Matteus 23
1 Sidan tala Jesus til folket og til læresveinarne sine og sagde:
Then Jesus said to the people and to his disciples:
2 «På Moses’ stol sit dei skriftlærde og farisæarane.
The scribes and the Pharisees have the authority of Moses;
3 Alt det dei segjer til dykk, lyt de gjera og halda, men etter gjerningarne deira skal de ikkje fara! For dei segjer det, men dei gjer det ikkje.
All things, then, which they give you orders to do, these do and keep: but do not take their works as your example, for they say and do not.
4 Dei bind i hop tunge byrder og legg på herdarne åt folk, men sjølve vil dei ikkje leda deim med ein finger.
They make hard laws and put great weights on men's backs; but they themselves will not put a finger to them.
5 Alt det dei gjer, gjer dei so folk skal sjå kor gjæve dei er. Dei gjer sine bøneband breide og duskarne på kjolen sin store.
But all their works they do so as to be seen by men: for they make wide their phylacteries, and the edges of their robes,
6 Dei trår etter dei høgste sæti i gjestebodi og dei fremste sessarne i synagogorne,
And the things desired by them are the first places at feasts, and the chief seats in the Synagogues,
7 og vil at folk skal helsa deim på torget og kalla dei rabbi.
And words of respect in the market-places, and to be named by men, Teacher.
8 Men de skal ikkje lata nokon kalla dykk rabbi; for det er ein som er meisteren dykkar, og de er alle brør.
But you may not be named Teacher: for one is your teacher, and you are all brothers.
9 Og far skal de ikkje kalla nokon på jordi; for de hev ein far, han i himmelen.
And give no man the name of father on earth: because one is your Father, who is in heaven.
10 Ikkje skal de heller lata nokon kalla dykk lærar; for de hev ein lærar, Kristus.
And you may not be named guides: because one is your Guide, even Christ.
11 Den største av dykk skal vera den som tener dei andre.
But let the greatest among you be your servant.
12 For den som gjer seg sjølv stor, han skal gjerast liten, og den som gjer seg sjølv liten, han skal gjerast stor.
And whoever makes himself high will be made low, and whoever makes himself low will be made high.
13 Men ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de stengjer himmelriket for folk; sjølve gjeng de ikkje inn, og deim som gjerne vilde, let de ikkje få koma inn.
But a curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! because you are shutting the kingdom of heaven against men: for you do not go in yourselves, and those who are going in, you keep back.
14 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de et upp husi for enkjor og gjer lange bøner for ei syn skuld; for dette skal de få strengare dom.
15 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de fer land og strand og leitar etter ein fylgjesvein, og finn de ein, so gjer de honom til eit helvitesbarn, tvo gonger verre enn de er sjølve. (Geenna g1067)
A curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! for you go about land and sea to get one disciple and, having him, you make him twice as much a son of hell as yourselves. (Geenna g1067)
16 Ve yver dykk, blinde vegleidarar! de som segjer: «Um ein sver ved templet, so er det’kje noko, men sver han ved gullet i templet, då er han bunden.»
A curse is on you, blind guides, who say, Whoever takes an oath by the Temple, it is nothing; but whoever takes an oath by the gold of the Temple, he is responsible.
17 Dårar og blinde! Kva er størst, gullet, eller templet som gav gullet si vigsla?
You foolish ones and blind: which is greater, the gold, or the Temple which makes the gold holy?
18 og: «Um ein sver ved altaret, so er det’kje noko, men sver han ved offeret som er på det, då er han bunden.»
And, Whoever takes an oath by the altar, it is nothing; but whoever takes an oath by the offering which is on it, he is responsible.
19 Blindingar! Kva er då størst, offeret, eller altaret som vigslar offeret?
You blind ones: which is greater, the offering, or the altar which makes the offering holy?
20 For den som då sver ved altaret, sver både ved det og alt som er på det;
He, then, who takes an oath by the altar, takes it by the altar and by all things on it.
21 og den som sver ved templet, sver både ved det og ved honom som bur i det;
And he who takes an oath by the Temple, takes it by the Temple and by him whose house it is.
22 og den som sver ved himmelen, sver ved Guds høgsæte og ved honom som sit der.
And he who takes an oath by heaven, takes it by the seat of God, and by him who is seated on it.
23 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de gjev tiend av mynta og anis og karve, men ansar ikkje det som veg meir i lovi, rettferd og miskunn og truskap. Det skulde ein gjera, og ikkje lata vera hitt heller.
A curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! for you make men give a tenth of all sorts of sweet-smelling plants, but you give no thought to the more important things of the law, righteousness, and mercy, and faith; but it is right for you to do these, and not to let the others be undone.
24 Blinde vegleidarar, som silar av myhanken, men svelgjer kamelen!
You blind guides, who take out a fly from your drink, but make no trouble over a camel.
25 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de reinskar skåler og fat utanpå, men inni er dei fulle av ran og måteløysa.
A curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! for you make clean the outside of the cup and of the plate, but inside they are full of violent behaviour and uncontrolled desire.
26 Blinde farisæarar! Gjer fyrst skåli og fatet reine inni, so vert ho rein utanpå og.
You blind Pharisee, first make clean the inside of the cup and of the plate, so that the outside may become equally clean.
27 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de likjest kalka graver; utanpå er dei væne å sjå til, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap.
A curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! for you are like the resting-places of the dead, which are made white, and seem beautiful on the outside, but inside are full of dead men's bones and of all unclean things.
28 Soleis er de og utanpå rettferdige å sjå til for folk, men inni dykk er de fulle av hyklarskap og urett.
Even so you seem to men to be full of righteousness, but inside you are all false and full of wrongdoing.
29 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de byggjer minnesmerke yver profetarne og pryder graverne åt dei rettferdige og segjer:
A curse is on you, scribes and Pharisees, false ones! because you put up buildings for housing the dead bodies of the prophets, and make fair the last resting-places of good men, and say,
30 «Hadde me vore til då federne våre livde, so hadde me ikkje vore med deim og drepe profetarne.»
If we had been living in the days of our fathers, we would not have taken part with them in the blood of the prophets.
31 So vitnar de då um dykk sjølve at de er born åt deim som slo profetarne i hel.
So that you are witnesses against yourselves that you are the sons of those who put the prophets to death.
32 Haldt no fram på same vis som federne dykkar, til målet er fullt!
Make full, then, the measure of your fathers.
You snakes, offspring of snakes, how will you be kept from the punishment of hell? (Geenna g1067)
34 Sjå, difor sender eg til dykk profetar og vismenner og skriftlærde; sume av dei kjem de til å drepa og krossfesta, og sume til å hudfletta i synagogorne dykkar og jaga frå by til by,
For this reason, I send you prophets, and wise men, and scribes: some of them you will put to death and put on the cross, and to some of them you will give blows in your Synagogues, driving them from town to town;
35 so det skal koma yver dykk alt det skuldlause blodet som hev runne på jordi, frå den skuldlause Abel og til Zakarja, son åt Barakias, han som de drap millom templet og altaret.
So that on you may come all the blood of the upright on the earth, from the blood of upright Abel to the blood of Zachariah, son of Barachiah, whom you put to death between the Temple and the altar.
36 Det segjer eg dykk for visst: Yver denne ætti skal det koma alt saman.
Truly I say to you, All these things will come on this generation.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne, og steinar deim som er sende til deg, kor tidt hev eg’kje vilja samla borni dine kring meg, liksom ein fugl samlar ungarne sine under vengjerne! Men de vilde ikkje.
O Jerusalem, Jerusalem, putting to death the prophets, and stoning those who are sent to her! Again and again would I have taken your children to myself as a bird takes her young ones under her wings, and you would not!
38 Sjå no skal de få hava huset dykkar audt.
See, your house is made waste.
39 For eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg meir fyrr de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
For I say to you, You will not see me from this time till you say, A blessing on him who comes in the name of the Lord.
