vet dere at sommeren snart er her.
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
På samme måten kan dere vite at jeg ganske snart kommer igjen, når dere ser alt dette begynner å skje.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal bli til evig tid.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
Ingen vet hvilken dag eller time slutten kommer, ikke en gang englene, eller Guds sønn. Bare Far i himmelen alene vet det.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, skal verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
Dagene før den store oversvømmelsen slo til, spiste, drakk og giftet folket seg. Alt var akkurat som vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken.
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
Ingen ante noe som helst før den voldsomme oversvømmelsen druknet alle sammen. Ja, slik kommer det også til å være når jeg, Menneskesønnen, kommer tilbake.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Da skal to menn arbeide sammen på åkeren: Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake.
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
To kvinner skal male korn på den samme handkvernen: Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Hold dere altså våkne og beredt, for dere vet ikke hvilken dag Herren deres kommer!
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
La meg bruke et eksempel: Dersom huseieren visste hvilket klokkeslett på natten tyven tenkte å komme, da ville han selvfølgelig holde seg våken og hindre ham fra å bryte seg inn.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
Vær beredt også dere, for jeg kommer igjen når dere minst av alt venter det.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
Tenk dere også et bilde av en klok og pålitelig tjener som av herren sin har fått i oppgave å passe på at de andre tjenerne får mat når de skal ha det.
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
Lykkelig er denne tjeneren dersom herren hans kommer hjem og får se at han gjør akkurat det han skal.
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Jeg lover dere at en slik trofast tjener vil få ansvaret for alt herren hans eier.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
Men dersom det er en upålitelig tjener som sier til seg selv:’Herren min kommer ikke på en stund ennå,’ og så
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
begynner han å mishandle de andre tjenerne, lever livets glade dager og drikker seg full sammen med andre.
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
Da skal herren hans helt plutselig komme en dag han slett ikke venter det.
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
Herren hans skal drepe ham og gi ham samme skjebne som dem som bare later som om de er lydige mot Gud. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.”
