Matteus 22
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
E Gesù prese di nuovo a parlar loro in parabole dicendo:
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
Il regno de’ cieli è simile ad un re, il quale fece le nozze del suo figliuolo.
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
E mandò i suoi servitori a chiamare gl’invitati alle nozze; ma questi non vollero venire.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
Di nuovo mandò degli altri servitori, dicendo: Dite agli invitati: Ecco, io ho preparato il mio pranzo; i miei buoi ed i miei animali ingrassati sono ammazzati, e tutto è pronto; venite alle nozze.
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
Ma quelli, non curandosene, se n’andarono, chi al suo campo, chi al suo traffico;
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
gli altri poi, presi i suoi servitori, li oltraggiarono e li uccisero.
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
Allora il re s’adirò, e mandò le sue truppe a sterminare quegli omicidi e ad ardere la loro città.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
Quindi disse ai suoi servitori: Le nozze, si, sono pronte; ma gl’invitati non ne erano degni.
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
Andate dunque sui crocicchi delle strade e chiamate alle nozze quanti troverete.
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
E quei servitori, usciti per le strade, raunarono tutti quelli che trovarono, cattivi e buoni; e la sala delle nozze fu ripiena di commensali.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
Or il re, entrato per vedere quelli che erano a tavola, notò quivi un uomo che non vestiva l’abito di nozze.
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
E gli disse: Amico, come sei entrato qua senza aver un abito da nozze? E colui ebbe la bocca chiusa.
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
Allora il re disse ai servitori: Legatelo mani e piedi e gettatelo nelle tenebre di fuori. Ivi sarà il pianto e lo stridor de’ denti.
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
Poiché molti son chiamati, ma pochi eletti.
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
Allora i Farisei, ritiratisi, tennero consiglio per veder di coglierlo in fallo nelle sue parole.
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
E gli mandarono i loro discepoli con gli Erodiani a dirgli: Maestro, noi sappiamo che sei verace e insegni la via di Dio secondo verità, e non ti curi d’alcuno, perché non guardi all’apparenza delle persone.
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
Dicci dunque: Che te ne pare? E’ egli lecito pagare il tributo a Cesare, o no?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
Ma Gesù, conosciuta la loro malizia, disse: Perché mi tentate, ipocriti?
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
Mostratemi la moneta del tributo. Ed essi gli porsero un denaro. Ed egli domandò loro:
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
Di chi è questa effigie e questa iscrizione?
21 «Det er keisarens, » svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
Gli risposero: Di Cesare. Allora egli disse loro: Rendete dunque a Cesare quel ch’è di Cesare, e a Dio quel ch’è di Dio.
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
Ed essi, udito ciò, si maravigliarono; e, lasciatolo, se ne andarono.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
In quell’istesso giorno vennero a lui de’ Sadducei, i quali dicono che non v’è risurrezione, e gli domandarono:
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
Maestro, Mosè ha detto: Se uno muore senza figliuoli, il fratel suo sposi la moglie di lui e susciti progenie al suo fratello.
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
Or v’erano fra di noi sette fratelli; e il primo, ammogliatosi, morì; e, non avendo prole, lasciò sua moglie al suo fratello.
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
Lo stesso fece pure il secondo, poi il terzo, fino al settimo.
27 Etter deim alle døydde kona.
Infine, dopo tutti, morì anche la donna.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
Alla risurrezione, dunque, di quale dei sette sarà ella moglie? Poiché tutti l’hanno avuta.
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
Ma Gesù, rispondendo, disse loro: Voi errate, perché non conoscete le Scritture, né la potenza di Dio.
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
Perché alla risurrezione né si prende né si dà moglie; ma i risorti son come angeli ne’ cieli.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
Quanto poi alla risurrezione dei morti, non avete voi letto quel che vi fu insegnato da Dio,
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
quando disse: Io sono l’Iddio di Abramo e l’Iddio d’Isacco e l’Iddio di Giacobbe? Egli non è l’Iddio de’ morti, ma de’ viventi.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
E le turbe, udite queste cose, stupivano della sua dottrina.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
Or i Farisei, udito ch’egli avea chiusa la bocca a’ Sadducei, si raunarono insieme;
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
e uno di loro, dottor della legge, gli domandò, per metterlo alla prova:
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
Maestro, qual è, nella legge, il gran comandamento?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
E Gesù gli disse: Ama il Signore Iddio tuo con tutto il tuo cuore e con tutta l’anima tua e con tutta la mente tua.
38 Det er det største og fyrste bodet.
Questo è il grande e il primo comandamento.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
Il secondo, simile ad esso, è: Ama il tuo prossimo come te stesso.
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
Da questi due comandamenti dipendono tutta la legge ed i profeti.
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
Or essendo i Farisei raunati, Gesù li interrogò dicendo:
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David, » svara dei.
Che vi par egli del Cristo? di chi è egli figliuolo? Essi gli risposero: Di Davide.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
Ed egli a loro: Come dunque Davide, parlando per lo Spirito, lo chiama Signore, dicendo:
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
Il Signore ha detto al mio Signore: Siedi alla mia destra finché io abbia posto i tuoi nemici sotto i tuoi piedi?
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
Se dunque Davide lo chiama Signore, com’è egli suo figliuolo?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
E nessuno potea replicargli parola; e da quel giorno nessuno ardì più interrogarlo.
