Matteus 23
1 Sidan tala Jesus til folket og til læresveinarne sine og sagde:
Then Jesus spoke to the multitudes and to his disciples,
2 «På Moses’ stol sit dei skriftlærde og farisæarane.
saying, “The scribes and the Pharisees sit on Moses’ seat.
3 Alt det dei segjer til dykk, lyt de gjera og halda, men etter gjerningarne deira skal de ikkje fara! For dei segjer det, men dei gjer det ikkje.
All things therefore whatever they tell you to observe, observe and do, but do not do their works; for they say, and do not do.
4 Dei bind i hop tunge byrder og legg på herdarne åt folk, men sjølve vil dei ikkje leda deim med ein finger.
For they bind heavy burdens that are grievous to be borne, and lay them on men’s shoulders; but they themselves will not lift a finger to help them.
5 Alt det dei gjer, gjer dei so folk skal sjå kor gjæve dei er. Dei gjer sine bøneband breide og duskarne på kjolen sin store.
But they do all their works to be seen by men. They make their phylacteries broad and enlarge the fringes of their garments,
6 Dei trår etter dei høgste sæti i gjestebodi og dei fremste sessarne i synagogorne,
and love the place of honor at feasts, the best seats in the synagogues,
7 og vil at folk skal helsa deim på torget og kalla dei rabbi.
the salutations in the marketplaces, and to be called ‘Rabbi, Rabbi’ by men.
8 Men de skal ikkje lata nokon kalla dykk rabbi; for det er ein som er meisteren dykkar, og de er alle brør.
But you are not to be called ‘Rabbi’, for one is your teacher, the Christ, and all of you are brothers.
9 Og far skal de ikkje kalla nokon på jordi; for de hev ein far, han i himmelen.
Call no man on the earth your father, for one is your Father, he who is in heaven.
10 Ikkje skal de heller lata nokon kalla dykk lærar; for de hev ein lærar, Kristus.
Neither be called masters, for one is your master, the Christ.
11 Den største av dykk skal vera den som tener dei andre.
But he who is greatest among you will be your servant.
12 For den som gjer seg sjølv stor, han skal gjerast liten, og den som gjer seg sjølv liten, han skal gjerast stor.
Whoever exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted.
13 Men ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de stengjer himmelriket for folk; sjølve gjeng de ikkje inn, og deim som gjerne vilde, let de ikkje få koma inn.
“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you devour widows’ houses, and as a pretense you make long prayers. Therefore you will receive greater condemnation.
14 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de et upp husi for enkjor og gjer lange bøner for ei syn skuld; for dette skal de få strengare dom.
“But woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! Because you shut up the Kingdom of Heaven against men; for you do not enter in yourselves, neither do you allow those who are entering in to enter.
15 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de fer land og strand og leitar etter ein fylgjesvein, og finn de ein, so gjer de honom til eit helvitesbarn, tvo gonger verre enn de er sjølve. (Geenna g1067)
Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you travel around by sea and land to make one proselyte; and when he becomes one, you make him twice as much a son of Gehenna (Geenna g1067) as yourselves.
16 Ve yver dykk, blinde vegleidarar! de som segjer: «Um ein sver ved templet, so er det’kje noko, men sver han ved gullet i templet, då er han bunden.»
“Woe to you, you blind guides, who say, ‘Whoever swears by the temple, it is nothing; but whoever swears by the gold of the temple, he is obligated.’
17 Dårar og blinde! Kva er størst, gullet, eller templet som gav gullet si vigsla?
You blind fools! For which is greater, the gold or the temple that sanctifies the gold?
18 og: «Um ein sver ved altaret, so er det’kje noko, men sver han ved offeret som er på det, då er han bunden.»
And, ‘Whoever swears by the altar, it is nothing; but whoever swears by the gift that is on it, he is obligated.’
19 Blindingar! Kva er då størst, offeret, eller altaret som vigslar offeret?
You blind fools! For which is greater, the gift, or the altar that sanctifies the gift?
20 For den som då sver ved altaret, sver både ved det og alt som er på det;
He therefore who swears by the altar, swears by it and by everything on it.
21 og den som sver ved templet, sver både ved det og ved honom som bur i det;
He who swears by the temple, swears by it and by him who has been living in it.
22 og den som sver ved himmelen, sver ved Guds høgsæte og ved honom som sit der.
He who swears by heaven, swears by the throne of God and by him who sits on it.
23 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de gjev tiend av mynta og anis og karve, men ansar ikkje det som veg meir i lovi, rettferd og miskunn og truskap. Det skulde ein gjera, og ikkje lata vera hitt heller.
“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you tithe mint, dill, and cumin, and have left undone the weightier matters of the law: justice, mercy, and faith. But you ought to have done these, and not to have left the other undone.
24 Blinde vegleidarar, som silar av myhanken, men svelgjer kamelen!
You blind guides, who strain out a gnat, and swallow a camel!
25 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de reinskar skåler og fat utanpå, men inni er dei fulle av ran og måteløysa.
“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you clean the outside of the cup and of the platter, but within they are full of extortion and unrighteousness.
26 Blinde farisæarar! Gjer fyrst skåli og fatet reine inni, so vert ho rein utanpå og.
You blind Pharisee, first clean the inside of the cup and of the platter, that its outside may become clean also.
27 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de likjest kalka graver; utanpå er dei væne å sjå til, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap.
“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you are like whitened tombs, which outwardly appear beautiful, but inwardly are full of dead men’s bones and of all uncleanness.
28 Soleis er de og utanpå rettferdige å sjå til for folk, men inni dykk er de fulle av hyklarskap og urett.
Even so you also outwardly appear righteous to men, but inwardly you are full of hypocrisy and iniquity.
29 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de byggjer minnesmerke yver profetarne og pryder graverne åt dei rettferdige og segjer:
“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you build the tombs of the prophets and decorate the tombs of the righteous,
30 «Hadde me vore til då federne våre livde, so hadde me ikkje vore med deim og drepe profetarne.»
and say, ‘If we had lived in the days of our fathers, we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.’
31 So vitnar de då um dykk sjølve at de er born åt deim som slo profetarne i hel.
Therefore you testify to yourselves that you are children of those who killed the prophets.
32 Haldt no fram på same vis som federne dykkar, til målet er fullt!
Fill up, then, the measure of your fathers.
You serpents, you offspring of vipers, how will you escape the judgment of Gehenna (Geenna g1067)?
34 Sjå, difor sender eg til dykk profetar og vismenner og skriftlærde; sume av dei kjem de til å drepa og krossfesta, og sume til å hudfletta i synagogorne dykkar og jaga frå by til by,
Therefore, behold, I send to you prophets, wise men, and scribes. Some of them you will kill and crucify; and some of them you will scourge in your synagogues and persecute from city to city,
35 so det skal koma yver dykk alt det skuldlause blodet som hev runne på jordi, frå den skuldlause Abel og til Zakarja, son åt Barakias, han som de drap millom templet og altaret.
that on you may come all the righteous blood shed on the earth, from the blood of righteous Abel to the blood of Zachariah son of Barachiah, whom you killed between the sanctuary and the altar.
36 Det segjer eg dykk for visst: Yver denne ætti skal det koma alt saman.
Most certainly I tell you, all these things will come upon this generation.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne, og steinar deim som er sende til deg, kor tidt hev eg’kje vilja samla borni dine kring meg, liksom ein fugl samlar ungarne sine under vengjerne! Men de vilde ikkje.
“Jerusalem, Jerusalem, who kills the prophets and stones those who are sent to her! How often I would have gathered your children together, even as a hen gathers her chicks under her wings, and you would not!
38 Sjå no skal de få hava huset dykkar audt.
Behold, your house is left to you desolate.
39 For eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg meir fyrr de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
For I tell you, you will not see me from now on, until you say, ‘Blessed is he who comes in the name of the Lord!’”
