Matteus 23
1 Sidan tala Jesus til folket og til læresveinarne sine og sagde:
Then Jesus spoke to the multitude, and to his disciples,
2 «På Moses’ stol sit dei skriftlærde og farisæarane.
Saying, The scribes and the Pharisees sit in Moses's seat.
3 Alt det dei segjer til dykk, lyt de gjera og halda, men etter gjerningarne deira skal de ikkje fara! For dei segjer det, men dei gjer det ikkje.
All therefore, whatever they bid you observe, [that] observe and do: but do not ye according to their works: for they say, and do not.
4 Dei bind i hop tunge byrder og legg på herdarne åt folk, men sjølve vil dei ikkje leda deim med ein finger.
For they bind heavy burdens, and grievous to be borne, and lay [them] on men's shoulders; but they [themselves] will not move them with one of their fingers.
5 Alt det dei gjer, gjer dei so folk skal sjå kor gjæve dei er. Dei gjer sine bøneband breide og duskarne på kjolen sin store.
But all their works they do to be seen by men: they make broad their phylacteries, and enlarge the borders of their garments,
6 Dei trår etter dei høgste sæti i gjestebodi og dei fremste sessarne i synagogorne,
And love the uppermost rooms at feasts, and the chief seats in the synagogues,
7 og vil at folk skal helsa deim på torget og kalla dei rabbi.
And greetings in the markets, and to be called by men, Rabbi, Rabbi.
8 Men de skal ikkje lata nokon kalla dykk rabbi; for det er ein som er meisteren dykkar, og de er alle brør.
But be not ye called Rabbi: for one is your Master, [even] Christ; and all ye are brethren.
9 Og far skal de ikkje kalla nokon på jordi; for de hev ein far, han i himmelen.
And call no [man] your father upon the earth: for one is your Father who is in heaven.
10 Ikkje skal de heller lata nokon kalla dykk lærar; for de hev ein lærar, Kristus.
Neither be ye called masters: for one is your master, [even] Christ.
11 Den største av dykk skal vera den som tener dei andre.
But he that is greatest among you, shall be your servant.
12 For den som gjer seg sjølv stor, han skal gjerast liten, og den som gjer seg sjølv liten, han skal gjerast stor.
And whoever shall exalt himself, shall be abased; and he that shall humble himself, shall be exalted.
13 Men ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de stengjer himmelriket for folk; sjølve gjeng de ikkje inn, og deim som gjerne vilde, let de ikkje få koma inn.
But woe to you, scribes and Pharisees! hypocrites! for ye shut up the kingdom of heaven against men: for ye neither go in [yourselves], neither suffer ye them that are entering, to go in.
14 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de et upp husi for enkjor og gjer lange bøner for ei syn skuld; for dette skal de få strengare dom.
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye devour widows' houses, and for a pretense make long prayer: therefore ye shall receive the greater damnation.
15 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de fer land og strand og leitar etter ein fylgjesvein, og finn de ein, so gjer de honom til eit helvitesbarn, tvo gonger verre enn de er sjølve. (Geenna g1067)
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye compass sea and land to make one proselyte, and when he is made, ye make him two-fold more the child of hell than yourselves. (Geenna g1067)
16 Ve yver dykk, blinde vegleidarar! de som segjer: «Um ein sver ved templet, so er det’kje noko, men sver han ved gullet i templet, då er han bunden.»
Woe to you, [ye] blind guides, who say, Whoever shall swear by the temple, it is nothing; but whoever shall swear by the gold of the temple, he is a debtor.
17 Dårar og blinde! Kva er størst, gullet, eller templet som gav gullet si vigsla?
[Ye] fools, and blind: for which is greater, the gold, or the temple that sanctifieth the gold?
18 og: «Um ein sver ved altaret, so er det’kje noko, men sver han ved offeret som er på det, då er han bunden.»
And whoever shall swear by the altar, it is nothing; but whoever sweareth by the gift that is upon it, he is guilty.
19 Blindingar! Kva er då størst, offeret, eller altaret som vigslar offeret?
[Ye] fools, and blind: for which [is] greater, the gift, or the altar that sanctifieth the gift?
20 For den som då sver ved altaret, sver både ved det og alt som er på det;
Whoever therefore shall swear by the altar, sweareth by it, and by all things upon it.
21 og den som sver ved templet, sver både ved det og ved honom som bur i det;
And whoever shall swear by the temple, sweareth by it, and by him that dwelleth in it.
22 og den som sver ved himmelen, sver ved Guds høgsæte og ved honom som sit der.
And he that shall swear by heaven, sweareth by the throne of God, and by him that sitteth upon it.
23 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de gjev tiend av mynta og anis og karve, men ansar ikkje det som veg meir i lovi, rettferd og miskunn og truskap. Det skulde ein gjera, og ikkje lata vera hitt heller.
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye pay tithe of mint, and anise, and cummin, and have omitted the weightier [matters] of the law, judgment, mercy, and faith: these ye ought to have done, and not to leave the others undone.
24 Blinde vegleidarar, som silar av myhanken, men svelgjer kamelen!
[Ye] blind guides, who strain out a gnat, and swallow a camel.
25 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de reinskar skåler og fat utanpå, men inni er dei fulle av ran og måteløysa.
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye make clean the outside of the cup and of the platter, but within they are full of extortion and excess.
26 Blinde farisæarar! Gjer fyrst skåli og fatet reine inni, so vert ho rein utanpå og.
[Thou] blind Pharisee, cleanse first that [which is] within the cup and platter, that the outside of them may be clean also.
27 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de likjest kalka graver; utanpå er dei væne å sjå til, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap.
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! for ye are like whitened sepulchers, which indeed appear beautiful outward, but are within full of dead [men's] bones, and of all uncleanness.
28 Soleis er de og utanpå rettferdige å sjå til for folk, men inni dykk er de fulle av hyklarskap og urett.
Thus ye also outwardly appear righteous to men, but within ye are full of hypocrisy and iniquity.
29 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de byggjer minnesmerke yver profetarne og pryder graverne åt dei rettferdige og segjer:
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! because ye build the tombs of the prophets, and garnish the sepulchers of the righteous,
30 «Hadde me vore til då federne våre livde, so hadde me ikkje vore med deim og drepe profetarne.»
And say, If we had been in the days of our fathers, we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.
31 So vitnar de då um dykk sjølve at de er born åt deim som slo profetarne i hel.
Wherefore ye are witnesses to yourselves, that ye are the children of them who killed the prophets.
32 Haldt no fram på same vis som federne dykkar, til målet er fullt!
Fill ye up then the measure of your fathers.
[Ye] serpents, [ye] generation of vipers, how can ye escape the damnation of hell? (Geenna g1067)
34 Sjå, difor sender eg til dykk profetar og vismenner og skriftlærde; sume av dei kjem de til å drepa og krossfesta, og sume til å hudfletta i synagogorne dykkar og jaga frå by til by,
Wherefore behold, I send to you prophets, and wise men, and scribes; and [some] of them ye will kill and crucify, and [some] of them ye will scourge in your synagogues, and persecute [them] from city to city:
35 so det skal koma yver dykk alt det skuldlause blodet som hev runne på jordi, frå den skuldlause Abel og til Zakarja, son åt Barakias, han som de drap millom templet og altaret.
That upon you may come all the righteous blood shed upon the earth, from the blood of righteous Abel, to the blood of Zacharias son of Barachias, whom ye slew between the temple and the altar.
36 Det segjer eg dykk for visst: Yver denne ætti skal det koma alt saman.
Verily I say to you, all these things shall come upon this generation.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne, og steinar deim som er sende til deg, kor tidt hev eg’kje vilja samla borni dine kring meg, liksom ein fugl samlar ungarne sine under vengjerne! Men de vilde ikkje.
O Jerusalem, Jerusalem, [thou] that killest the prophets, and stonest them who are sent to thee, how often would I have gathered thy children, even as a hen gathereth her chickens under [her] wings, and ye would not!
38 Sjå no skal de få hava huset dykkar audt.
Behold, your house is left to you desolate.
39 For eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg meir fyrr de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
For I say to you, Ye shall not see me henceforth, till ye shall say, Blessed [is] he that cometh in the name of the Lord.
