< Matteus 21 >

1 Då dei var komne til Betfage, til Oljeberget, og ikkje hadde langt att til Jerusalem, då sende Jesus tvo læresveinar i veg og sagde til deim:
اَنَنْتَرَں تیشُ یِرُوشالَمْنَگَرَسْیَ سَمِیپَویرْتِّنو جَیتُنَنامَکَدھَرادھَرَسْیَ سَمِیپَسْتھْتِں بَیتْپھَگِگْرامَمْ آگَتیشُ، یِیشُح شِشْیَدْوَیَں پْریشَیَنْ جَگادَ،
2 «Gakk inn i den grendi som ligg beint framfor dykk! Der finn de straks ei asna som stend bundi, og ein fole attmed henne; dei skal de løysa og leida hit til meg.
یُواں سَمُّکھَسْتھَگْرامَں گَتْوا بَدّھاں یاں سَوَتْساں گَرْدَّبھِیں ہَٹھاتْ پْراپْسْیَتھَح، تاں موچَیِتْوا مَدَنْتِکَمْ آنَیَتَں۔
3 Og er det nokon som talar til dykk, so seg: «Herren treng um deim; » då sender han deim hit med ein gong.»
تَتْرَ یَدِ کَشْچِتْ کِنْچِدْ وَکْشْیَتِ، تَرْہِ وَدِشْیَتھَح، ایتَسْیاں پْرَبھوح پْرَیوجَنَماسْتے، تینَ سَ تَتْکْشَناتْ پْرَہیشْیَتِ۔
4 Dette hende av di det laut sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer:
سِییونَح کَنْیَکاں یُویَں بھاشَدھْوَمِتِ بھارَتِیں۔ پَشْیَ تے نَمْرَشِیلَح سَنْ نرِپَ آرُہْیَ گَرْدَبھِیں۔ اَرْتھادارُہْیَ تَدْوَتْسَمایاسْیَتِ تْوَدَنْتِکَں۔
5 «Seg til Sions dotter: Sjå, her kjem din konge til deg. Mjuk i åndi rid han på eit asen, folen åt eit klyvdyr.»
بھَوِشْیَدْوادِنوکْتَں وَچَنَمِدَں تَدا سَپھَلَمَبھُوتْ۔
6 Læresveinarne gjekk og gjorde som Jesus hadde sagt.
اَنَنْتَرَں تَو شْشْیِ یِیشو رْیَتھانِدیشَں تَں گْرامَں گَتْوا
7 Dei henta asna og folen, og lagde kjolarne sine på deim, og so sette han seg uppå.
گَرْدَبھِیں تَدْوَتْسَنْچَ سَمانِیتَوَنْتَو، پَشْچاتْ تَدُپَرِ سْوِییَوَسَنانِی پاتَیِتْوا تَماروہَیاماسَتُح۔
8 Og størsteparten av folket breidde klædi sine på vegen; andre braut kvister av trei og strådde på vegen.
تَتو بَہَوو لوکا نِجَوَسَنانِ پَتھِ پْرَسارَیِتُماریبھِرے، کَتِپَیا جَناشْچَ پادَپَپَرْنادِکَں چھِتْوا پَتھِ وِسْتارَیاماسُح۔
9 Og folkehoparne som gjekk fyre og fylgde etter, ropa: «Hosianna Davids son! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
اَگْرَگامِنَح پَشْچادْگامِنَشْچَ مَنُجا اُچَّیرْجَیَ جَیَ دایُودَح سَنْتانیتِ جَگَدُح پَرَمیشْوَرَسْیَ نامْنا یَ آیاتِ سَ دھَنْیَح، سَرْوّوپَرِسْتھَسْوَرْگیپِ جَیَتِ۔
10 Då han so drog inn i Jerusalem, vart det eit heilt oppstyr i byen; dei spurde: «Kven er dette?»
اِتّھَں تَسْمِنْ یِرُوشالَمَں پْرَوِشْٹے کویَمِتِ کَتھَناتْ کرِتْسْنَں نَگَرَں چَنْچَلَمَبھَوَتْ۔
11 Og folkehoparne svara: «Det er profeten, Jesus frå Nasaret i Galilæa.»
تَتْرَ لوکوح کَتھَیاماسُح، ایشَ گالِیلْپْرَدیشِییَ-ناسَرَتِییَ-بھَوِشْیَدْوادِی یِیشُح۔
12 So gjekk Jesus inn i Guds tempel og dreiv ut alle som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
اَنَنْتَرَں یِیشُرِیشْوَرَسْیَ مَنْدِرَں پْرَوِشْیَ تَنْمَدھْیاتْ کْرَیَوِکْرَیِنو وَہِشْچَکارَ؛ وَنِجاں مُدْراسَنانِی کَپوتَوِکْرَیِنانْچَسَنانِی چَ نْیُوْجَیاماسَ۔
13 og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus, » men de gjer det til eit røvarbol.»
اَپَرَں تانُواچَ، ایشا لِپِراسْتے، "مَمَ گرِہَں پْرارْتھَناگرِہَمِتِ وِکھْیاسْیَتِ"، کِنْتُ یُویَں تَدْ دَسْیُوناں گَہْوَرَں کرِتَوَنْتَح۔
14 I templet kom det blinde og halte til honom, og han gjorde deim gode att.
تَدَنَنْتَرَمْ اَنْدھَکھَنْچَلوکاسْتَسْیَ سَمِیپَماگَتاح، سَ تانْ نِرامَیانْ کرِتَوانْ۔
15 Men då dei øvste prestarne og dei skriftlærde såg underi han gjorde, og høyrde borni som ropa i templet: «Hosianna Davids son!» so vart dei arge og sagde til honom:
یَدا پْرَدھانَیاجَکا اَدھْیاپَکاشْچَ تینَ کرِتانْییتانِ چِتْرَکَرْمّانِ دَدرِشُح، جَیَ جَیَ دایُودَح سَنْتانَ، مَنْدِرے بالَکانامْ ایتادرِشَمْ اُچَّدھْوَنِں شُشْرُوُشْچَ، تَدا مَہاکْرُدّھا بَبھُووَح،
16 «Høyrer du kva desse segjer?» «Ja!» svara han. «Hev de aldri lese: «Av småsveins mål og sogbarns låt hev du ein lovsong laga deg?»»
تَں پَپْرَچّھُشْچَ، اِمے یَدْ وَدَنْتِ، تَتْ کِں تْوَں شرِنوشِ؟ تَتو یِیشُسْتانْ اَووچَتْ، سَتْیَمْ؛ سْتَنْیَپایِشِشُونانْچَ بالَکانانْچَ وَکْتْرَتَح۔ سْوَکِییَں مَہِمانَں تْوَں سَںپْرَکاشَیَسِ سْوَیَں۔ ایتَدْواکْیَں یُویَں کِں ناپَٹھَتَ؟
17 So gjekk han frå deim og ut or byen, til Betania, og var der med natti.
تَتَسْتانْ وِہایَ سَ نَگَرادْ بَیتھَنِیاگْرامَں گَتْوا تَتْرَ رَجَنِیں یاپَیاماسَ۔
18 Då han gjekk inn til byen att um morgonen, vart han svolten.
اَنَنْتَرَں پْرَبھاتے سَتِ یِیشُح پُنَرَپِ نَگَرَماگَچّھَنْ کْشُدھارْتّو بَبھُووَ۔
19 Då fekk han sjå eit einsleg fiketre attmed vegen. Han gjekk der burt, men fann’kje anna på treet enn lauv. Då sagde han til det: «Aldri i verdi skal det koma frukt på deg meir.» Og straks turka fiketreet. (aiōn g165)
تَتو مارْگَپارْشْوَ اُڈُمْبَرَورِکْشَمیکَں وِلوکْیَ تَتْسَمِیپَں گَتْوا پَتْرانِ وِنا کِمَپِ نَ پْراپْیَ تَں پادَپَں پْروواچَ، اَدْیارَبھْیَ کَداپِ تْوَیِ پھَلَں نَ بھَوَتُ؛ تینَ تَتْکْشَناتْ سَ اُڈُمْبَرَماہِیرُہَح شُشْکَتاں گَتَح۔ (aiōn g165)
20 Då læresveinarne såg det, undra dei seg og sagde: «Korleis kunde det hava seg at fiketreet turka so brått?»
تَدْ درِشْٹْوا شِشْیا آشْچَرْیَّں وِجْنایَ کَتھَیاماسُح، آح، اُڈُمْوَرَپادَپوتِتُورْنَں شُشْکوبھَوَتْ۔
21 Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Dersom de trur og ikkje tvilar, so skal de gjera større ting enn det med fiketreet, ja, um de so segjer til dette fjellet: «Lyft deg upp og kasta deg ut i havet!» so skal det verta so.
تَتو یِیشُسْتانُواچَ، یُشْمانَہَں سَتْیَں وَدامِ، یَدِ یُویَمَسَنْدِگْدھاح پْرَتِیتھَ، تَرْہِ یُویَمَپِ کیوَلوڈُمْوَرَپادَپَں پْرَتِیتّھَں کَرْتُّں شَکْشْیَتھَ، تَنَّ، تْوَں چَلِتْوا ساگَرے پَتیتِ واکْیَں یُشْمابھِرَسْمِنَ شَیلے پْروکْتیپِ تَدَیوَ تَدْ گھَٹِشْیَتے۔
22 Og alt de bed um, skal de få, so sant de trur.»
تَتھا وِشْوَسْیَ پْرارْتھْیَ یُشْمابھِ رْیَدْ یاچِشْیَتے، تَدیوَ پْراپْسْیَتے۔
23 So gjekk han inn i templet, og med han lærde folket, kom dei øvste prestarne og styresmennerne for lyden burt til honom og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, og kven gav deg den retten?»
اَنَنْتَرَں مَنْدِرَں پْرَوِشْیوپَدیشَنَسَمَیے تَتْسَمِیپَں پْرَدھانَیاجَکاح پْراچِینَلوکاشْچاگَتْیَ پَپْرَچّھُح، تْوَیا کینَ سامَرْتھْیَنَیتانِ کَرْمّانِ کْرِیَنْتے؟ کینَ وا تُبھْیَمیتانِ سامَرْتھْیانِ دَتّانِ؟
24 «No vil eg og spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus; «svarar de meg på det, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
تَتو یِیشُح پْرَتْیَوَدَتْ، اَہَمَپِ یُشْمانْ واچَمیکاں پرِچّھامِ، یَدِ یُویَں تَدُتَّرَں داتُں شَکْشْیَتھَ، تَدا کینَ سامَرْتھْیینَ کَرْمّانْییتانِ کَرومِ، تَدَہَں یُشْمانْ وَکْشْیامِ۔
25 Kvar var dåpen åt Johannes ifrå - frå himmelen eller frå menneskje?» Då sagde dei seg imillom: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
یوہَنو مَجَّنَں کَسْیاجْنَیابھَوَتْ؟ کِمِیشْوَرَسْیَ مَنُشْیَسْیَ وا؟ تَتَسْتے پَرَسْپَرَں وِوِچْیَ کَتھَیاماسُح، یَدِیشْوَرَسْییتِ وَدامَسْتَرْہِ یُویَں تَں کُتو نَ پْرَتْیَیتَ؟ واچَمیتاں وَکْشْیَتِ۔
26 Og svarar me: «Frå menneskje, » då må me ræddast folket; for alle held Johannes for ein profet.»
مَنُشْیَسْییتِ وَکْتُمَپِ لوکیبھْیو بِبھِیمَح، یَتَح سَرْوَّیرَپِ یوہَنْ بھَوِشْیَدْوادِیتِ جْنایَتے۔
27 So svara dei: «Det veit me ikkje.» «Då vil ikkje eg heller segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette, » svara Jesus.
تَسْماتْ تے یِیشُں پْرَتْیَوَدَنْ، تَدْ وَیَں نَ وِدْمَح۔ تَدا سَ تانُکْتَوانْ، تَرْہِ کینَ سامَرَتھْیینَ کَرْمّانْییتانْیَہَں کَرومِ، تَدَپْیَہَں یُشْمانْ نَ وَکْشْیامِ۔
28 «Men kva meiner de um det: Det var ein mann som hadde tvo søner. Han kom til den eine og sagde: «Gakk burt i vingarden, og arbeid der i dag, son min!»
کَسْیَچِجَّنَسْیَ دْوَو سُتاواسْتاں سَ ایکَسْیَ سُتَسْیَ سَمِیپَں گَتْوا جَگادَ، ہے سُتَ، تْوَمَدْیَ مَمَ دْراکْشاکْشیتْرے کَرْمَّ کَرْتُں وْرَجَ۔
29 «Nei, eg vil ikkje, » svara han, men sidan angra han på det og gjekk.
تَتَح سَ اُکْتَوانْ، نَ یاسْیامِ، کِنْتُ شیشےنُتَپْیَ جَگامَ۔
30 So kom faren til den andre, og sagde det same med honom. «Ja, herre, det skal eg, » svara han, men han gjekk ikkje.
اَنَنْتَرَں سونْیَسُتَسْیَ سَمِیپَں گَتْوا تَتھَیوَ کَتھْتِوانْ؛ تَتَح سَ پْرَتْیُواچَ، مَہیچّھَ یامِ، کِنْتُ نَ گَتَح۔
31 Kven av dei tvo gjorde no det faren vilde?» «Den fyrste, » svara dei. Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for sant: Tollmenner og skjøkjor kjem fyrr inn i Gudsrike enn de.
ایتَیوح پُتْرَیو رْمَدھْیے پِتُرَبھِمَتَں کینَ پالِتَں؟ یُشْمابھِح کِں بُدھْیَتے؟ تَتَسْتے پْرَتْیُوچُح، پْرَتھَمینَ پُتْرینَ۔ تَدانِیں یِیشُسْتانُواچَ، اَہَں یُشْمانْ تَتھْیَں وَدامِ، چَنْڈالا گَنِکاشْچَ یُشْماکَمَگْرَتَ اِیشْوَرَسْیَ راجْیَں پْرَوِشَنْتِ۔
32 For Johannes kom til dykk på rettferdsvegen, men de trudde honom ikkje. Tollmennerne og skjøkjorne dei trudde honom; men endå de såg det, kom de ikkje på andre tankar, og trudde honom ikkje då heller.
یَتو یُشْماکَں سَمِیپَں یوہَنِ دھَرْمَّپَتھیناگَتے یُویَں تَں نَ پْرَتِیتھَ، کِنْتُ چَنْڈالا گَنِکاشْچَ تَں پْرَتْیایَنْ، تَدْ وِلوکْیاپِ یُویَں پْرَتْییتُں ناکھِدْیَدھْوَں۔
33 Høyr no ei onnor likning: Det var ein gong ein husbonde, som laga ein vingard, og sette gjerde kringum, og stelte til ei vinpersa, og bygde eit tårn; so leigde han hagen burt til brukarar og for ut or landet.
اَپَرَمیکَں درِشْٹانْتَں شرِنُتَ، کَشْچِدْ گرِہَسْتھَح کْشیتْرے دْراکْشالَتا روپَیِتْوا تَچَّتُرْدِکْشُ وارَنِیں وِدھایَ تَنْمَدھْیے دْراکْشایَنْتْرَں سْتھاپِتَوانْ، مانْچَنْچَ نِرْمِّتَوانْ، تَتَح کرِشَکیشُ تَتْ کْشیتْرَں سَمَرْپْیَ سْوَیَں دُورَدیشَں جَگامَ۔
34 Då det no leid til at dei skulde hausta av hagen, sende han sveinarne sine til brukarane etter avlingi han skulde hava.
تَدَنَنْتَرَں پھَلَسَمَیَ اُپَسْتھِتے سَ پھَلانِ پْراپْتُں کرِشِیوَلاناں سَمِیپَں نِجَداسانْ پْریشَیاماسَ۔
35 Men brukarane greip sveinarne hans: ein skamslo dei, og ein drap dei, og ein steina dei.
کِنْتُ کرِشِیوَلاسْتَسْیَ تانْ داسییانْ دھرِتْوا کَنْچَنَ پْرَہرِتَوَنْتَح، کَنْچَنَ پاشانَیراہَتَوَنْتَح، کَنْچَنَ چَ ہَتَوَنْتَح۔
36 So sende han andre sveinar, fleire enn fyrste gongen; men dei gjorde like eins med deim.
پُنَرَپِ سَ پْرَبھُح پْرَتھَمَتودھِکَداسییانْ پْریشَیاماسَ، کِنْتُ تے تانْ پْرَتْیَپِ تَتھَیوَ چَکْرُح۔
37 Sist so sende han son sin til deim og sagde: «Dei hev no vel age for son min!»
اَنَنْتَرَں مَمَ سُتے گَتے تَں سَمادَرِشْیَنْتے، اِتْیُکْتْوا شیشے سَ نِجَسُتَں تیشاں سَنِّدھِں پْریشَیاماسَ۔
38 Men då brukarane såg sonen, sagde dei seg imillom: «Sjå der er ervingen! Kom, lat oss slå honom i hel og eigna til oss arven hans!»
کِنْتُ تے کرِشِیوَلاح سُتَں وِیکْشْیَ پَرَسْپَرَمْ اِتِ مَنْتْرَیِتُمْ آریبھِرے، اَیَمُتَّرادھِکارِی وَیَمینَں نِہَتْیاسْیادھِکارَں سْوَوَشِیکَرِشْیامَح۔
39 So tok dei honom og støytte honom ut or vingarden og slo honom i hel.
پَشْچاتْ تے تَں دھرِتْوا دْراکْشاکْشیتْرادْ بَہِح پاتَیِتْوابَدھِشُح۔
40 Når no vingardseigaren kjem, kva skal han då gjera med desse brukarane?»
یَدا سَ دْراکْشاکْشیتْرَپَتِراگَمِشْیَتِ، تَدا تانْ کرِشِیوَلانْ کِں کَرِشْیَتِ؟
41 «Med vondt skal han løna desse vonde mennerne, » svara dei; «han skal gjera ende på deim, og vingarden skal han leiga burt til andre brukarar, som gjev han avlingi i rette tid.»
تَتَسْتے پْرَتْیَوَدَنْ، تانْ کَلُشِنو دارُنَیاتَنابھِراہَنِشْیَتِ، یے چَ سَمَیانُکْرَماتْ پھَلانِ داسْیَنْتِ، تادرِشیشُ کرِشِیوَلیشُ کْشیتْرَں سَمَرْپَیِشْیَتِ۔
42 Då sagde Jesus til dei: «Hev de aldri lese i skrifterne: «Den steinen som byggjarane vanda, den var det som vart hyrnestein; D’er Herren sjølv som so hev gjort det; for oss er det eit under stort?»
تَدا یِیشُنا تے گَدِتاح، گْرَہَنَں نَ کرِتَں یَسْیَ پاشانَسْیَ نِچایَکَیح۔ پْرَدھانَپْرَسْتَرَح کونے سَایوَ سَںبھَوِشْیَتِ۔ ایتَتْ پَریشِتُح کَرْمّاسْمَدرِشْٹاوَدْبھُتَں بھَویتْ۔ دھَرْمَّگْرَنْتھے لِکھِتَمیتَدْوَچَنَں یُشْمابھِح کِں ناپاٹھِ؟
43 Difor segjer eg dykk at Gudsriket skal takast ifrå dykk og gjevast til eit folk som ber dei frukterne som høyrer til der.
تَسْمادَہَں یُشْمانْ وَدامِ، یُشْمَتَّ اِیشْوَرِییَراجْیَمَپَنِییَ پھَلوتْپادَیِتْرَنْیَجاتَیے دایِشْیَتے۔
44 Og den som fell på steinen, han skal slå seg sund, men den som steinen fell på, skal han smuldra til dust.»
یو جَنَ ایتَتْپاشانوپَرِ پَتِشْیَتِ، تَں سَ بھَںکْشْیَتے، کِنْتْوَیَں پاشانو یَسْیوپَرِ پَتِشْیَتِ، تَں سَ دھُولِوَتْ چُورْنِیکَرِشْیَتِ۔
45 Då dei øvste prestarne og farisæarane høyrde likningarne hans, skyna dei at det var deim han tala um.
تَدانِیں پْرادھَنَیاجَکاح پھِرُوشِنَشْچَ تَسْییماں درِشْٹانْتَکَتھاں شْرُتْوا سوسْمانُدِّشْیَ کَتھِتَوانْ، اِتِ وِجْنایَ تَں دھَرْتُّں چیشْٹِتَوَنْتَح؛
46 Og dei tenkte på å gripa honom, men torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
کِنْتُ لوکیبھْیو بِبھْیُح، یَتو لوکَیح سَ بھَوِشْیَدْوادِیتْیَجْنایِ۔

< Matteus 21 >