Matteus 24
1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
And Iesus went out and departed fro the teple: and his disciples came to hym for to shewe him the byldinge of the teple.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
Iesus sayde vnto the: se ye not all these thinges? Verely I saye vnto you: ther shall not be here lefte one stone vpon another that shall not be cast doune.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
And as he sat vpon the mout Olivete his disciples came vnto hym secretely sayinge. Tell vs when these thinges shalbe? And what signe shalbe of thy comynge and of the ende of the worlde? (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Iesus answered and sayde vnto them: take hede that no ma deceave you.
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
For many shall come in my name sayinge: I am Christ and shall deceave many.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
Ye shall heare of warres and of the fame of warres: but se yt ye be not troubled. For all these thinges must come to passe but the ende is not yet.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
For nacio shall ryse ageynste nacio and realme ageynste realme: and ther shalbe pestilence honger and erthquakes in all quarters.
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
All these are the beginninge of sorowes.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
Then shall they put you to trouble and shall kyll you: and ye shalbe hated of all nacions for my names sake.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
And then shall many be offended and shall betraye one another and shall hate one the other.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
And many falce Prophetes shall aryse and shall deceave many.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
And because iniquite shall have the vpper hande the love of many shall abate.
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
But he that endureth to the ende the same shalbe safe.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
And this gladtidingees of the kyngdome shalbe preached in all the worlde for a witnes vnto all nacions: and then shall the ende come.
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
When ye therfore shall se ye abhominacio that betokeneth desolacion spoken of by Daniell the Prophet stonde in ye holy place: let him that redeth it vnderstonde it.
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
Then let them which be in Iury flye into the moutaynes.
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
And let him which is on ye housse toppe not come downe to fet eny thinge out of his housse.
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
Nether let him which is in ye felde returne backe to fetche his clothes.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
Wo be in those dayes to the that are wt chylde and to the yt geve sucke.
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
But praye yt youre flight be not in ye winter nether on ye saboth daye.
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
For then shalbe greate tribulacio suche as was not fro the beginninge of the worlde to this tyme ner shalbe.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
Ye and except those dayes shuld be shortened there shuld no fleshe be saved: but for ye chosens sake those dayes shalbe shortened.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
Then yf eny ma shall saye vnto you: lo here is Christ or there is Christ: beleve it not.
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
For there shall arise false christes and false prophete and shall do great myracles and wondres. In so moche yt if it were possible ye verie electe shuld be deceaved.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Take hede I have tolde you before.
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
Wherfore if they shall saye vnto you: beholde he is in ye desert go not forth: beholde he is in ye secret places beleve not.
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
For as ye lightninge cometh out of ye eest and shyneth vnto the weest: so shall the comynge of the sonne of ma be.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
For wheresoever a deed karkas is eve thyther will the egles resorte.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
Immediatly after the tribulacios of those dayes shall the sunne be derkened: and ye mone shall not geve hir light and the starre shall fall from heve and the powers of heve shall move.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
And then shall appere the sygne of the sonne of man in heven. And then shall all the kynreddes of the erth morne and they shall se the sonne of man come in the cloudes of heven with power and greate glorie.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
And he shall sende his angeles with the greate voyce of a trope and they shall gader to gether his chosen from the fower wyndes and from the one ende of the worlde to the other.
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
Learne, a similitude of the fygge tree: when his braunches are yet tender and his leves sproge ye knowe that sommer is nye.
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
So lyke wyse ye when ye see all these thynges be ye sure that it is neare even at the dores.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Verely I saye vnto you that this generacion shall not passe tyll all these be fulfilled.
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Heven and erth shall perisshe: but my wordes shall abyde.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
But of that daye and houre knowith no man no not ye angels of heve but my father only.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
As the tyme of Noe was so lyke wyse shall the cominge of ye sonne of man be.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
For as in ye dayes before ye floud: they dyd eate and drynke mary and were maried eve vnto ye daye that Noe entred into the shyppe
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
and knewe of nothynge tyll the floude came and toke them all awaye. So shall also the commynge of the sonne of man be.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Then two shalbe in the feldes the one shalbe receaved and the other shalbe refused
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
two shalbe gryndinge at ye myll: ye oue shalbe receaved and ye other shalbe refused.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Wake therfore because ye knowe not what houre youre master wyll come.
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Of this be sure that yf the good man of the housse knewe what houre the thefe wolde come: he wolde suerly watche and not suffre his housse to be broke vppe.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
Therfore be ye also redy for in ye houre ye thinke he wolde not: wyll the sonne of ma come.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
If there be any faithfull servaut and wyse whome his master hath made ruler over his housholde to geve the meate in season covenient:
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
happy is that servaunt whom his master (when he cometh) shall finde so doinge.
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Verely I saye vnto you he shall make him ruler over all his goodes.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
But and yf that evill servaut shall saye in his herte my master wyll defer his comynge
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
and beginne to smyte his felowes ye and to eate and to drinke with the dronke:
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
that servauntes master wyll come in adaye when he loketh not for him and in an houre yt he is not ware of
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
and wyll devyde him and geve him his rewarde with ypocrites. There shalbe wepinge and gnasshinge of tethe.
