Matteus 24
1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
And Jhesus wente out of the temple; and his disciplis camen to hym, to schewe hym the bildyngis of the temple.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
But he answeride, and seide to hem, Seen ye alle these thingis? Treuli Y seie to you, a stoon schal not be left here on a stoon, that ne it schal be destried.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
And whanne he satte on the hille of Olyuete, hise disciplis camen to hym priueli, and seiden, Seie vs, whanne these thingis schulen be, and what token of thi comyng, and of the ending of the world. (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Jhesus answeride, and seide to hem, Loke ye, that no man disseyue you.
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
For many schulen come in my name, and schulen seie, Y am Crist; and thei schulen disseyue manye.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
For ye schulen here batels, and opyniouns of batels; se ye that ye be not disturblid; for it byhoueth these thingis to be don, but not yit is the ende.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
Folk schal rise togidere ayens folc, and rewme ayens rewme, and pestilences, and hungris, and the erthemouyngis schulen be bi placis;
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
and alle these ben bigynnyngis of sorewes.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
Thanne men schulen bitake you in to tribulacion, and schulen sle you, and ye schulen be in hate to alle folk for my name.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
And thanne many schulen be sclaundrid, and bitraye ech other, and thei schulen hate ech other.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
And many false prophetis schulen rise, and disseyue manye.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
And for wickidnesse schal `be plenteuouse, the charite of manye schal wexe coold;
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
but he that schal dwelle stable in to the ende, schal be saaf.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
And this gospel of the kyngdom schal be prechid in al the world, in witnessyng to al folc;
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
and thanne the ende schal come. Therfor whanne ye se the abhomynacioun of discomfort, that is seid of Danyel, the prophete, stondynge in the hooli place; he that redith, vndirstonde he;
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
thanne thei that ben in Judee, fle to the mounteyns; and he that is in the hous roof,
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
come not doun to take ony thing of his hous; and he that is in the feeld,
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
turne not ayen to take his coote.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But wo to hem that ben with child, and nurischen in tho daies.
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
Preye ye, that youre fleyng be not maad in wynter, or in the saboth.
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
For thanne schal be greet tribulacioun, what maner `was not fro the bigynnyng of the world to now, nether schal be maad.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
And but tho daies hadden be abreggide, ech flesch schulde not be maad saaf; but tho daies schulen be maad schort, for the chosun men.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
Thanne if ony man seie to you, Lo! here is Crist, or there, nyle ye bileue.
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
For false Cristis and false prophetis schulen rise, and thei schulen yyue grete tokenes and wondrys; so that also the chosun be led in to erroure, if it may be done.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Lo! Y haue bifor seid to you.
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
Therfor if thei seie to you, Lo! he is in desert, nyle ye go out; lo! in priuey placis, nyle ye trowe.
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
For as leit goith out fro the eest, and apperith in to the weste, so schal be also the coming of mannus sone.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
Where euer the bodi schal be, also the eglis schulen be gaderid thidur.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
And anoon after the tribulacioun of tho daies, the sunne schal be maad derk, and the moone schal not yyue hir liyt, and the sterris schulen falle fro heuene, and the vertues of heuenes schulen be moued.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
And thanne the tokene of mannus sone schal appere in heuene, and thanne alle kynredis of the erthe schulen weile; and thei schulen see mannus sone comynge in the cloudis of heuene, with miche vertu and maieste.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
And he schal sende hise aungels with a trumpe, and a greet vois; and thei schulen gedere hise chosun fro foure wyndis, fro the hiyest thingis of heuenes to the endis of hem.
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
And lerne ye the parable of a fige tre. Whanne his braunche is now tendir, and the leeues ben sprongun, ye witen that somer is nyy;
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
`so and ye whanne ye seen alle these thingis, wite ye that it is nyy, in the yatis.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Treuli Y seie to you, for this generacioun schal not passe, til alle thingis be don;
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
heuene and erthe schulen passe, but my wordis schulen not passe.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
But of thilke dai and our no man wote, nethir aungels of heuenes, but the fadir aloone.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
But as it was in the daies of Noe, so schal be the comyng of mannus sone.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
For as in the daies bifore the greet flood, thei weren etynge and drynkynge, weddynge and takynge to weddyng, to that dai, that Noe entride in to the schippe;
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
and thei knewen not, til the greet flood cam, and took alle men, so schal be the comyng of mannus sone.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Thanne tweyne schulen be in o feeld, oon schal be takun, and another left;
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
twey wymmen schulen be gryndynge in o queerne, oon schal be takun, and `the tother left; tweyn in a bedde, `the toon schal be takun, and the tother left.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Therfor wake ye, for ye witen not in what our the Lord schal come.
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
But wite ye this, that if the hosebonde man wiste in what our the thefe were to come, certis he wolde wake, and suffre not his hous to be vndurmyned.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
And therfor be ye redi, for in what our ye gessen not, mannus sone schal come.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
Who gessist thou is a trewe seruaunt and prudent, whom his lord ordeyned on his meynee, to yyue hem mete in tyme?
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
Blessed is that seruaunt, whom `his lord, whanne he schal come, schal fynde so doynge.
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Treuli Y seye to you, for on alle his goodis he schal ordeyne hym.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
But if thilke yuel seruaunt seie in his herte, My lord tarieth to come,
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
and bigynneth to smyte hise euen seruauntis, and ete, and drynke with drunken men;
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
the lord of that seruaunt schal come in the dai which he hopith not, and in the our that he knowith not,
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
and schal departe hym, and putte his part with ypocritis; there schal be wepyng, and gryntyng of teeth.
