Matteus 23
1 Sidan tala Jesus til folket og til læresveinarne sine og sagde:
Then Jesus spoke to the multitudes and to his disciples, saying,
2 «På Moses’ stol sit dei skriftlærde og farisæarane.
The scholars and the Pharisees sit on Moses' seat.
3 Alt det dei segjer til dykk, lyt de gjera og halda, men etter gjerningarne deira skal de ikkje fara! For dei segjer det, men dei gjer det ikkje.
All things therefore, however many they may tell you to observe, observe and do, but do not ye according to their works, for they say, and do not.
4 Dei bind i hop tunge byrder og legg på herdarne åt folk, men sjølve vil dei ikkje leda deim med ein finger.
For they bind heavy burdens and difficult to bear, and lay them on men's shoulders, but they do not want to move them with their finger.
5 Alt det dei gjer, gjer dei so folk skal sjå kor gjæve dei er. Dei gjer sine bøneband breide og duskarne på kjolen sin store.
But all their works they do in order to be seen by men. And they make broad their phylacteries, and enlarge the hems of their garments.
6 Dei trår etter dei høgste sæti i gjestebodi og dei fremste sessarne i synagogorne,
And they love the chief place at feasts, and the chief seats in the synagogues,
7 og vil at folk skal helsa deim på torget og kalla dei rabbi.
and the greetings in the marketplaces, and to be designated by men, Rabbi, Rabbi.
8 Men de skal ikkje lata nokon kalla dykk rabbi; for det er ein som er meisteren dykkar, og de er alle brør.
But be ye not designated Rabbi, for one is your leader, the Christ, and ye are all brothers.
9 Og far skal de ikkje kalla nokon på jordi; for de hev ein far, han i himmelen.
And do not designate a father of you upon the earth, for one is your Father, he in the heavens.
10 Ikkje skal de heller lata nokon kalla dykk lærar; for de hev ein lærar, Kristus.
And be ye not designated leaders, for one is your leader, the Christ.
11 Den største av dykk skal vera den som tener dei andre.
But the greater of you will be your helper.
12 For den som gjer seg sjølv stor, han skal gjerast liten, og den som gjer seg sjølv liten, han skal gjerast stor.
And he who will exalt himself will be made low, and he who will make himself low will be exalted.
13 Men ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de stengjer himmelriket for folk; sjølve gjeng de ikkje inn, og deim som gjerne vilde, let de ikkje få koma inn.
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye close up the kingdom of the heavens ahead of men. For ye enter not in, nor do ye allow those who are entering to enter in.
14 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de et upp husi for enkjor og gjer lange bøner for ei syn skuld; for dette skal de få strengare dom.
But woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye devour widows' houses, and praying long in pretence. Because of this ye will receive greater condemnation.
15 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de fer land og strand og leitar etter ein fylgjesvein, og finn de ein, so gjer de honom til eit helvitesbarn, tvo gonger verre enn de er sjølve. (Geenna g1067)
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye encompass the sea and the land to make one proselyte, and when it happens, ye make him twice more a son of hell than yourselves. (Geenna g1067)
16 Ve yver dykk, blinde vegleidarar! de som segjer: «Um ein sver ved templet, so er det’kje noko, men sver han ved gullet i templet, då er han bunden.»
Woe to you, ye blind guides, who say, Whoever may swear by the temple, it is nothing, but whoever may swear by the gold of the temple, he is obligated.
17 Dårar og blinde! Kva er størst, gullet, eller templet som gav gullet si vigsla?
Ye foolish and blind men, for which is greater, the gold, or the temple that makes the gold sacred?
18 og: «Um ein sver ved altaret, so er det’kje noko, men sver han ved offeret som er på det, då er han bunden.»
And, Whoever may swear by the altar, it is nothing, but whoever may swear by the gift upon it, he is obligated.
19 Blindingar! Kva er då størst, offeret, eller altaret som vigslar offeret?
Ye foolish and blind men, for which is greater, the gift, or the altar that makes the gift sacred?
20 For den som då sver ved altaret, sver både ved det og alt som er på det;
He therefore who swears by the altar, swears by it, and by all things on it.
21 og den som sver ved templet, sver både ved det og ved honom som bur i det;
And he who swears by the temple, swears by it, and by him who dwells in it.
22 og den som sver ved himmelen, sver ved Guds høgsæte og ved honom som sit der.
And he who swears by heaven, swears by the throne of God, and by him who sits upon it.
23 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de gjev tiend av mynta og anis og karve, men ansar ikkje det som veg meir i lovi, rettferd og miskunn og truskap. Det skulde ein gjera, og ikkje lata vera hitt heller.
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye tithe the mint and the anise and the cummin, and have omitted the weightier matters of the law-justice and mercy and faith. These things must be done, and not neglecting those things.
24 Blinde vegleidarar, som silar av myhanken, men svelgjer kamelen!
Ye blind guides, who strain out the gnat, and swallow the camel.
25 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de reinskar skåler og fat utanpå, men inni er dei fulle av ran og måteløysa.
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye cleanse the outside of the cup and of the platter, but inside they are full of plunder and unrighteousness.
26 Blinde farisæarar! Gjer fyrst skåli og fatet reine inni, so vert ho rein utanpå og.
Thou blind Pharisee, cleanse first the inside of the cup and of the platter, so that the outside of them may also become clean.
27 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de likjest kalka graver; utanpå er dei væne å sjå til, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap.
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye are like whitewashed tombs, which indeed appear beautiful outwardly, but inside are full of dead men's bones, and of all uncleanness.
28 Soleis er de og utanpå rettferdige å sjå til for folk, men inni dykk er de fulle av hyklarskap og urett.
In this way also, ye indeed outwardly appear righteous to men, but inside ye are full of hypocrisy and lawlessness.
29 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de byggjer minnesmerke yver profetarne og pryder graverne åt dei rettferdige og segjer:
Woe to you, scholars and Pharisees, hypocrites! Because ye build the tombs of the prophets, and adorn the sepulchers of the righteous,
30 «Hadde me vore til då federne våre livde, so hadde me ikkje vore med deim og drepe profetarne.»
and say, If we had been in the days of our fathers, we would not have been partakers with them in the blood of the prophets.
31 So vitnar de då um dykk sjølve at de er born åt deim som slo profetarne i hel.
So then ye testify to yourselves that ye are sons of those who murdered the prophets.
32 Haldt no fram på same vis som federne dykkar, til målet er fullt!
Then fill ye up the measure of your fathers.
Ye serpents, ye offspring of vipers, how will ye escape from the damnation of hell? (Geenna g1067)
34 Sjå, difor sender eg til dykk profetar og vismenner og skriftlærde; sume av dei kjem de til å drepa og krossfesta, og sume til å hudfletta i synagogorne dykkar og jaga frå by til by,
Because of this, behold, I send to you prophets, and wise men, and scholars. And some of them ye will kill and crucify, and some of them ye will scourge in your synagogues, and will persecute from city to city,
35 so det skal koma yver dykk alt det skuldlause blodet som hev runne på jordi, frå den skuldlause Abel og til Zakarja, son åt Barakias, han som de drap millom templet og altaret.
so that upon you may come all the righteous blood shed on the earth, from the blood of righteous Abel to the blood of Zachariah son of Barachiah, whom ye murdered between the sanctuary and the altar.
36 Det segjer eg dykk for visst: Yver denne ætti skal det koma alt saman.
Truly I say to you, that all these things will come upon this generation.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne, og steinar deim som er sende til deg, kor tidt hev eg’kje vilja samla borni dine kring meg, liksom ein fugl samlar ungarne sine under vengjerne! Men de vilde ikkje.
O Jerusalem, Jerusalem, who kills the prophets, and stones those who have been sent to her. How often I wanted to gathered thy children together the way a hen gathers her chicks under her wings, and ye would not.
38 Sjå no skal de få hava huset dykkar audt.
Behold, your house is left to you desolate.
39 For eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg meir fyrr de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
For I say to you, ye will, no, not see me henceforth, until ye say, Blessed is he who comes in the name of the Lord.
