Matteus 24
1 Då Jesus steig ut or templet og tok til å ganga burtetter vegen, gjekk læresveinarne fram og vilde syna honom tempelbygningarne.
And Iesus went out, and departed from the Temple, and his disciples came to him, to shewe him the building of the Temple.
2 «Ja, ser de’kje alt dette!» svara han. «Det segjer eg dykk for sant: Her ligg ikkje stein på stein som ikkje skal rivast ned.»
And Iesus sayd vnto them, See ye not all these things? Verely I say vnto you, there shall not be here left a stone vpon a stone, that shall not be cast downe.
3 Sidan, då han sat på Oljeberget, og ingen annan var med, gjekk læresveinarne fram til honom og sagde: «Seg oss: Når skal alt dette henda, og kva merke skal me hava på koma di og enden på verdi!» (aiōn g165)
And as he sate vpon the mount of Oliues, his disciples came vnto him apart, saying, Tell vs when these things shall be, and what signe shalbe of thy comming, and of the ende of the world. (aiōn g165)
4 Då svara Jesus: «Sjå dykk fyre, so ingen forvillar dykk!
And Iesus answered, and sayd vnto them, Take heede that no man deceiue you.
5 For mange skal taka mitt namn og segja: «Eg er Messias», og føra mange på avveg.
For many shall come in my name, saying, I am Christ, and shall deceiue many.
6 De skal få høyra ufred og gjetord um ufred; sjå til at de ikkje vert skræmde! For dette lyt henda; men endå er ikkje enden komen.
And ye shall heare of warres, and rumours of warres: see that ye be not troubled: for all these things must come to passe, but the end is not yet.
7 Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike, og det skal vera uår og jordskjelv kring i landi;
For nation shall rise against nation, and realme against realme, and there shalbe famine, and pestilence, and earthquakes in diuers places.
8 men alt det er berre upptaket til føderiderne.
All these are but ye beginning of sorowes.
9 Då skal dei driva dykk ut i naud og fåre og slå dykk i hel, og alle folk skal hata dykk for mitt namn skuld.
Then shall they deliuer you vp to be afflicted, and shall kill you, and ye shall be hated of all nations for my Names sake.
10 Mange skal då falla ifrå, og svika og hata kvarandre,
And then shall many be offended, and shall betray one another, and shall hate one another.
11 og mange falske profetar skal stiga fram og føra mange på avveg;
And many false prophets shall arise, and shall deceiue many.
12 og av di uretten hev vorte so stor, skal kjærleiken kolna hjå mengdi.
And because iniquitie shalbe increased, the loue of many shalbe colde.
13 Men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
But he that endureth to the ende, he shalbe saued.
14 Og dette evangeliet um Gudsriket skal kunngjerast yver heile mannaheimen, so alle folkeslag fær vita um det, og då skal enden koma.
And this Gospel of the kingdome shalbe preached through the whole world for a witnes vnto all nations, and then shall the end come.
15 Når de då ser at den øydande styggedomen som Daniel, profeten, hev tala um, stend på den heilage staden» - agta vel på dette du som les! -
When ye therefore shall see the abomination of desolation spoken of by Daniel the Prophet, set in the holy place (let him that readeth consider it.)
16 då lyt dei som er i Judalandet røma til fjells,
Then let them which be in Iudea, flee into the mountaines.
17 og den som er uppå taket, må ikkje stiga ned og henta noko i huset sitt,
Let him which is on the house top, not come downe to fetch any thing out of his house.
18 og den som er utpå marki, må ikkje ganga heim att etter kjolen sin!
And he that is in the fielde, let not him returne backe to fetch his clothes.
19 Stakars deim som gjeng med barn eller gjev brjost i dei dagarne!
And woe shalbe to them that are with childe, and to them that giue sucke in those dayes.
20 Men bed at det ikkje må vera um vinteren eller på ein kviledag de lyt røma!
But pray that your flight be not in the winter, neither on the Sabbath day.
21 For då skal det vera slik hard naud at det aldri hev vore slik naud frå verdi vart til og til no, og vert ikkje sidan heller.
For then shall be great tribulation, such as was not from the beginning of the worlde to this time, nor shalbe.
22 Og vart ikkje den tidi stutt, so fanst det’kje liv som vart berga; men for dei utvalde skuld skal den tidi vera stutt.
And except those dayes should be shortened, there should no flesh be saued: but for the elects sake those dayes shalbe shortened.
23 Um nokon då segjer til dykk: «Sjå her er Messias, » eller «der, » so må de ikkje tru det.
Then if any shall say vnto you, Loe, here is Christ, or there, beleeue it not.
24 For det skal standa fram falske Messias’ar og falske profetar og gjera store teikn og under, so jamvel dei utvalde kunde forvillast, um det var råd.
For there shall arise false Christes, and false prophets, and shall shewe great signes and wonders, so that if it were possible, they should deceiue the very elect.
25 Kom i hug: Eg hev sagt dykk det fyreåt.
Beholde, I haue tolde you before.
26 Segjer dei no med dykk: «Han er ute i øydemarki, » so gakk ikkje der ut! eller: «Han er inni koven, » so tru det ikkje!
Wherefore if they shall say vnto you, Beholde, he is in the desert, goe not forth: Beholde, he is in the secret places, beleeue it not.
27 For liksom ljonet gjeng ut ifrå aust og skin radt til vest, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
For as the lightning commeth out of the East, and is seene into the West, so shall also the comming of the Sonne of man be.
28 Der åta er, vil ørnarne sankast.
For wheresoeuer a dead carkeis is, thither will the Egles be gathered together.
29 Men straks etter dei dagarne og trengslorne deira skal soli myrkjast, og månen missa sitt ljos; stjernorne skal falla ned frå himmelen, og himmelkrafterne skakast.
And immediatly after ye tribulations of those dayes, shall the sunne be darkened, and the moone shall not giue her light, and the starres shall fal from heauen, and ye powers of heaue shalbe shake.
30 Då skal teiknet åt Menneskjesonen syna seg på himmelen, og alle ætter på jordi skal øya og gråta, og dei skal sjå Menneskjesonen koma i himmelskyerne med velde og stor herlegdom.
And then shall appeare the signe of the Sonne of man in heauen: and then shall all the kinreds of the earth mourne, and they shall see the Sonne of man come in the cloudes of heauen with power and great glorie.
31 Med luren ljomar, skal han senda ut englarne sine, og dei skal sanka i hop dei han hev valt seg ut, frå heimsens fire hyrno, frå himmelbrun til himmelbrun.
And he shall send his Angels with a great sound of a trumpet, and they shall gather together his elect, from the foure windes, and from the one ende of the heauens vnto the other.
32 Lær ei likning av fiketreet: Når sevja hev kome i greinerne, og lauvet tek til å spretta, då veit de at sumaren er nær.
Now learne the parable of the figge tree: when her bough is yet tender, and it putteth foorth leaues, ye knowe that sommer is neere.
33 Like eins når de ser alt dette; då veit de at han er utfor døri.
So likewise ye, when ye see all these things, know that the kingdom of God is neere, eue at ye doores.
34 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt dette hev hendt.
Verely I say vnto you, this generation shall not passe, till all these things be done.
35 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Heauen and earth shall passe away: but my wordes shall not passe away.
36 Men den dagen og timen veit ingen, ikkje englarne i himmelen - ingen utan Faderen åleine.
But of that day and houre knoweth no man, no not the Angels of heauen, but my father only.
37 For som det var i Noahs dagar, so skal det vera når Menneskjesonen kjem:
But as the dayes of Noe were, so likewise shall the comming of the Sonne of man be.
38 liksom dei i dagarne fyre storflodi åt og drakk, og gifte seg og vart burtgifte, alt til den dagen då Noah gjekk inn i arki,
For as in the dayes before the flood, they did eate and drinke, marrie, and giue in mariage, vnto the day that Noe entred into the Arke,
39 og ingen visste ordet av fyrr storflodi kom og tok deim alle burt, so skal det vera når Menneskjesonen kjem.
And knewe nothing, till the flood came, and tooke them all away, so shall also the comming of the Sonne of man be.
40 Då er tvo menner ute på marki; den eine vert henta, og den andre vert att.
Then two shall be in the fieldes, the one shalbe receiued, and the other shalbe refused.
41 Tvo kvinnor mel på kverni; den eine vert henta, og den andre vert att.
Two women shalbe grinding at ye mill: the one shalbe receiued, and the other shalbe refused.
42 So vak då! For de veit ikkje kva dag herren dykkar kjem.
Watch therefore: for ye knowe not what houre your master will come.
43 Men det skynar de, at dersom husbonden visste kva tid på natti tjuven kom, so vakte han og let ingen brjota seg inn i huset.
Of this be sure, that if the good man of the house knewe at what watch the thiefe would come, he woulde surely watch, and not suffer his house to be digged through.
44 Difor lyt de og vera ferdige! Menneskjesonen kjem på ei tid de ikkje ventar honom.
Therefore be ye also ready: for in the houre that ye thinke not, will the Sonne of man come.
45 Kvar er no den trugne og vituge drengen som husbonden hev sett yver tenestfolket, so han skal gjeva deim mat i rett tid?
Who then is a faithfull seruaunt and wise, whom his master hath made ruler ouer his household, to giue them meate in season?
46 Sæl er den drengen som husbonden ser gjera so når han kjem.
Blessed is that seruant, whom his master when he commeth, shall finde so doing.
47 Det segjer eg dykk for visst: Han skal setja honom yver alt det han eig.
Verely I say vnto you, he shall make him ruler ouer all his goods.
48 Men er drengen ein skarv, og segjer med seg: «Husbonden min vert lenge burte, »
But if that euil seruant shall say in his heart, My master doth deferre his comming,
49 og han so tek til å slå dei hine tenarane, og et og drikk i lag med drikkarar,
And begin to smite his fellowes, and to eate, and to drinke with the drunken,
50 då skal husbonden hans koma på ein dag han ikkje ventar det, og i ein time han ikkje veit av,
That seruaunts master will come in a day, when he looketh not for him, and in an houre that he is not ware of,
51 og skjera honom midt i tvo, og lata honom få sin lut med hyklarane, der dei græt og skjer tenner.
And will cut him off, and giue him his portion with hypocrites: there shalbe weeping, and gnashing of teeth.
