< Matteus 24 >

1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
As Jesus walked out of the temple, his disciples came, and caused him to observe the buildings of it.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
Jesus said to them, All this you see; indeed I say to you, one stone shall not be left here upon another. All shall be razed.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
As he sat upon the Mount of Olives his disciples addressed him privately, saying, Tell us, when will this happen; and what will be the sign of your coming, and of the conclusion of this state? (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
Jesus answering, said to them, Take heed that no man seduce you:
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
for many will assume my character, saying, I am the Messiah, and will seduce many.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
Nay, you shall hear of wars, and rumors of wars; but take care that you be not alarmed: for all these things must happen; but the end is not yet.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
For nation will arise against nation; and kingdom against kingdom; and there shall be famines and pestilences, and earthquakes in sundry places.
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
Yet these are but the prelude of woes.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
For they will deliver you to torments and to death, and you shall be hated by all nations on my account.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
Then many will be ensnared, and will betray their fellows, and hate them.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
And many false prophets will arise, who will seduce many.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
And because vice will abound, the love of the greater number will cool.
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
But the man who perseveres to the end shall be saved.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
And this gospel of the Reign shall be published through all the world, for the information of all nations. And then shall come the end.
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
When, therefore, you shall see, on holy ground, the desolating abomination foretold by the Prophet Daniel, (reader, attend!)
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
then let those in Judea flee to the mountains:
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
let not him, who shall be upon the housetop, come down to carry things out of his house;
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
and let not him, who shall be in the field, return to take his mantle.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
But alas for the women with child, and for them that give suck in those days!
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
Pray, therefore, that your flight happen not in the winter, nor on a Sabbath;
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
because there shall be then so great tribulation, as has not been since the beginning of the world until now, nor shall be ever after.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
For, if the time were protracted, no soul could survive; but for the sake of the elect, the time will be short.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
If any man shall say to you then, Lo! the Messiah is here, or he is there, believe it not:
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
for false Messiahs and false prophets will arise, who will perform great wonders and prodigies, so as to seduce, if possible, the elect themselves.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Remember, I have warned you.
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
Wherefore, if they say, He is in the desert, go not out. He is in the closet, believe it not.
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
For the coming of the Son of Man shall be like lightning, which breaking forth from the east, shines even to the west.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
For wheresoever the carcass is, the eagles will be gathered together.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
Immediately after those days of affliction, the sun shall be darkened, and the moon shall withhold her light; and the stars shall fall from heaven, and the heavenly powers shall be shaken.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
Then shall appear the sign of the Son of Man in heaven, and all the tribes of the land shall mourn, when they see the Son of Man coming on the clouds of heaven, with great majesty and power.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
And he will send his messengers with a loud sounding trumpet, who shall assemble his elect from the four quarters of the earth, from one extremity of the world to the other.
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
Learn now a similitude from the fig tree. When its branches become tender and put forth leaves, you know that summer is nigh.
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
In like manner, when you shall see all these things, know that he is near, even at the door.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Indeed, I say to you, this race shall not pass, until all these things happen.
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Heaven and earth shall fail; but my words shall never fail.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
But of that day, and that hour, know none, but the Father; no, not the angels.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
Now that which happened in Noah's time, will also happen at the coming of the Son of Man.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
For as in the days before the flood, even to that day that Noah entered the ark, they were eating and drinking, and marrying,
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
and suspected nothing, until the flood came and swept them all away: so shall it also be at the coming of the Son of Man.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Two men shall be in the field; one shall be taken, and one shall be left.
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
Two women shall be grinding at the mill; one shall be taken, and one shall be left.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Watch, therefore, since you know not at what hour your master will come.
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
You are sure, that if the householder knew at what time of the night the thief would come, he would watch, and not suffer him to break into his house.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
Be you, therefore, always prepared; because the Son of Man will come at an hour, when you are not expecting him.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
Who, now, is the discreet and faithful servant, whom his master has set over his household, to dispense to them regularly their allowance?
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
Happy that servant, if his master, at his return, find him so employed.
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Indeed, I say to you, he will intrust him with the management of all his estate.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
But as to the vicious servant, who shall say within himself, My master defers his return,
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
and shall beat his fellow-servants, and feast and carouse with drunkards;
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
the master of that servant will come on a day when he is not expecting him, and at an hour of which he is not apprised,
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
and having discarded him, will assign him his portion among the perfidious. Weeping and gnashing of teeth shall be there.

< Matteus 24 >