Matteus 24
1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
E come Gesù usciva dal tempio e se n’andava, i suoi discepoli gli s’accostarono per fargli osservare gli edifizi del tempio.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
Ma egli rispose loro: Le vedete tutte queste cose? Io vi dico in verità: Non sarà lasciata qui pietra sopra pietra che non sia diroccata.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
E stando egli seduto sul monte degli Ulivi, i discepoli gli s’accostarono in disparte, dicendo: Dicci: Quando avverranno queste cose, e quale sarà il segno della tua venuta e della fine dell’età presente? (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
E Gesù, rispondendo, disse loro: Guardate che nessuno vi seduca.
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
Poiché molti verranno sotto il mio nome, dicendo: Io sono il Cristo, e ne sedurranno molti.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
Or voi udirete parlar di guerre e di rumori di guerre; guardate di non turbarvi, perché bisogna che questo avvenga, ma non sarà ancora la fine.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
Poiché si leverà nazione contro nazione e regno contro regno; ci saranno carestie e terremoti in vari luoghi;
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
ma tutto questo non sarà che principio di dolori.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
Allora vi getteranno in tribolazione e v’uccideranno, e sarete odiati da tutte le genti a cagion del mio nome.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
E allora molti si scandalizzeranno, e si tradiranno e si odieranno a vicenda.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
E molti falsi profeti sorgeranno e sedurranno molti.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
E perché l’iniquità sarà moltiplicata, la carità dei più si raffredderà.
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
Ma chi avrà perseverato sino alla fine sarà salvato.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
E questo evangelo del Regno sarà predicato per tutto il mondo, onde ne sia resa testimonianza a tutte le genti; e allora verrà la fine.
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
Quando dunque avrete veduta l’abominazione della desolazione, della quale ha parlato il profeta Daniele, posta in luogo santo (chi legge pongavi mente),
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
allora quelli che saranno nella Giudea, fuggano ai monti;
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
chi sarà sulla terrazza non scenda per toglier quello che è in casa sua;
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
e chi sarà nel campo non torni indietro a prender la sua veste.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
Or guai alle donne che saranno incinte, ed a quelle che allatteranno in que’ giorni!
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
E pregate che la vostra fuga non avvenga d’inverno né di sabato;
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
perché allora vi sarà una grande afflizione; tale, che non v’è stata l’uguale dal principio del mondo fino ad ora, né mai più vi sarà.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
E se quei giorni non fossero stati abbreviati, nessuno scamperebbe; ma, a cagion degli eletti, que’ giorni saranno abbreviati.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
Allora, se alcuno vi dice: “Il Cristo eccolo qui, eccolo là”, non lo credete;
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
perché sorgeranno falsi cristi e falsi profeti, e faranno gran segni e prodigi da sedurre, se fosse possibile, anche gli eletti.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Ecco, ve l’ho predetto. Se dunque vi dicono: Eccolo, è nel deserto, non v’andate;
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
eccolo, è nelle stanze interne, non lo credete;
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
perché, come il lampo esce da levante e si vede fino a ponente, così sarà la venuta del Figliuol dell’uomo.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
Dovunque sarà il carname, quivi si raduneranno le aquile.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
Or subito dopo l’afflizione di que’ giorni, il sole si oscurerà, e la luna non darà il suo splendore, e le stelle cadranno dal cielo, e le potenze de’ cieli saranno scrollate.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
E allora apparirà nel cielo il segno del Figliuol dell’uomo; ed allora tutte le tribù della terra faranno cordoglio, e vedranno il Figliuol dell’uomo venir sulle nuvole del cielo con gran potenza e gloria.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
E manderà i suoi angeli con gran suono di tromba a radunare i suoi eletti dai quattro venti, dall’un capo all’altro de’ cieli.
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
Or imparate dal fico questa similitudine: Quando già i suoi rami si fanno teneri e metton le foglie, voi sapete che l’estate è vicina.
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
Così anche voi, quando vedrete tutte queste cose, sappiate che egli è vicino, proprio alle porte.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Io vi dico in verità che questa generazione non passerà prima che tutte queste cose siano avvenute.
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Il cielo e la terra passeranno, ma le mie parole non passeranno.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
Ma quant’è a quel giorno ed a quell’ora nessuno li sa, neppure gli angeli dei cieli, neppure il Figliuolo, ma il Padre solo.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
E come fu ai giorni di Noè, così sarà alla venuta del Figliuol dell’uomo.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
Infatti, come ne’ giorni innanzi al diluvio si mangiava e si beveva, si prendea moglie e s’andava a marito, sino al giorno che Noè entrò nell’arca,
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
e di nulla si avvide la gente, finché venne il diluvio che portò via tutti quanti, così avverrà alla venuta del Figliuol dell’uomo.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Allora due saranno nel campo; l’uno sarà preso e l’altro lasciato;
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
due donne macineranno al mulino: l’una sarà presa e l’altra lasciata.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Vegliate, dunque, perché non sapete in qual giorno il vostro Signore sia per venire.
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Ma sappiate questo, che se il padron di casa sapesse a qual vigilia il ladro deve venire, veglierebbe e non lascerebbe forzar la sua casa.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
Perciò, anche voi siate pronti; perché, nell’ora che non pensate, il Figliuol dell’uomo verrà.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
Qual è mai il servitore fedele e prudente che il padrone abbia costituito sui domestici per dar loro il vitto a suo tempo?
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
Beato quel servitore che il padrone, arrivando, troverà così occupato!
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Io vi dico in verità che lo costituirà su tutti i suoi beni.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
Ma, s’egli è un malvagio servitore che dica in cuor suo: Il mio padrone tarda a venire;
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
e comincia a battere i suoi conservi, e a mangiare e bere con gli ubriaconi,
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
il padrone di quel servitore verrà nel giorno che non se l’aspetta, e nell’ora che non sa;
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
e lo farà lacerare a colpi di flagello, e gli assegnerà la sorte degl’ipocriti. Ivi sarà il pianto e lo stridor de’ denti.
